Eventyrlige Kreta: Del 1 av 3Kreta: Opplevelsesrike Paleochora

PALEOCHORA, KRETA (ABC NYHETER): Storbyer og fjellsamfunn, utbygde chartersteder, bortgjemte strender, skoger og fjell med snø, moderne nattklubber og utgravninger fra antikken – Kreta er nesten mer for et kontinent å regne enn en øy.

Høye, ville fjell har satt dype preg på Europas sørligste utpost der øyfolket var avskåret fra hverandre gjennom flere århundrer, og hvor erobrere og okkupasjonsmakter har kommet og gått.

Se også de to andre delene i denne serien:

Del 2: Kulturvandring i gammelt hippieland

Del 3: Blant guder og geiter på Kreta

I dag er Hellas' største øy, med sin mektige natur, vakre strender og innbyggernes avslappede holdning til livet, et yndet reisemål for tusenvis av feriegjester. De fleste velger å reise til nordkystens tettbefolkede parasollstrender.

Men 75 kilometer syd for Chania, på tuppen av fingeren sør-vest på Kreta, ligger den sjarmerende, inntagende og vennlige kystbyen Paleochora. Et uventet glimt inn i Kretas sørvestlige hjørne der den krøker seg sammen på et smalt nes innenfor Det libyske hav.

Les også: Stor guide til øyhopping i Hellas

Ødelagt av pirater

Paleochora ble oppdaget av hippiene på 60-tallet og har på bare noen få tiår forvandlet seg fra en mørk avkrok til å bli et blomstrende møtested for ryggsekkturister og pakketurister. På 80-tallet var det spesielt tyskerne som hadde lagt sin elsk på byen i en slik grad at den gikk under kjælenavnet Lille Berlin.

(Saken fortsetter under)

Trass i at stadig flere turister har oppdaget Paleochora siden hippiene forelsket seg i den lille kystbyen på 60-tallet, har den beholdt sin unike, autentiske atmosfære. Foto: Roger Grosvold

Med bedre veier har flere turister funnet veien hit over fjellene, og gradvis har også flere nordmenn oppdaget byen med de hyggeligste grekerne man kan oppdrive, der de tar deg hjertelig imot og behandler deg som sin spesielle gjest. Sammenliknet med tettstedene nord på øya er turismen her fremdeles på et rimelig og lavmælt nivå. Dette har gjort at byen har beholdt sitt distinkte særpreg som gir et spennende innblikk i lokalbefolkningens levemåte, kultur og tradisjoner.

Paleochora startet tilværelsen som festning ved navn Selino-Castelli, bygd av venetianerne i 1279. Fortet ble ødelagt flere ganger og ligger i dag som en ruin oppe på en liten pynt som skiller landsbyens to inntakende strender. Det anbefales for tidlige morgenfugler å gå den korte veien opp til fortet, nyte utsikten og roen før man får orkesterplass når solen kommer krypende over fjellene og vekker den lille havnebyen fra nattesøvnen.

Les også: Forvirrende mønstre du kan gå deg vill i

Avslappet og trygt

Paleochora er kanskje liten med rundt 2000 fastboende, men det er få steder hvor man kan føle seg så befriende lite turist. Man kjenner seg samtidig svært trygg, det har ikke vært registrert ran på flere år og lokalbefolkningen er så ærlige at de kommer hastende etter deg om du glemmer kamera eller lommebok på stranden eller kaféen.

Det er vel så mange friluftsturister som badegjester her, og for deg som liker aktivitetsrik utendørsferie så er det muligheter for både windsurfing, fisking, dykking og fotturer. Et sikkert tips er å henvende seg hos Notos Rentals.

Her møter du Akis, Olga og Susanna som hjelper deg med å finne organiserte turer og aktiviteter som passer dine ønsker og behov. De står også for utleie av bil, moped og sykkel slik at du kan utforske områdene rundt nærmere.

