– Sjokolade- og sukkeravgiften bryter med EØS-avtalen

AVGIFTSSTRID: – Det voldsomme hoppet i sukker- og sjokoladeavgiften som H, Frp, Venstre og KrF ble enige om 22. november, er ulovlig etter EUs statsstøtteregler, sier fagsjef for handelspolitikk og myndighetskontakt i Orkla, Trond Aanerud. Les mer Lukk

Samarbeidspartiene på Stortinget skaffet seg 2 milliarder kroner i tolvte time ved å øke sukker- og sjokoladeavgiften. Orkla mener det strider mot EØS-avtalens statsstøtteregler.

Men hvordan i all verden kan økte avgifter anklages for å være ulovlig statsstøtte?

Spørsmålet går til Trond Aanerud, som er fagsjef for handelspolitikk og myndighetskontakt i Orkla, et konsern med 100 fabrikker i 22 land og tungt inne i godteri- og brusbransjen.

– Vi mener sukkeravgiftsøkningen er EØS-relevant. Den innebærer at veldig like produkter får ulik avgift, og vi mener da at det innebærer ulovlig statsstøtte til de varene som får lavere avgift. Dermed må innføringen av den nye avgiften notifiseres til og godkjennes av ESA, før den gjennomføres, sier Aanerud.

ESA er overvåkingsorganet i Brussel som passer på at Norge som følge av EØS-avtalen følger EUs lover. I EU er statsstøtte i utgangspunktet forbudt, med visse, definerte unntak.

Stridens kjerne er altså at regjeringen 22. november ble enige med Venstre og KrF om å øke avgiften på sjokolade, godteri, brus og vann med smak fra 20,19 til 36,92 kroner per kilo. Men vel og merke bare på noen varer - med og uten sukker.

Andre sukkerholdige varer slapp avgiftsøkning.

Les også: Sukker-sjokkert Vedum ble irettesatt i spørretimen

Finansdepartementet holder på sitt

Aanerud regner med at det blir aktuelt å klage til ESA dersom regjeringen og støttepartiene ikke trekker tilbake dette avgiftshoppet på hele 81 prosent. Spørsmålet vil bli behandlet av styret i NHO Mat og Drikke.

Det kan bli aktuelt:

Nå får ABC Nyheter avklart at myndighetene holder på sitt.

– Finansdepartementet har vurdert det slik at sjokolade- og sukkervareavgiften ikke er statsstøtte. I budsjettenigheten i Stortinget er det heller ikke snakk om å endre avgiftens virkeområde. Derfor kunne avgiftsøkningen i budsjettenigheten ikke anses å stride med EØS-avtalen, skriver departementets kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen på spørsmål fra ABC Nyheter.

– Departementets vurdering er fortsatt at endringen i budsjettenigheten ikke er å anse som statsstøtte, presiserer hun.

– EØS disiplinerer politikerne

På NHOs konferanse om EUs indre marked mandag utfordret Orklas Trond Aanerud statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet på spørsmålet om den brå avgiftsøkningen er i tråd med statsstøttereglene i EU.

– Det blir ofte debatt om politiske vedtak er i tråd med EØS-avtalen. Veldig ofte viser det seg at staten har rett, svarte statssekretæren.

– Det er nettopp det som er viktig for oss, at EØS er med på å disiplinere politikerne, bemerket Tore Myhre i NHOs internasjonale avdeling.

Trond Aanerud på sin side kan vise til en juridisk utredning Orkla har fått fra advokat Olav Kolstad i advokatfirmaet Schjødt.

«EØS-avtalens artikkel 61 forbyr statsstøtte som, ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, vrir eller truer med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS.», skriver han.

– Et nytt avgiftssystem

Notatet påpeker at avgiften legges på utvalgte varenumre, men ikke på andre. Dermed oppstår det tilfeldige økonomiske fordeler på enkelte varer.

Slik har det vært fram til nå også, i et avgiftsregime som var på plass før EØS-avtalen ble inngått.

– Siden de avgiftene fram til nå bare har blitt inflasjonsjustert, har ikke ESA grepet inn. Men når man øker avgiften med over 80 prosent, er det en så kraftig endring at det må betraktes som et nytt avgiftssystem. Og da må det godkjennes av ESA, sier Trond Aanerud til ABC Nyheter.