Slik ser turistene Norge

Vekkerklokken står på 05:30. Kamera og andre ting jeg trenger på turen er pakket kvelden i forveien. Noe skift trenger jeg ikke, for turen skal bare vare i 16 timer. Jeg tar bare med en regnjakke. Værmeldingen for Vestlandet er litt usikker, som vanlig.

Jeg skal være med turen som turarrangøren har valgt å kalle "Norge i et nøtteskall", eller "Norway in a Nutshell" for de som ikke er så stødige i norsk. En se-alt-på-kortest-mulig-tid-tur i Norge. Det er flere å velge mellom, avhengig av hvor mye tid du har til disposisjon.

Mest mulig, på kortest mulig tid er mitt motto for dagen. Jeg skal ta tog fra Oslo til Myrdal. Derfra går det videre med Flåmsbana til Flåm. Deretter blir det båt til Gudvangen før turen går til Voss med buss. Fra Voss er det tog tilbake til Oslo.

Michael Eichmüller de Souza (t.h.) og Vera Vasconcelos synes det dyrt i Norge (klikk for større bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

Klokka seks om morgen, rett før fellesferien er det ganske stille på Oslo S. De fleste på perrongen ser ut til å være morgentrøtte turister. Tre av dem er venner som har fått turen anbefalt av en bekjent som har flyttet til Norge.

- Vi blir over i Bergen. Hele turen på en dag blir litt for mye, sier Michael fra England. Som turister flest synes de det er dyrt i Norge.

Ekstremvarianten av nøtteskallturen, den som tar deg fra Oslo-Vestlandet-Oslo på under et døgn, koster nesten to tusen kroner. 1730,- for å være helt nøyaktig.

Knirker avsted

Konduktøren blåser i fløyta og toget ruller ut av Oslo. Det er ikke et av de nye sølvfargede supertogene vi sitter på med. Det er et ekte, rødt, tog som som knirker og knaker i svingene, og stolsetene er litt for harde til at det går an å sove godt i dem. Men det gjør ikke noe, jeg skal ikke sove uansett. Jeg er turist og skal se mest mulig i løpet av dagen.

Rune Herfindal sender toget videre mot Bergen (klikk for større bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

Jeg setter meg til rette og kikker ut gjennom vinduet mens toget sakte nærmer seg Myrdal.

Underveis forteller NSB-konduktøren at toget blir fullere senere på sommeren. Mange syklister bruker toget for å komme seg til fjells når de skal sykle Rallarvegen.
- Vi blir alltid forsinket på Haugastøl når alle skal av. Men ikke i dag. Det er fortsatt litt mye snø i fjellet og derfor ikke en sykkel å se, forteller Rune Herfindal etter at han har blåst toget avgårde, til tiden.

På Finse er det en kort stopp, og de mest vågale turistene våger seg av toget sammen med noen norske røykere. De førstnevnt for å se snø, de andre for å puste røyk.

Mest amerikanere og tyskere

Fremme på Myrdal, omtrent fem timer etter starten i Oslo, blir alle som skal videre med Flåmsbana hilst velkommen av Gjertrud Johnsen som har sommerjobb på Myrdal stasjon.

Gjertrud Johnsen har sommerjobb på Myrdal for andre gang (klikk for større bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

- Det er amerikanere og tyskere det er mest av, forteller hun til ABC Nyheter.
- Det er andre sommeren jeg har jobben og jeg møter veldig mange hyggelige mennesker, men de kan også bli veldig sinte, forteller hun.

Steinras og forsinkelser har turistene lite sans for, forståelig nok. For rekker man ikke båten i Flåm risikerer man å ikke rekke toget tilbake til Oslo.

- Turistene skjønner ikke helt det med steinras. Raser det stein ut i toglinja så blir det forsinkelser, men det er jo ikke noe vi kan noe for, slikt bare skjer, sukker Gjertrud.

Det mørkegrønne togsettet på Flåmsbanen kommer hvinende inn på stasjonen. Noen kinesere holder seg for ørene til bremsene gir seg.

Hulder og haukøye

Flåmsbana har ankommet Myrdal og er snart klar til avgang (klikk for stort bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

Ombord i toget vurderer jeg å sette meg med noen amerikanere, men det blir for trangt. Siden mitt mandarinske vokabular begrenser seg til å kunne si "ni hao", så dropper jeg å sette meg med kineserene også. To nederlandske turistpar har godt med plass rundt seg og ser hyggelige ut. Jeg setter meg med ned med dem.

- Det er veldig anderledes landskap her enn det er i Nederland, sier en av nederlenderne.

Du trenger ikke å ha fått kallenavnet "haukøye" for å komme med en slik observasjon, for utenfor togvinduet er det bare bratte fjell og lier å se.

- Kjosfossen neste. Toget stopper i fem minutter. Perrongen kan være glatt, blir det opplyst over høytalerne i toget.

