Obamas rettigheter

Nølte: «Visse grunnleggende rettigheter... som er universelle rettigheter» sa Obama. Her på den Kinetiske mur. Foto: REUTERS/Jason Reed.
Nølte: «Visse grunnleggende rettigheter... som er universelle rettigheter» sa Obama. Her på den Kinetiske mur. Foto: REUTERS/Jason Reed.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNobelprisvinner Barack Obama klarte ikke uttale ordet «menneskerettigheter» i Beijing. Men jeg er ikke skuffet. Jeg forventet dette. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Grenseløst

I den nye spalten «Uten grenser» har vi samlet internasjonale spaltister som lever utsatt til. Prosjektet ble dratt i gang av det norske ukemagasinet Ny Tid for første gang i 2006 med bidrag fra den russiske journalisten og Putin-kritikeren Anna Politkovskaja (1958-2006).

Formålet med prosjektet er å la stemmer fra andre deler av verden komme til orde i vår hjemlige debatt.

Denne uken skriver Tsering Woeser. Hun er født i Lhasa i Tibet, hvor hun nå nektes innreise. I 2003 skrev hun essaysamlingen Tibetnotater, som ble forbudt i Kina. Hun regnes som en av tibetanernes ledende stemmer og har sittet i husarrest i Beijing.

BEIJING, KINA (ABC Nyheter/Ny Tid): For mange mennesker over hele verden var USA-president Barack Obamas ankomst til Beijing det viktigste som skjedde 17. november i år.

Det internasjonale fokuset hvilte på hans strålende smil og på pokerfjeset til det kinesiske statsoverhodet, president Hu Jintao, mens de talte til klodens viktigste medier. Verden lyttet fremdeles til Obama da han til sist uttalte: «Alle menn og kvinner har visse grunnleggende rettigheter... som er universelle rettigheter. Og alle mennesker, etniske og religiøse minoritetsgrupper skal ha mulighet til å få disse grunnleggende rettigheter innfridd».

Ja, Obama nevnte til og med tibetanernes åndelige leder Dalai Lama, som ifølge Zhu Weiqun, en embetsmann i Den Forente Fronts avdeling i Kinas kommunistparti (CPC), «alltid gjør Kina ulykkelig».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen i forveien, da Obama talte til en nøye utvalgt og spesialutdannet gruppe kinesiske ungdommer av begge kjønn, nevnte han også ytringsfriheten:

«Ytringsfrihet, trosfrihet, informasjonsfrihet og frihet til politisk deltakelse er rettigheter som tilhører alle».

Kunga Tsangyang. Foto: tibet.netKunga Tsangyang. Foto: tibet.net

På eksakt samme tidspunkt, på denne ekstremt kalde vinterdagen, befant noen andre mennesker seg i en tilstand av sjokk over det som da nettopp hadde skjedd med to unge tibetanske forfattere, Kunchok Tsephel (39) og Kunga Tsangyang. De to forfatterne tilhører en minoritetsgruppe hvis stemme ikke blir hørt, og det ble dagen før Obamas ankomst kjent at de var idømt lange fengselsstraffer for deres ytringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tibet er strengt kontrollert, og på grunn av forfatternes ytringer og holdninger har de fått en streng dom. Dermed mistet de alle sine «grunnleggende rettigheter», disse «som alle menn og kvinner eier».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunchok Tsephel. Foto: Tibetpedia.netKunchok Tsephel. Foto: Tibetpedia.net

Noen få utenlandske journalister har stilt meg spørsmål som: «Hva synes du om Obamas besøk i Kina? Har han innfridd dine forventninger?»

I svarene mine har jeg alltid måttet innrømme at jeg var forberedt på det som, etter mitt syn, allerede har skjedd. Da USA utenriksminister Hillary Clinton i fjor besøkte Kina, unngikk hun konsekvent spørsmål vedrørende menneskerettigheter. På tross av at både Clinton og Obama hevder at temaet menneskerettigheter har vært årsak til «noe bekymring», synes jeg president Obama, med sin naturlige, upåvirkede oppførsel – som en stjerne som kommer på scenen – la for lite vekt på menneskerettighetene.

