– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land
Om under ett år skal OL-seilerne konkurrere om gjeve medaljer i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. En norsk seiler ble alvorlig syk etter å ha deltatt i en konkurranse i bukta i 2014.
(RIO DE JANEIRO, BRASIL, ABC NYHETER) På tre uker skylte 120 tonn død fisk i land på strendene i Guanabara-bukta. Ekspertene i det offentlige miljørganet Inea i Rio de Janeiro fant aldri ut hva som forårsaket massedøden av fisk. Det kom i hvert fall aldri noen offsiell forklaring.
– Jeg har bodd her i 25 år og aldri sett noe lignende. Stanken var uutholdelig, sier Roberto Felipe da Silva, som driver med brettpadling på Pitangueras-stranden på Ilha do Governador.
– Noen ganger kommer det inn belter av rød, oljeaktig guffe her, og ingen vet hvor det kommer fra. Fisken fikk ikke puste, og svømte rundt og rundt i ring, med buken i været, delvis paralysert, før den til slutt døde. Dette er naturen som prøver å fortelle oss at noe er alvorlig galt, sier Roberto Felipe da Silva.
Ifølge Ineas analyser var det ingen giftige kjemikalier i vannet. Heller ingen farlige mikroalger. De skyldte på fiskere som dumpet død fisk, og lurte også på om vannet kunne være for varmt for akkurat denne fisken. Det var nemlig bare stamsilda i bukta som bukket under. Til slutt konkluderte organet med at «enhver konklusjon ikke vil være noe annet enn spekulasjoner», for vannet i bukta var det ingenting i veien med.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSaken fortsetter under bildet
Det kan ha noe å gjøre med de 18.400 literne med husholdningskloakk som renner ut i Guanabara-bukta hvert eneste sekund, ifølge beregninger som organet CREA har gjort for avisa O Globo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn av de norske seilerne ble alvorlig syk etter å ha deltatt i et testarrangement i august 2014. Forrige uke var norske seilere tilbake i OL-byen for å delta i Prøve-OL, og de tok sine forholdsregler:
– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land, sier Anders Pedersen og Sebastian Wang-Hansen.
Mens brettseilerne har med seg et helt lite apotek, forteller Pedersen at han bare én gang tidligere har vært så påpasselig i forbindelse med konkurranser. Begge er vaksinert mot sykdommer som hepatitt A, og frykter bakterier og virus i vannet mer enn flytende søppel, som også kan spolere konkurransene for de norske seilerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenBet på agnet
Da Rio de Janeiro ble tildelt OL i 2009, fikk den internasjonale olympiske komite et løfte om at 80 prosent av bukta skulle renses. Fem år seinere har lokale myndigheter innsett at det er et løfte de ikke vil klare å holde.
– Vi lovet for mye, innrømmet Rio-guvernør Luiz Fernando Pezao under markeringen av at det nå bare er ett år igjen til lekene starter. Tidligere i år uttalte OL-president Carlos Nuzman har uttalt at forholdene i bukta om ikke annet vil bli like for alle. Like ille. Delstaten opererer nå med at de vil ta 15-20 år å sanere bukta
– Brasilianske myndigheter har ikke gjort noe som helst for å holde de løftene som ble gitt i forbindelse med OL. Bukta er ei eneste stor latrine, og 3/4 av både strandlinja og vannoverflaten er forringet av kloakk, søppel eller olje. Alt av menneskelig opphav, sier miljøaktivisten Mario Moscatelli, som har fulgt forholdene i Guanabara-bukta nøye i mange år.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er rett og slett en skam. Når det gjelder sanitærforhold befinner Rio de Janeiro fortsatt seg i det 18. århundre, der det aller meste av kloakken vi produserer renner rett ut i elvene. Hele dette elvesystemet består i dag av døde elver fulle av søppel, sier han.
Les også: Millioner av gresshopper har invadert Brasil
Lar seg ikke skremme
Det har aldri vært løftene som det har manglet på.
Allerede i 1991 ble laget en saneringsplan for Guanabara-bukta. 29. mars 1994 gav japanske Japan Internatiional Cooperation Agency et såkalt utviklingslån på 31 millioner yen, over 2 milliarder norske kroner, med svært gunstige betingelser, til Brasil. Midlene var øremerket sanering av Guanabara-bukta. Brasilianske myndligheter hadde latt seg inspirere av det japanerne hadde gjort i Tokyo-bukta, og fikk også midler fra den interamerikanske utviklingsbanken IDB. I årene 1991 til 2006 ble det brukt 800 milloner dollar, rundt 5,9 milliarder norske kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenIngen av målene i saneringsplanen fra 1991 er likevel nådd.
Den interamerikanske utviklingsbanken valgte derfor å holde tilbake siste utbetaling, og i 2013 konkluderte japanerne i en evaleringsrapport med at «ingen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten er observert i bukta». Prosjektet fikk derfor lavest mulige karakter i evalueringen.