Kjosfossen foreviges med foto og video i løpet av fem minutter (klikk for stort bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

Stemmen kunne like godt ha sagt: klar, ferdig, gå! I samme sekund som beskjeden er gitt strømmer folk ut av toget og bort til fossen.

Midt i vannføyka fra fossen turistknipses det bilder med digitalkameraer og videominner festes til teip. Etter en stund dukker to huldre opp i fossen akkompagnert av noen slags drømmeaktige folketoner. På vei tilbake til toget, går et amerikansk par og hermer og ler av de ukjente tonene. Tonene er nok like ukjente for dem som mongolsk strupesang er for meg.

Prissjokk på fjorden

I Flåm blir vi dyttet videre ombord i en ferge. Allerede før båtene har lagt fra kai så har flere folk rukket å konstatere at fjorden er vakker, og det er den jo også.

Aurlandsfjorden er vakker med de høye fjellene som stuper ned i sjøen, sol som bryter gjennom skydekket...og så begynner det å regne og folk strømmer inn under le.

kapteinen på "Skagastøl" sjekker om alt går riktig for seg på dekk (klikk for stort bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

Ombord i den hvite fergen opplever jeg turens største skuffelse. Maten i kafeen på øvre dekk er ikke mye å skryte av, den er som kiosker flest fylt opp med sjokolade, vafler og pølser.

Det største sjokket var imidlertid ikke utvalget i kafeen, men prisene. Jeg bor midt i Oslo og er ikke helt ukjent med prisene i diverse kafeer og kiosker i en verdens dyreste byer, men prisene ombord i "Skagastøl" var jeg ikke forberedt på.

En pølse i brød og en flaske med vann (uten bobler) kom på 66,- kroner. Det synes jeg er drøyt. Narvesen er ikke kjent for å være billige, men der får du den samme menyen til "kun" 45,- kroner. Prisen ombord i ferga er nesten 50% høyere.

Regnet ga seg etter en stund, og folk trakk ut på dekk igjen. Noen unge amerikanere fortsatte og murre over pølseprisen, men de fleste rettet blikket mot fjellene og fjorden og nøt den siste halvdelen av den to timer lange turen mot Gudvangen.

Brattest i Norge

Fin fjord, men kaldt på dekk (klikk for stort bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

I Gudvangen fikk vi beskjed om å komme oss av båten og ombord i en av de ventende bussene så fort som overhodet mulig. En stemme sa noe om korresponderende tog i Voss. Tre busser ventet på den store parkeringsplassen.

Turister ser ut til å lære norsk kultur raskt. Alle prinsipper om sivilisert køståing var glemt i det vi skulle gå ombord i bussene. Det ble hver mann for seg i kampen om et sete, enda det var blitt lovet nok seter til alle. Først ble en buss blir fyllt opp, så en til og til slutt blir også den tredje delevis fyllt.

På veien mot Voss kjører vi opp Stalheimskleiva, en vannvittig bratt bakke som ifølge bussjåføren er den bratteste i Norge. Jeg tror ham, for bakken var bratt, og det å kjøre buss opp virker i utgangspunktet som ren galskap, men det går bra. Det ble mange amerikanske "oh my God" på vei opp.

Før jeg reiste ut på tur visste jeg at Ekstremsportveko var i gang, og jeg hadde et bittelite håp om å rekke litt av en konsert, og kanskje en øl på festivalområdet i Voss.

Håpet om øl og underholdning ble knust da bussen kommer fram til Voss. Toget for de av oss som skulle til Bergen stod allerede på perrongen og ventet da bussene kom inn på stasjonsområdet. Toget til Oslo, mitt tog, kommer først om 10 minutter. Alt jeg rekker i Voss er gå en tur rundt stasjonsbygget.

Turen tilbake til Oslo var helt fri for begivenheter. En øl og dagens aviser var høydepunktet. Etter en dag med inntrykk gadd jeg såvidt å kikke ut togvinduet mens vi rullet over fjellet.

Populær tur

Hadde jeg ikke vært så sliten,

Alle prinsipper om sivilisert køståing ble glemt i Gudvangen (klikk for større bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE

så hadde jeg kanskje tyvlyttet litt til kjæreste-sammenligningene jentene ved siden av holdt det gående med fra Voss til Drammen.

Hvert år er det over 50.000 turister som er med på en av "Norge i et nøtteskall"-turene som arrangeres av Fjordtours. Ekstremvarianten hvor "Norge" bli unnagjort på 16 timer er ikke noe de anbefaler.

- Vi anbefaler at folk stopper opp en natt i Flåm eller Bergen, sier Anne Randi Gjerstad som er produktsjef hos reisearrangøren til ABC Nyheter. -Hvis ikke blir det raskt slitsomt.

Og slitsomt var det. 16 timer på reise tar definitivt på, men allikevel våger jeg å anbefale turen. Men ikke betingelsesløst. Det må legges inn et stopp underveis. For eksempel i Flåm eller i Bergen.

16 timer "Norge rundt" er unnagjort (klikk for større bilde). FOTO: ANDREAS H. LUNDE