Fra teplantasje til ansvarlig turisme

Her er hovedhytten på Madulkelle, hvor det både er oppholdsrom og restaurant.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for at Sri Lanka ble kåret til årets reisemål i 2013, er det ikke bare gigantiske hotell med plass til 1000 gjester som dukker opp på øya. Bli med til Madulkelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dra til Sigrya og på elefantsafari

Sigiriya er et gammelt klippefort og ruiner av et slott i den sentrale delen av Matale Distrikt. Det spesielle er at det er bygget på toppen av en vulkansk klippe. Sigiriya ligger omtrent to og en halv times kjøring unna Madulkelle og Kandy. Det går fint an å leie en privat sjåfør for hele dagen, og det koster om lag 400 norske kroner.

Det er 1200 trappetrinn til toppen av klippefortet, og turen anbefales ikke for noen med høydeskrekk. Deler av turen går du de opprinnelige trappene, mens siste etappe, der hvor det er høyest, er det kun metalltrappetrinn og gelender. Du kan se rett ned, og her får mange plutselig høydeskrekk. På vei opp er det også mulig å se godt bevarte hulemalerier, samt aper som holder til på klippefortet.

Utsikten på toppen er rimelig spektakulær og du kan også se ruinene fra den gamle byen. Eneste minus med turen er at du må gå samme vei ned som opp.

Det anbefales også å ta en tur innom museet før du bestiger selve klippen. Sigiriya ble bygget under kong Kaspya (477–495 e.Kr.) og er et av syv steder på UNESCOs verdensarvliste på Sri Lanka.

I nærheten av Sigiriya er det også mulig å dra på elefantsafari. Elefantrasen på Sri Lanka er en avart av den Afrikanske elefanten, men den er langt mindre. Du får du leid en privatjeep med sjåfør og tilgang til alle parkene i området for en rimelig pris. På safari er det alltid lurt å smøre seg med tålmodighet. Du kan i verste fall ende opp med bare å se busker, men her er det større sannsynlighet enn mange andre steder å se elefanter i løpet av kort tid. Elefantene pleier ofte å komme fram fra buskene for å drikke i vannhull. Derfor er det stor sjanse for å se elefanter tidlig på dagen. Regner det, er sjansene for å se elefanter mindre. Da er trærne i jungelen fuktige og de har ikke like stort behov for å drikke vann ute i det åpne. Elefantene på Sri Lanka er svært vant til mennesker, og guidene har ingen problemer med å parkere jeepen to meter unna en elefant. Dette kan kanskje vil kanskje sjokkere turister som har vært på safari i Afrika tidligere.

KANDY, SRI LANKA, ABC NYHETER: Det er i skrivende stund snaue fire år siden den blodige borgerkrigen tok slutt på Sri Lanka, og nylig ble landet kåret til det beste reisemålet i 2013 av velrenommerte Lonely Planet. Nå forbereder Sri Lanka seg på en skikkelig turistboost, men det betyr ikke at det er kun gigantiske charterhotell som vokser fram på den frodige øya. Det satses også på ansvarlig turisme. Bli med til Madulkelle Tea and Eco Lodge utenfor den tidligere hovedstaten Kandy.

Les også: En uoppdaget perle skal oppdages

Mørkelagte hytter

Bhathiya Gunasekara, daglig leder for Madulkelle Tea and Eco Lodge.
Bhathiya Gunasekara, daglig leder for Madulkelle Tea and Eco Lodge.

Toget snirklet seg oppover bratte bakker så hjulene skriker. Mørket har lagt seg, og vi ser ikke lenger de flotte strendene vi vet vi kjører forbi. Luften har blitt kjøligere, og det virket som om togturen aldri tar slutt.

Sent på kvelden, etter seks og en halv time på tog ankommer vi Kandy. Togturen, som egentlig skulle ta drøye to timer ifølge resepsjonisten på forrige hotell, føltes uendelig. Men endelig er vi framme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med bagasjen på ryggen går vi for å finne taxi, eller tuk-tuk, som de kalles her i Sri Lanka. Vi er både sultne, kalde og småtrøtte.

– Madulkelle Tea and Eco Lodge, det tar vel to timer, konstaterer den første tuk-tuk-sjåføren.

Madulkelle Tea and Eco Lodge ligger 30 kilometer utenfor Kandy, så to timer høres urimelig lenge ut. Etter å ha diskutert både priser og avstand med flere tuk-tuk-sjåfører tilbød en sjåfør ved navn Mr. Kandy Handy, å kjøre oss dit på 45 minutter. Solgt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kjører i det som virket som en evighet i kald vind, åpen tuk-tuk og fullstendig uvisshet. Mr. Handy Kandy virker forvirret, og stopper gjentatte ganger for å få veibeskrivelser til hotellet. Turen opp til hotellet er svingete og veien er trang. Ved siden av veien går det rett ned i steinrøysa og jungelen.

Når vi ankommer hotellet er porten stengt, og lysene på alle hyttene er avslått. Magen skriker og vi begynner i det stille å forberede oss på å sove ute under åpen himmel. Men plutselig kommer en av vaktene for å slippe oss inn. Vi kjører inn på en liten vei i dunkel belysning. Senere får vi se at vi kjørte gjennom en flott teplantasje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Gjestmildt og ektefølt på reise

(Saken fortsetter under)

Hovedhytten er møblert i en enkel, klassisk stil. Her serveres frokost, lunsj og middag. Foto: Madulkelle
Hovedhytten er møblert i en enkel, klassisk stil. Her serveres frokost, lunsj og middag. Foto: Madulkelle

– Har dere spist?