Det har riktignok skjedd forbedringer. Det er Roberto Felipe og samboeren Gabriela et bevis på. Det siste året har de drevet med utleie av brett til stand-up padling på Pitangueiras-stranda på Ilha do Governador. De sier de har sett både skilpadder og sjøhester i vannet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vannet har blitt bedre, men vi plukker fortsatt søppel her på stranda hver eneste dag. Det er flasker og plast, sandaler og planker. Men vannet skremmer ingen, og her er det folk som bader hver morgen, forteller Gabriela.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlle de åpne søppeldyngene rundt bukta er i dag deaktivert. I 2014 begynte tre såkalte øko-båter å samlet opp flytende søppel i vannet. Båtene samler inn 300 kilo søppel om dagen. En dyr og lite effektivt tiltak, ifølge biolog Mario Moscatelli. Det bygges også økobarrierer ved elvemunninger som skal hindre at 15 tonn søppel ender opp i bukta i månenden.
Det har blitt bygd en rekke kloakk-renseanlegg i regionen. Det bor 8,5 millioner mennesker i de 15 kommunene rundt Guanabara-bukta. Halvparten av disse bor i hjem som ikke er koblet til det offentlige kloakknettet, har renseanleggene operert på minimal kapasitet. De har rett og slett ikke kloakk å rense. Renseanlegget som ble bygd på øya Paqueta midt i bukta, ble aldri satt i drift. I januar ble åpningen anlegget som skal rense vannet fra elva Irajá før det renner ut i bukta, utsatt for femte gang og på ubestemt tid. Ifølge beregninger kommer 12 prosent av det forurensede vannet som renner ut i Guanabara-bukta, fra denne elva.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er grunnen til at Jerson Kelman, ingeniør, universitetsprofessor og mannen som grunnla det brasilianske vanndirektoratet i 2001, kaller renseanleggene for «hvite elefanter», et uttrykk som ofte brukes om mislykkede bistandsprosjekter, der bistand blir brukt til å finansiere store og kostbare anlegg som gjerne var lite tilpasset lokale forhold.
Artikkelen fortsetter under annonsen(En hvit elefant: Opprinnelig en engelsk metafor, noe som har stor prestisje for eieren, men liten eller ingen nytte, og er snarere en ulempe for eieren sin, siden et slikt eierskap vil gi høye utgifter. Kilde: Wikipedia. Journ.anm)
Før fotball-VM i 2014 var det også mye snakk om hvite elefanter, men den gang var det de kostbare fotballstadionene som Brasil bygde rundt om i landet, i byer som Manaus og Brasilia, som ikke en gang har fotballag i de øverste divisjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er vanlig i Brasil at myndighetene fokuserer mer på investeringen i store prosjekter enn på at de faktisk fungerer og gir resultater. Enorme pengesummer skusles bort. Det er også tilfellet for Guanabara-bukta. Den er svært forurenset, og årsaken er kloakken som ikke renses. En brutal mengde kloakk renner rett ut i elvene som igjen renner ut i bukta. Mange milliarder ble brukt på å bygge store kloakkrenseanlegg - som ikke virker, sier Jerson Kelman.
Som direktør for det brasilianske vanndirektoratet i 2001 lagde Kelman et pilotprogram der kommunene ble subsidiert for resultatene de kunne vise til. Jo mer kloakk som ble renset, jo høyere statlig støtte hadde de krav på. Det ble aldri noen suksess, men Kelman kaller det en interessant erfaring.
I dag må husholdningene betale for å koble seg til det offentlige kloakknettet. Derfor velger mange å ta snarveier, og legger avløpsrørene sine rett ut i gata eller i nærmeste grøft.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er helt fryktelig. i mange av Rios nabokommuner renner kloakken i grøfter mellom husene, sier Kelman.
For Japan-midlene ble det riktignok bygd tre nye kloakkrenseanlegg i regionen, som kalles Baixada Fluminense. Anlegget Pavuna har en rensekapasitet på 1500 liter kloakk i sekundet, men renser bare 127 liter. Det betyr at anlegget opererer på 8 prosent av total kapasitet. Anlegget Sarapui har også en kapasitet på 1500 liter, men renser 220 liter kloakk i sekundet og opererer på 15 prosent av total kapasitet.
Det som ikke har skjedd på 24 år, er med andre ord langt mer oppsiktsvekkende. I en gransking av saneringprogrammet konkluderer det offentlige revisjonsorganet TCE i Rio de Janeiro med at det har vært grove feil og svikt i både planlegging og administasjon av prosjektet. 80.45 prosent av de tilgjengelige midlene er brukt, men resultatene uteble.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette skyldes ikke pengemangel. De siste 20 årene har myndigehtene brukt 1,8 milliarder dollar på ulike saneringsprogrammer, men pengene har blitt brukt på en elendig måte. I dag har vi kloakkrenseanlegg som aldri har fungert eller som kun opererer på halv kapasitet. Det er en skam at politikerne slipper unna med dette, sier Moscatelli.
