Kommune- og fylkestingsvalget:Da Samholds-Norge gikk på en smell

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er partiledere for kommunevalgets to store tapere.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er partiledere for kommunevalgets to store tapere. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det for liten eller for stor dose Samholds-Norge fra Støre-regjeringens side, som gir høyre-partiene den eventyrlige framgangen? 

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-motstandernes leder og politiske strateg Kristen Nygaard framstilte samfunnskampen i Norge som et valg mellom Samholds-Norge og Markeds-Norge.

Hadde Nygaard levd i dag og våknet til resultatene fra gårsdagens kommune- og fylkestingsvalg, kunne han vanskelig konkludert med annet enn at Markeds-Norge gjorde et kjempebyks fram.

Hvordan kunne det skje? Har Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering vært for hard på labben i gjennomføring av samholds-visjonen, og utløst en rekyl? Eller skyldes tilbakeslaget tvert imot at de svikter forventningene om sterkere kontroll med markedskreftene? Det var jo en viktig grunn til entusiasmen for regjeringsskiftet i 2021 etter åtte blå-blå år.

Trenden i lokalvalget er så entydig landet over, at det ikke kan være dårlig jobb i lokalpolitikken som er grunn til at sittende ordførere og byrådsledere blir feid ut. Regjeringen har «skylda».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er sannelig Senterpartiet også

Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres framgang kommer selvsagt takket være deres egen politikk. Men du verden så god drahjelp de fikk av Støre-teamets kombinasjon av pinlige statsråds-blemmer – og gjennomføring av politikk.

Målt med Nygaards målestokk er Arbeiderpartiet ideologisk splittet mellom marked og samhold. Det er sannelig Senterpartiet også. Forskjellen er at i Ap har markedet en sterkere posisjon enn i Senterpartiet, i hvert fall i den versjonen av Senterpartiet som skapte entusiasme og framgang i 2020/2021.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men – Sp ble bundet til masta også i det som er, eller burde være, en kjernesak for partiet, den dramatiske markedsrettingen av norsk elektrisk kraft produsert for under 12 øre kilowatt-timen, og i perioden bak oss solgt til de mest vanvittige priser i Norge.

Fordi Arbeiderpartiet, støttet av høyresiden og MDG, har insistert på at norske strømpriser i Norge skal kobles til svingningene i gass- og kullpriser i EU og skiftende vinder i Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da kommer fattigdommen

Strømprisene har betydd langt mer i samfunnet, enn man skulle tro, tross strømstøtte og at det akkurat for tida er billig kraft unntatt der det produseres mest av den, Sørvestlandet. For ingen er mer direkte koblet til utenlandsmarkedet enn dem. Det er derfra likestrøms-kablene med sin store kapasitet er strukket ut på sjøbunnen til andre land.

Strømprisene påvirker all annen prising. Alle næringer bruker strøm i produksjon, transport og handelsleddet. Alle ledd blir dyrere, noe som veltes over på sluttkundene. Prisstigningen skjøt i været. Og hva skjer da? Norges Bank setter opp renta for å kvele etterspørselen i Norge.

Så nå har vi i rike Norge fattigdom og matkøer som vi ikke har sett på år og dag.

Senterpartiet er egentlig mot de frie, internasjonale markedskreftenes herjing med prisen på norskprodusert strøm til den norske befolkningen. Men hva har partiledelsen brukt krefter til de siste to åra? Å slå ned den interne opposisjonen mot kraft-liberalismen Støre-regjeringen forvalter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den største taperen

Senterpartiet er også imot raseringen av Ullevål sykehus og det elleville vedtaket om flytting av Rikshospitalet. De sitter rolig og ser på at Ap driver også det gjennom, og nå sørger for å bruke 1700 millioner skatte-kroner på å kjøpe 1700 sykehusboliger eiendoms-spekulanten Ivar Tollefsen i sin tid kjøpte av kommunen for 177 millioner. Boligene skal rives som ledd i Arbeiderpartiets sykehus-strategi.

Det er ikke umulig å sånt har ført til Arbeiderpartiets sviende nederlag og Senterpartiet til å bli valgets største taper. En nedgang fra 14,4 til 8,2 prosent bør få distrikts-venner til å skjelve.

Mon tro hvordan opinionen ville sett ut dersom regjeringen hadde opptrådt motsatt i disse to sakene?

John Fredriksen vant sympatien

Regjeringen har så visst levert «samholds-varer», billigere eller gratis barnehage, pensjonsopptjening fra første krone i ny jobb, gjenoppretting av statlige arbeidsplasser og tjenester som politi i distriktene, gratis ferje til øysamfunn, skatt på superprofitt i kraft og havbruk og så videre. Men det har druknet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det druknet også på grunn av stormen som oppsto på grunn av den brå og klønete innføringen av ekstraskatten på pengemaskinene havbruk. Selv om det er nærmest tverrpolitisk enighet om at næringa bør beskattes mer, var gjennomføringen slik at det er milliardærer som utlendingen John Fredriksen og andre, som sitter igjen med sympatien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet av håndteringen kan avleses i valgresultater i en rekke kystkommuner. Ta Frøya, for eksempel: Høyre opp 30 prosentpoeng (!) til 42,8. Arbeiderpartiet tapte 9,9 og endte på 20,5. Senterpartiet mistet tre fjerdedeler av oppslutningen og endte som et småparti.

Under 600 velgere avgjorde for landet

La oss ikke glemme en av de største stridstemaene for tida: Elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest. Som vil kreve store mengder kraft som skal trylles fram i form av enorme vindparker i Finnmark, og levere strøm når det blåser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også her bøyde Senterparti-ledelsen nakken for Arbeiderpartiet, trass i at de tapte avstemningen på partiets landsmøte, der flertallet sa nei til elektrifisering. Joda, Vedum & co. kan formelt dekke seg bak en formulering i vedtaket som kan tolkes dithen at landsmøtet ønsker elektrifisering hvis det bygges et nytt kraftnett.

Intensjonen bryr partiledelsen seg mindre om.

Men se her – i kommunevalget i Lebesby får de 584 avgitte stemmene enorm rikspolitisk betydning.

En stor del av vindkraften til Melkøya er planlagt å komme fra arealer i Lebesby – til store protester fra samisk og annet hold.

Myndighetene har fastlagt at kommunestyrene skal få nærmest vetorett i spørsmål om vindkraftanlegg eller ikke. Forut for valget gikk Arbeiderpartiets ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen entusiastisk inn for vindkraftplanene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets ordfører-kandidat Johnny Myhre er like kraftig imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hva skjedde?

Arbeiderpartiet fikk rent flertall i kommunen med 55 prosents oppslutning, en framgang på 10 prosentpoeng. Et annet vindkraft-parti, Høyre, gikk fram hele 11 prosentpoeng til 18,9. Senterpartiet ble halvert til 13,9 prosent av stemmene.

Banen er dermed klar for Støres og Vedums ja til vindkraft, nye kraftlinjer i Finnmark og elektrifisering.

Hva nå?

Det store spørsmålet er om – og i så fall hvordan – regjeringen på to år fram mot neste stortingsvalg kan forandre seg fra en taps-maskin til en vinner-maskin.

Ikke minst interessant blir det å se om Senterpartiets borgerlige side vil styrke seg internt etter erfaringen med dette ekteskapet med Arbeiderpartiet.

Hvor på skalaen til Kristen Nygaard vil Senterpartiet legge seg?

Les flere av Thomas Vermes sine kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).