Statssekretær i Helsedepartementet: – Det Liv (98) har opplevd, skal ikke skje

ABC Nyheter skrev mandag om Liv Rasten (98) som i begynnelsen av november ble transportert fra Sykehuset Østfold til en korttidsinstitusjon i hjembyen Fredrikstad etter klokka 23.00.

– Det var veldig slitsomt. Jeg er tross alt 98 og et halvt år. Det var tøft, sa Liv Rasten til ABC Nyheter.

Da dette skjedde hadde hun vært inn og ut av hjemmet, sykehuset og ulike institusjoner 12 ganger på 3 måneder. Livs datter, Anne Rasten, beskriver det som at moren hennes har blitt sendt rundt som en pakke. Sykehuset Østfold og Fredrikstad kommune har beklaget.

Les hele saken:98-åring transportert fra sykehuset på natten: – Respektløs behandling

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, mener saker som dette er sjokkerende.

– Dette er en uverdig behandling av både den eldre pasienten og av pårørende. Så mange forflytninger burde være unødvendig, sier hun til ABC Nyheter.

Helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, mener saken viser hvordan regjeringen har sviktet helsevesenet og den eldre pasients helsetilbud.

– Fagligheten i helsetjenesten har forvitret, og den verdibaserte styringen er forsvunnet. Nå er det pengene som rår, og alle skylder på alle, sier hun og fortsetter:

– Jeg har som pårørende, selv opplevd det som blir beskrevet, og det er ulidelig og ikke norsk helsetjeneste verdig at det har blitt slik. Det er ingen grunn i verden til at det skal være slik, med et så velutviklet helsevesen, som kan gi den beste behandling på de fleste felt. Men så svikter vi på det mest banale, sier hun.

Her er det ikke snakk om å ta i bruk kostbare nye metoder, men å levere på de helt enkle tingene, understreker Sp-politikeren.

– Dette er opplagte, banale ting som å sørge for at pasientene får transport når de trenger det, at de ikke blir transportert på uverdige tidspunkt og at de slipper å flyttes på, gang på gang. Dette er en av de største utfordringene for helsetjenesten nå fremover.

– Pasientgruppen blir sendt rundt som pakkepost

Toppe mener det er et paradoks at regjeringen snakker om pasientens helsetjeneste:

– Det kan umulig gjelde for denne gamle, syke pasientgruppen som blir sendt rundt som pakkepost, mellom alt og ingenting. De har lite eller ingenting de skulle ha sagt når det kommer til om de skal skrives ut, når det skal skje eller hva slags tilbud de skrives ut til. Pasienter og pårørendes stemme må blir mer vektlagt.

– Man behandler ikke bare en diagnose eller flere sammensatte diagnoser, men et helt menneske og deres familie. Det har så store konsekvenser, og selv om det er riktig diagnose og riktig behandling, kan det bli feil om man ikke behandler hele pasienten.

– Samhandlingsreformen har kommet ut av kurs

Samhandlingsreformen som ble implementert i 2012, skulle bidra til bedre samarbeid mellom kommunene og sykehusene. Et av målene med reformen var at sykehusene skulle behandle flere, og at pasientene skulle raskere tilbake til kommunene.

Kjerkol viser til en rapport fra Riksrevisjonen fra 2015, som hun mener ga klar beskjed til helseminister Bent Høie (H) om at oppfølgingen av samhandlingsreformen sto til stryk.

– Reformen ga en retning, men uten at Høie har tatt sitt politiske ansvar har det endt opp med å komme ut av kurs. Resultatet er ansvarspulverisering, sier Ap-politikeren.

Hun forklarer at Arbeiderpartiet vil kalle inn statsråden til Stortinget, for å høre hva regjeringen faktisk har gjort for å følge opp riksrevisjonens kritikk fra 2015.

Helsedepartementet: – Det Liv har opplevd, skal ikke skje

– Det Liv har opplevd, skal ikke skje. Ingen skal måtte oppleve noe som dette. Det er særlig viktig for eldre, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en e-post til ABC Nyheter.

– At utskrivninger skjer sent på kvelden mot pasientens vilje, eller om natten, viser at vi ikke har lyktes med å skape de helhetlige og sammenhengende tjenestene som særlig de sårbare pasientgruppene trenger. Det er ofte i overgangene mellom sykehus og de kommunale tjenestene det svikter. Dette tar vi tak i, fortsetter hun.