Bysantiske kirker og vill natur

I de omkringliggende fjellene brer det seg ut et nettverk av veier. Enten man har sykkel eller bil, anbefales det å komme seg oppover i høyden som byr på fantastisk utsikt, terrasserte åser og flere små fjellandsbyer med bysantiske kirker hvor ortodokse fresker er malt rett på kirkeveggene.

Den nærmeste av disse er den knøttlille landsbyen Anidri, ca. 20 minutter med bil opp fra Paleochora. Her ligger Kafenio Sto Scolio, en tidligere forfallen skolebygning som Christos Vardoulakis og hans tyske kone Simone på slutten av 90-tallet fikk ombygget til taverna.

Det autentiske og tradisjonelle fra lokalområdene gjennomsyrer både inventaret og meny-kartet, hvor du sitter under et 200 år gammelt oliventre med utsikt mot Det libyske hav.

(Saken fortsetter under)

Å spise ute med familien i Paleochora er utvilsomt en hyggelig avslutning på en opplevelsesrik dag. Foto: Roger Grosvold

Etter en gresk lunsj med nypresset appelsinjuice, anbefales det å gi seg i kast med Anidri-ravinen. På turen ned juvet følger man det uttørrede elveløpet gjennom et spennende, varmt og samtidig vakkert landskap preget av et mangfold av vakre blomster som er på sitt mest fargerike i perioden februar ut mai.

Turen ned tar knappe to timer, og det ulendte og steinete terrenget krever at man har gode sko på beina, vann på flaske og rikelig med solkrem. Sandalene oppbevares i sekken til man er kommet vel ned til enden hvor Gianniskari-stranden venter på deg.

Les også: Europas flotteste strender ligger på greske øyer

Et rosa paradis

En drøy time unna med båt fra Paleochoras molo ligger den vakreste av de greske kyst- og badeområder. Elafonisi får deg til å tro du befinner deg på en tropisk øy i Stillehavet med sitt grunne, klare turkise vann og karakteristisk rosa og hvit sand. Den rosa fargen kommer fra tusenvis av knuste koraller og skjell. Solsenger og parasoller står til din disposisjon og noen få tavernaer serverer mat, drikke og snacks.

Det er ingen fastboende her og den praktfulle stranden og det unike, naturlige miljøet er vernet ved lov. Området tjener som naturlig fristed for mange arter av sjøfugl og som siste stopp på turen for trekkfuglene på deres ferd mot Afrika. Er du heldig kan du se den utrydningstruede middelhavsmunkeselen svømme i bølgene under båtturen til og fra.

Les også: Denne stranden har verdensrekord i hvit sand

Zorbas dans under stjernene

Om kvelden ligger hovedgaten El Venizelou innhyllet i lys, musikk og bekymringsløst samspill. Den østlige strandpromenaden stenges for trafikk, og sammen med de øvrige gatene får Paleochora et innbydende preg hvor du kan stifte bekjentskap med den kulinariske siden av Kreta i de mange restauranter og tavernaer.

(Saken fortsetter under)

I Paleochora spiser man i selskap med lokalbefolkningen. Aristeas Kitchen er en av mange innbydende tavernaer som frister med kulinarisk nytelse i stemningsfull setting. Foto: Roger Grosvold

I Paleochora spiser man i selskap med lokalbefolkningen, og det anbefales å bestille flere småretter. Hemmeligheten er å ikke fylle tallerkenen med én gang, men nyte måltidet bit for bit, rett for rett.

Etter en lang dag i solen, med et velsmakende herremåltid i magen, kan det kanskje friste med utendørs kino? Tre kvelder i uken settes det opp et utvalg nye filmer (fortrinnsvis engelsktalende med greske undertekster), samt en obligatorisk visning av klassikeren «Zorba The Greek», som i 1964 ble innspilt nær Chania. Og når Anthony Quinn byr opp til Sirtaki på lerretet, så er det bare å bli med og danse til de kjente tonene under den kretiske stjernehimmelen.

(Denne reportasjen er et resultat av en pressetur med Lilleput Reiser i mai 2013. Lilleput reiser er ikke lenger i drift)

Les også: Bahamas har rosa strender