Undersøkelse: Ni av ti vet ikke hva IPS er

Så derfor: nye IPS er skal gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon. Ordningen innføres fra 1. november.

Med så lav kunnskap om IPS frykter DNBs direktør for sparing og pensjon, Bengt Olav Lund, at mange kan gå glipp av det han beskriver som en gunstig måte å spare til pensjon på. 20 prosent av de spurte i undersøkelsen Respons Analyse har gjort for DNB, svarer at de sparer til pensjon.

– Tallene våre viser at flere sparer til pensjon enn tidligere. Faktisk økte andelen som sparer til pensjon med 5 prosent fra i fjor. Det kan se ut som at vi begynner å skjønne at vi står ansvarlig for å spare en større del av pensjonen vår selv, sier Lund.

Han mener IPS kan være et godt alternativ for dem som har lang sparehorisont, og som er villig til å ta risiko i sparingen sin. Hvis du i tillegg betaler formuesskatt, blir IPS spesielt gunstig, fordi ordningen er unntatt formuesskatt.

Finansminister Siv Jensens (Frp) mål med IPS-ordningen er å legge til rette for økt privat sparing til pensjon.

Les også: Et tastetrykk og pensjonen kan firedobles

To viktige «men»

IPS-ordningen er blitt markedsført som «skattegunstig», men et par viktige momenter bør du få med deg før du løper til nærmeste bank med sparepengene dine: Skattefordelen du får underveis i sparingen, skal betales tilbake, og pengene som settes av, er låst og øremerket til pensjon.

– IPS er skattegunstig, fordi du får en skattebesparelse året etter, men du sparer ikke skatt. Du utsetter skatten. Den dagen du skal ta ut pengene, skattlegges de som alminnelig inntekt, der skattesatsen er 24 prosent etter dagens regler, sier Lund.

Nettstedet smartepenger.no har listet opp noen fordeler og ulemper med IPS-ordningen.

På plussiden kommer nettopp utsatt skatt (og dermed avkastning på penger som ellers skulle vært innbetalt i skatt), at det som står på pensjonskontoen, ikke teller med i formuesskatten og at skatt på avkastning i oppsparingsperioden utsettes til pengene tas ut.

På minussiden kommer at pengene bindes opp i lang tid, at det kan komme ekstra kostnader og at aksjefond i IPS-sparingen mister skjermingsfradraget.

Les også: Dette betyr de vanskelige pensjonsordene

40.000 kroner i året

Du kan maksimalt spare 40.000 kroner i IPS per år, mot 15.000 i gjeldende ordning. Heller ikke den nye ordningen vil ha et tak for samlet sparing i ordningen, som vil gjelde fra inntektsåret 2017.

Av pengene du setter inn, får du et skattefradrag for sparingen på 24 prosent. På ett år vil du da kunne få 9.600 kroner i redusert skatt, forutsatt at du setter inn maksimumsbeløpet. Men altså: pengene blir beskattet som vanlig inntekt når du skal ta dem ut.

Pengene du setter inn i IPS, investeres i en ferdig utformet investeringsprofil eller i en fondsportefølje du velger selv.

– I likhet med innskuddspensjon er det viktig å ha et bevisst forhold til aksjeandelen på porteføljen din. Hvis du har lenge igjen til pensjonsalder, vil du historisk sett tåle en høy aksjeandel med høyere risiko. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan det være lurt å nedjustere risikoen og aksjeandelen, forklarer Lund.

1. september i år kom ordningen med aksjesparekonto (ASK), hvor man kan samle aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond med minst 80 prosent aksjeandel i samme konto. Å samle alt skal gi lavere kostnader og bedre oversikt over egen sparing.

Her får du alt om pensjon: Trykk her

Les også:

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»