Vi hopper ut av taxien foran hovedhytten hvor hovmesteren smiler. Han ber to lakeier ta bagasjen vår og ber oss om å komme inn. Innvendig er hovedhytten møblert med tremøbler, en bar og åpent kjøkken. Enkelt, klassisk, med et snev av luksus. Det er også en peis der for å skape stemning. Før vi rekker å sette oss spør hovmesteren:

– Har dere spist?

Ikke « Er dere sultne», «ønsker dere roomservice» eller «vil dere ha noe snacks fra baren», men de tre magiske ordene «har dere spist». Det er ingen andre gjester i hovedhytten. Og det blir tydelig at de har holdt kjøkkenet åpent kun for oss. Og det uten en gang å ha fått beskjed om at vi kom klokken 23.00 på kvelden. Vi får servert en enkel treretters, til dags dato det beste måltidet jeg har fått. Antageligvis på grunn av sulten, kulden og det at jeg var mentalt forberedt på å legge meg sulten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mette og fornøyde går vi til hytten, som egentlig er et luksustelt, alla slike de har på luksussafari i Afrika. Stor dobbeltseng, sjarmerende bad, støpte gulv og vanlig bra hotellrom har å tilby.

(Saken fortsetter under)

Utsikten fra hytten vår. Foto: Madulkelle
Utsikten fra hytten vår. Foto: Madulkelle

Teplantasjer så langt øye kunne se, skyer som flommet rundt fjellet og dype daler. Helt ren luft, venter oss rett uten for vinduet når vi våkner dagen etter. Brosjyrene til hotellet overdrev ikke.

Les også: Kvinner får endelig kjøpe alkohol på Sri Lanka

Fra teplantasje til hotell

Bhathiya Gunasekara kjøpte den 15 hektar store eiendommen for fire år siden da den fortsatt var en aktiv teplantasje og grønnsaksfarm. Siden den gang har han gjort minimale forandringer i området. Han sitter i skyggen utenfor hovedhytten og slår av en prat med ABC Nyheter.

– Vi så på 30 eiendommer i området. Madulkelle var ikke en gang annonsert, sier Gunasekara.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gunasekara hadde jobbet i tjue i hotellbransjen når da han bestemt seg for å satse for seg selv.

– Jeg innså tidlig at jeg ikke ønsket å drive med masseturisme når jeg skulle starte opp for meg selv, og ville heller skape et sted hvor hver gjest ble ivaretatt, sier han til ABC Nyheter og legger til at han tror bærekraftig turisme er fremtiden.

Kandy, som tidligere var hovedstaten på Sri Lanka, har en lang historie med te. Madulkelle Tea and Eco Lodge ligger i høyden rett i nærheten av en liten landsby hvor det for det meste bor teplukkere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Teplukkerne bor i nærheten av Madulkelle Tea and Eco Lodge og begynner på jobb klokken syv. Foto: NTB scanpix
Teplukkerne bor i nærheten av Madulkelle Tea and Eco Lodge og begynner på jobb klokken syv. Foto: NTB scanpix

Gunasekara er en mann som snakker mye, gestikulerer og tydeligvis er opptatt av å fortelle om prosjektet sitt. Han forklarer at den største utfordringen til Madulkelle Tea and Eco Lodge er at det ligger langt utenfor turistløypa.

– Men vi blir stadig mer kjent. Det hjelper også at vi er stedet med høyest rating på Tripadvisor, sier Gunasekara.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Madulkelle består av 11 gjestehytter som kan ta opptil 24 gjester, og en hovedhytte. I løpet av 2013 skal det bygges åtte hytter, og en suite med eget basseng. I tillegg skal de bygge spa. 18 personer er ansatt ved hotellet, de fleste av dem har hotellutdannelse. Det jobber også 15 tearbeidere på plantasjen fra lokalsamfunnet.

– Vi tar ansvarlig turisme på alvor, og har kun benyttet lokal arbeidskraft så langt det har latt seg gjøre. Vårt mål er at også lokalsamfunnet drar nytte av hotellet og prosjektet. Jobben vi gjør her skal også komme dem til gode, poengterer Gunasekara.

Les også: Fem gode grunner til å reise til Taipei

Barneklubb

At Gunasekara satser på bærekraftig turisme, som er til det beste for både fattige lokalsamfunn og miljøet, har kanskje litt å gjøre med at kona har en doktorgrad i kjønns- og utviklingsstudier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sammen har vi blant annet startet en klubb for barna i lokalsamfunnet som vi har arrangert flere prosjekter for. I 2012 lærte de om grønnsaksdyrking av studenter fra landbruksuniversitetet i Kandy. Dette er viktig for dem å lære med tanke på at mange lider av feilernæring, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Madulkelle barneklubb følger nøye med i kunstundervisningen. Foto: Madulkelle
Madulkelle barneklubb følger nøye med i kunstundervisningen. Foto: Madulkelle

I tillegg til å lære barna om grønnsaksdyrking, står også resirkulering og miljøbevissthet på pensum. Dessuten får barneklubben en dollar for hver gjest som booker hytte på nettet.

– Vi har hatt to kunstprosjekter med en frivillig kunstlærer fra Japan, hvor barna lagde julekort. I 2011, før åpningen lagde de 1000 kort. Inntektene brukte vi på å bygge et datasenter og kjøpe to PCer. Julen 2012 solgte barneklubben 2000 kort, og inntektene gikk til oppgradering av datasenteret, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som bor i lokalsamfunnet er veldig fattige. Gunasekara anslår at 40 prosent av teplukkerne er analfabeter. Heldigvis står det litt bedre til med den yngre generasjonen.

– Vi forsøker også i det lengste å la barna delta i arrangementer, som bryllup og festiviteter hvor de opptrer. Da går også alle inntektene til dem. Snart håper vi på å få til en engelskskole for barna, sier Gunasekara.

Les også: Slik kan du forhindre «feriemage»