Erlandsen viser til at det skal opprettes 19 helsefellesskap over hele landet, som skal bidra til at skal samhandlingen mellom sykehus og kommuner blir bedre.

Les mer:Høie vektlegger samarbeid i ny sykehusplan

– Kommunene og sykehusene får et felles ansvar for pasientene, og kan ikke lenger peke på hverandre og si «dette er ikke mitt bord». Med helsefellesskapene tar vi samhandling ett steg videre. Vi vil sørge for at kommunene og sykehusene samarbeider tettere og mer planmessig om pasientens behov for å unngå situasjoner som den Liv har opplevd. Samhandling er et sentralt tema i den nye helse- og sykehusplanen.

– «Møteromsreform» lengst mulig unna pasienten

Ingvild Kjerkol, i Ap mener ikke de nye helsefellesskapene er riktig medisin:

– En «møteromsreform» lengst mulig unna pasienten, tror ikke vi er det helsetjenesten trenger nå. Det er allerede i dag etablerte samarbeidsorganer mellom toppledelsen i helseforetakene og kommunene, som de er de pliktige til å bruke for å planlegge for samhandling, sier Ap-politikeren.

– Det vi ser er behov for bedre samhandling rundt pasienten mellom fagfolk som har det nære ansvaret for å gi helsetjenester. Vi trenger lovendringer og penger

som smører den formen for samhandling. Det ser vi ikke spor av i nasjonal helse- og sykehusplan.

Kjerkol mener at det å ligge en natt eller to lenger på sykehus vil være det som skal til for mange pasienter. Og at det derfor er behov for flere såkalte intermediære sengeplasser, for dem som er for friske for sykehus, men ikke friske nok til å sendes hjem.

– Da vi hadde helseministeren og rullet ut samhandlingsreformen var vi opptatt av å bygge opp lokalmedisinske senter i by og bygd, med intermediære senger.

– Den typen verktøy har stoppet helt opp med denne regjeringen. Høie holder de samme innleggene som han holdt i opposisjon i 2010, mot samhandlingsreformen. Det er lite konkret, fortsetter Ap-politikeren.

– Kommunene har ikke fått mulighet til å bygge opp et godt tilbud

Heller ikke Toppe i Senterpartiet mener de nye helsefellesskapene er veien å gå for å løse problemene med samhandlingsreformen. Også hun viser til at det allerede er lovpålagt med samarbeid mellom helseforetakene og kommunene i dag.

– Man må evaluere hele samhandlingsreformen. Og man må øke sengekapasiteten ved sykehusene. En del av problemstillingen er knyttet til at det er for knappe ressurser, døgnbemanningen er skåret ned, og det rammer spesielt eldre pasienter.

Samtidig som man må stoppe nedbyggingen av døgnplasser på sykehusene, må man følge opp intensjonen fra samhandlingsreformen om at veksten i helsebudsjettet må skje i kommunene, mener Toppe.

– Det er slik at kommunene har fått veldig mye ansvar for syke pasienter som blir tidlig utskrevet fra sykehus, uten at kommunene har fått mulighet til å bygge opp godt tilbud til å ta dem imot. Det fører til at de blir fraktet fra det ene stedet til det andre i kommunen, som ikke har kapasitet til å ta imot dem på ordentlig måte, sier Toppe.

– Eldre pasienter bør få koordinator og individuell plan

I stedet for den nye satsingen på helsefellesskap, mener Toppe man bør begynne med å få det som allerede ligger som lovpålagte tjenester og ordninger til å virke.

– Men intensjonen, at det skal være nye samarbeidsarenaer for at man skal snakke mer om samhandling, støtter vi, sier Sp-politikeren.

Hun viser til at det allerede er nedfelt i lovverket at pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har krav på en koordinator og en individuell plan. Men at dette sjelden brukes når det kommer til eldre pasienter.

– Det gjelder selvfølgelig også de eldre, de har absolutt behov for langvarige, koordinerte helsetjenester.

– Dermed burde man satt seg ned sammen med kommunen og snakket om hvordan det fremtidige helsetilbudet skal være for deg og dine i tiden fremover.

Toppe mener man ved å legge en slik individuell plan og ved å ha en koordinator å forholde seg til, som kan se på samarbeidet mellom sykehus og kommune, vil kunne hindre unødvendige reinnleggelser og forflytninger.

– Dette er lovfestet, men ikke tatt i bruk for vanlige, eldre pasienter når det gjelder de siste årene av livet, der det gjerne er mye sykdom. Dette er en opplagt ting å begynne med, sier Sp-politikeren.