La oss håpe det ikke er sant

Storbritannias prins Harry og hertuginne av Meghan av Sussex ble intervjuet av Oprah Winfrey. I natt norsk tid ble intervjuet sendt.
Storbritannias prins Harry og hertuginne av Meghan av Sussex ble intervjuet av Oprah Winfrey. I natt norsk tid ble intervjuet sendt. Foto: Harpo Productions / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Glem hvem som fikk hvem til å gråte! Historien Meghan Markle fortalte om bekymringene rundt sønnen Archies hudfarge bør gjøre oss alle triste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I natt ble det endelig sendt, samtaleintervju-dronningen Oprah Winfreys hyperannonserte intervju med britiske prins Harry (36) og kona, amerikanske hertuginne Meghan Markle (39).

Og intervjuet skuffet ikke.

Midt i en dødelig pandemi, og med prins Harrys bestefar Philip (99) liggende på sykehus, kunne det utvilsomt fremstå i overkant sutrete og selvopptatt å lange ut mot det britiske kongehusets manglende støtte i parets møte med slemme tabloider. Eller å kjekle offentlig med svigerinnen Kate om hvem av dem som fikk hvem til å gråte før Harry og Meghans bryllup i mai 2018.

Men beskyldningene mot «The Firm», som Meghan Markle ganske konsekvent benevner det britiske kongehuset, er knallharde. Her står ikke bare svigerinne mot svigerinne, bror står mot bror, sønn står mot far.

Kanskje er det Meghan som er problemet, ikke kongehuset, tvinges man å tenke. Hennes forhold til sin egen far er jo heller ikke det beste …

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så blir alt dette bittesmått når Meghan forteller fra da hun gikk gravid med parets første barn, som ble født i mai 2019.

– Mens jeg var gravid og det var snakk om at Archie ikke fikk sikkerhet og tittel som prins, var det også samtaler og bekymringer om hvor mørk hud han ville ha når han ble født, sa hertuginnen, som har afro-amerikansk mor.

Nå måtte hun oppleve dette gufset fra fortiden på kroppen, i det historisk kanskje mest «siviliserte» miljøet vi kjenner til, det britiske kongehuset.

Da var det mange som skvatt. Også Oprah Winfrey.

– Hva? Vent litt nå. Hva er det du sier? Hvem sa dette?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var samtaler med Harry, jeg tror ikke jeg skal si hvem han hadde de samtalene med, det kan være veldig skadelig for dem det gjelder, sa Markle, før hun på direkte spørsmål svarte at bekymringen dreide seg om hva det potensielt kunne bety om gutten ble så og så mørk.

Prins Harry bekreftet at samtalene fant sted.

Hertuginne Meghan av Sussex holder sønnen Archie under et besøk i Cape Town i Sør-Afrika i september 2019. Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Hertuginne Meghan av Sussex holder sønnen Archie under et besøk i Cape Town i Sør-Afrika i september 2019. Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Det er så jævlig langt over streken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skjønner alle at Meghan er forbannet. Hun er såret. Opprørt. Over hvordan kongehuset velger å vurdere hennes ufødte barns egnethet som representant for kongehuset, og sjuende i arverekken til den britiske tronen, på bakgrunn av hudfarge.

Og så må hun være fortvilet og oppgitt over selve nærværet av denne rene hudfargerasismen. Akkurat som det ikke finnes nok diskriminering av svarte der hun kommer fra. Nå måtte hun oppleve dette gufset fra fortiden på kroppen, i det historisk kanskje mest «siviliserte» miljøet vi kjenner til, det britiske kongehuset.

Vi kan velge å tro at prins Harry misforsto disse samtalene. Eller at han lyver. Vi kan håpe det. Kanskje dreide det hele seg bare om en velment bekymring for gutten i møte med et rasistisk samfunn?

Det mest nærliggende er dessverre å tro at det rasistiske samfunnet rundt prinsen faktisk er det kongelige samfunnet. Den lilles eget nære samfunn, om ikke foreldrene hadde besluttet å bryte med kongehuset og flytte til Amerika.

For kongehus ellers i Europa er ikke som det folkelige og fordomsfrie norske. Særlig ikke det britiske. Det er stokk konservativt.

Noe av dette konservative elsker vi. Prakten. Kutymene. Antrekkene. Språket.

Men ikke kynismen. Og definitivt ikke rasismen.