Hurtigruten taper i EFTA
Hurtigruteskipet Richard With på vei sydover i Vesterålen. En kontrakt mellom staten og Hurtigruten utgjør ulovlig statsstøtte, fastslår EFTA-domstolen i en dom avsagt mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix. Les mer Lukk
Utgangspunktet for EFTA-dommen er en tilleggsavtale som ble inngått mellom staten og Hurtigruten i 2008 etter at det ble klart at Hurtigruten var i økonomiske problemer.
EØS-avtalens tilsynsorgan ESA vedtok i fjor at avtalen innebar ulovlig statsstøtte, og EFTA-domstolen har nå avgjort at dette vedtaket blir stående.
– Vi er selvsagt skuffet over EFTA-domstolens avgjørelse, sier Hurtigrutens kommunikasjonssjef Ragnar Norum til NTB.
Men det er fortsatt ikke avgjort hvor mye Hurtigruten må tilbakebetale til staten, påpeker han.
Økt støtte
Avtalen fra 2008 innebar at Hurtigruten fikk tilbakebetalt en stor del av NOx-utgiften for 2007 og dens bidrag til NOx-fondet fra 2008 og framover.
Les også: Staten tar Hurtigruten til EFTA-domstolen
Samtidig fikk Hurtigruten en generell godtgjørelse på 66 millioner kroner for 2008 og framover, og i tillegg fikk selskapet tillatelse til å ta ett av elleve skip ut av drift i vintersesongen uten reduksjon i godtgjørelsene fra staten.
Tilleggsavtalen med staten hadde en samlet ramme på 405 millioner kroner, ifølge Norum. Men bare deler av dette er blitt utbetalt av staten, og forhandlingene pågår fortsatt om hvor mye Hurtigruten må tilbakebetale.
– Det vil bli en ny runde om beløpets størrelse. Saken kan få økonomiske konsekvenser for oss, men de vil likevel bli begrensede i forhold til den totale størrelsen på avtalen med staten, sier Norum.
Etter det NTB erfarer, vil det trolig bli snakk om tilbakebetaling av noen titalls millioner kroner.
Mangelfulle regnskap
Både Hurtigruten og staten anket ESAs vedtak til EFTA-domstolen, men domstolen fastslår nå at vedtaket er gyldig. Det er ESA tilfreds med, ifølge informasjonssjef Trygve Mellvang-Berg.
– Det er nå Norges ansvar å kreve inn den ulovlige statsstøtten, og vi vil følge med på at det skjer, sier Mellvang-Berg til NTB.
I sitt vedtak i saken rettet ESA krass kritikk mot Hurtigruten for mangelfull regnskapsføring.
I regnskapene var det ikke mulig å skille godt nok mellom den godtgjørelsen som Hurtigruten fikk for å utføre transportoppgaver for staten, og inntektene som selskapet fikk fra sin kommersielle virksomhet, ifølge ESA.
Regnskapsproblemene er imidlertid løst i en ny avtale mellom Hurtigruten og staten som trådte i kraft ved nyttår, hevder Norum. – Den nye avtalen gir oss samtidig bedre betalt for tjenestene vi utfører for staten, så vårt økonomisk utgangspunkt er bedre enn noen gang, sier han.
Les også:
Hurtigruta må betale tilbake millioner
ESA åpner gransking av støtte til Hurtigruten
Stortinget bekymret for hurtigrutas framtid