I 2006 ble en ny komité nedsatt, for bedre samordning av arbeidet som gjøres. I 2013 undertegnet Rio de Janeiro en samarbeidsavtale med den amerikanske delstaten Maryland, der ambisjonen er å lære av amerikanske erfaringer fra saneringen av Chesapeake-bukta.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå må de lære fort.
Ifølge Jerson Kelman mangler det samordning og koordinering. Også han viser til erfaringene i Tokyo-bukta og Chesapeake-bukta
- Problemet her i Brasil er at ingen politikere vil sette i gang prosjekter som tar mer tid enn deres valgperiode på fire år. Derfor klarer de ikke å utforme en seriøs handlingsplan over minst 15 år, som er nødvendig i dette tilfellet, og heller ikkke bevilge de midlene som er nødvendige. Samtidig så er det velgerne som har valgt disse politikerne. Det er ikke teknologi det står på, det er menneskelig kapasitet til å gjøre det som er riktig. Når det er sagt er det heller ikke enkelt å korrigere mange tiår med feilslått politikk, og det er enklere å rive ned enn å bygge opp. Det er klart at innsatsen vil gi resultater, men ikke gode nok resultater.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter planen skulle den første av tilsammen seks elve-renseanlegg åpnes i løpet av første halvår 2015. Irajá-elven er kilde til 12 prosent av forurensingen som renner ut i Guanabara-bukta, og det nye anlegget skal rense dette før det renner videre. I august har myndighetene ikke satt noen dato for å sette anlegget i drift.
- Siden det er både dyrt og tidkrevende å bygge kloakknett i disse tett befolkede områdene, er dette en kostbar nødløsning som myndighetene har funnet. Sånn går det når man ikke gjør det grunnleggende arbeidet. Det er som en ond sirkel, som både er vanskeligere og dyrere. Det blir dyrere å finne løsninger, og tar midler som for eksempel heller kunne vært brukt på utdanning og informasjon slik at de fattige forstår hvorfor det er bra å være koblet til det offentlige vann- og avløpsnettet.
Artikkelen fortsetter under annonsenSyndebukk
I Rios nabokommune Duque de Caxias ligger oljeraffineriet til oljeselskapet Petrobras. I 2011 signerte selskapet en avtale med lokale myndigheter der selskapet lovet å investere 1 milliard reais fram til 2017 for å redusere og rense industriele utslipp i Guanabara-bukta med 40 prosent. Landets nest største industripark ligger i regionen rundt Guanabara-bukta. Både oljeindustrien og skipsverftene i regionen beskyldes for å ta snarveier. Ifølge Jerson Kelman er det ikke industrien som er syndebukk i denne historien.
– Oppfølgingen er tett, og myndighetene har streng kontroll. Problemet er husholdningskloakken. Men det er lettere å skylde på industrien. Ingen vil ta på seg skylda, sier Kelman.
Biolog Mario Moscatelli mener det er en helserisiko for OL-seilerne å konkurrere i Rio. De kan pådra seg hepatitt eller kollidere med søppel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Uten tvil! Lite vil bedre seg fram til OL, og situasjonen er den verst tenkelige. Min anbefaling er at utøverne vaksinerer seg mot hepatitt A. Det renner fortsatt kloakk rett ut i marinaen der OL-arenaen for seiling skal settes opp. Dette handler verken om pengemangel eller om mangel på teknologi. Dette handler om politikere som ikke eier skam, kjærlighet til fedrelandet eller respekt for loven. Offentlige midler misbrukes grovt og det er miljøet som betaler regninga, sier Moscatelli.
Stand-up padler Roberto Felipe da Silva er ikke like pessimistisk. Han mener OL-seilerne kan komme til Rio og konkurrere uten å sette liv og helse i fare.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg har forventinger om at forholdene vil bli enda bedre fram til OL. Forholdene kommer til å være gode, men myndighetene må ta dette med sanering mer seriøst. De må fokusere på kildene for forurensingen, på elvene og på industrien. De investerer i å rydde opp på strendene som vender mot verden, og glemmer oss andre. Der ute lå det en lekter som oljeselskapene brukte, full av avfall, og den senket de simpelthen. Ute av syne er ute av sinn, og det er fryktelig synd for dette er ei nydelig strand.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe norske seilerne beskriver også vannet i Guanabara-bukta som «bedre enn fryktet», og de tror på greie forhold under OL neste år. - Greie, ikke gode, sier Sebastian Wang-Hansen. - Så lenge ingen blir alvorlig syke, må vi være fornøyde.
Jerson Kelman er ikke bekymret for utenlandske OL-utøvere.
– Personlig er jeg imot hele OL, men forholdene vil trolig bli litt bedre fram mot mesterskapet. Roerne kommer ikke til å bli syke av vannet. Det som bekymrer meg er forholdene som folk i Baixada Fluminense lever under, der ungene leker i kloakken, og der forbedringene skjer veldig, veldig sakte, sier Jerson Kelman.