Jeg vil likevel ikke si at jeg er meget skuffet over dette. Jeg er i stand til å se alt dette med en viss grad av likegyldighet, fordi jeg forventet en slik situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studentene som fikk høre Obama tale om ytringsfriheten. Foto:AP Photo/Charles DharapakStudentene som fikk høre Obama tale om ytringsfriheten. Foto:AP Photo/Charles Dharapak

På tross av dette ble jeg likevel beveget da den amerikanske presidenten, ansikt til ansikt med Hu Jintao, statsoverhodet i verdens største totalitære system, uttalte at «alle menn og kvinner har visse grunnleggende rettigheter».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det jeg imidlertid ikke kan begripe er hvorfor han ikke var i stand til å tydeliggjøre hva disse «visse grunnleggende rettigheter» egentlig går ut på.

Kanskje president Obama er mer poetisk anlagt, kanskje han behøver å ta i bruk et forskjønnet og indirekte språk for å kunne referere til menneskerettighetene.

Kanskje han føler at hvis han uten omsvøp uttalte de to ordene, ville han høres plump ut?

Under fjorårets «Tibet-hendelse» (de tibetanske protestene i Lhasa fra 10. mars 2008, oversetter anm.) var de selv vitne til hvordan deres landsmenn i hjembyen målbevisst gikk ut i gatene og uttrykte sin motstand mot regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to forfatterne avslørte sine ambisjoner og diskuterte temaet på internett. Dette skulle bli årsaken til at de helt uventet ble anklaget for å være kriminelle, for å sette «statens sikkerhet» på spill, og for å avsløre «statshemmeligheter».

Man kan med andre ord si at myndighetenes maktbruk for å undertrykke opprørsk oppførsel, hos de opposisjonelle massene, tilhører den kategorien av «statshemmeligheter» som ofte blir praktisert, men som aldri blir snakket om.

Den som våger å avsløre hemmeligheten, vil bli sett på som en fiende av staten og bli konfrontert med en hard og nådeløs straff.

Kunchok Tsephel ble arrestert den 26. februar i år. Han ble av de lokale myndigheter 12. november dømt til 15 års fengsel for å ha drevet et kulturelt internettbibliotek. Kunga Tsayang ble arrestert 17. mars i år og ble, av de lokale myndighetene, samme dag dømt til 5 års fengsel for blogging.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Innen dommen ble vedtatt, visste ingen av familiemedlemmene til de siktede noe om hvor de befant seg. En slik situasjon er faktisk svært vanlige i Tibet. Mange familier vet ikke om slektningene deres er blitt arrestert, eller om de har opplevd mye verre ulykker, og de vet ikke engang hvor de skal gå og se etter dem.

Loven har i praksis blitt til verdiløse papirlapper, og utfallet av disse «svart boks»-operasjonene kan neppe kalles upartisk (et «svart boks»-system er der man har en veldefinert forståelse av det som går inn og ut av systemet, men ingen anelse om hva som foregår inni boksen (oversetter anm.).

Det som virkelig bekymrer folk, er at ut fra de kjente tilfellene å dømme, vil det trolig i nær framtid bli flere og flere tibetanere som står overfor, eller som allerede er blitt møtt med, lange fengselsstraffer. Dette blir antagelig tilfelle på grunn av manglende upartiskhet og på grunn av det lukkede rettsvesenet. Det betyr også at det vil bli flere og flere tibetanere som allerede har mistet det president Obama kaller «visse grunnleggende rettigheter, som alle menn og kvinner eier».

For å være ærlig: Det er allerede svært vanskelig for oss å tro at disse verdenslederne, som ikke er i stand til å uttale ordet «menneskerettigheter», vil stå opp for et stabilt humanitært ståsted.


Les spaltene på engelsk eller originalspråket: nytid.no/en

Les tidligere kommentarer i serien Uten grenser: