Politisk analyse:Svarteperspillet om asylregningen
Asylkrisen skjerper motsetningene mellom de fire borgerlige partiene som tirsdag startet forhandlinger om neste års statsbudsjett. Alle frykter asylregningen skal sette bom for egne satsinger.
Forhåndstipsene peker likevel mot at regjeringspartiene Høyre og Frp blir enige med samarbeidspartiene Venstre og KrF om budsjettet.
Ingen av de fire ser foreløpig ut til å ha konkludert med at de er best tjent med å bryte samarbeidet. Dessuten handler budsjettforhandlinger mest om penger og mindre om prinsipper.
Samtidig berører asylstriden selve kjernen i den fra før skarpeste uenigheten mellom regjeringen og samarbeidspartiene.
Det betyr i det minste at samtalene blir vanskeligere enn tidligere. Og det betyr at en eventuell budsjettavtale kommer til å svi for alle fire.
Spørsmålet er hvem av dem som må se flest av sine hjertesaker bli til asylmottak, norskopplæring og bostøtte – og dermed bli sittende med svarteper.
Regjeringen foreslår å betale ekstraregningen på 9,5 milliarder neste år med 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet, 2,3 milliarder i utgiftskutt, 1,8 milliarder mindre i skattekutt og 1,2 milliarder fra oljefondet. Kutt i asylutgiftene bidrar dessuten til å redusere regningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSISTE: Sanner innkaller til hastemøte om flyktningene
Oljekronene
Statsminister Erna Solberg og Høyre har måttet utsette noen skattekutt og skyve på andre satsinger for å ta asylregningen.
Budsjettforslaget hadde en rekordhøy oljepengebruk allerede før tillegget om asylkrisen ble lagt fram. Der blir enda flere oljekroner gravd fram, noe både Venstre, økonomer og medier har kritisert. Oljepengebruken er ikke bærekraftig og kan ikke videreføres, anføres det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI forlengelsen av det blir Høyre anklaget for å være et parti som ikke evner å prioritere og ta upopulære kutt, og som er i ferd med å abdisere som en garantist for en ansvarlig økonomisk politikk.
For Solberg er likevel det overordnede spørsmålet hva forhandlingene kan gjøre med klimaet i samarbeidet. Analytikere peker på at det er Høyre som har størst interesse av å holde de fire borgerlige samlet. Asylkrisen har ikke gjort den jobben enklere.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor gapet mellom Frp på den ene siden og særlig KrF på den andre ble nærmest til en avgrunn da asylregningen kom på bordet og krangelen om hvordan den skal betales, startet.
Les også: Brakkebyer og skip skal bli hastehjem for asylsøkere
«Bare å betale»
Ikke på noe område er avstanden mellom Frp og KrF tydeligere enn i spørsmålet om bistand, hvor Venstre har lagt seg nær KrF.
For KrF vil forhandlingene i stor grad dreie seg om å hindre at mer enn hver femte bistandskrone neste år blir brukt på flyktningtiltak i Norge.
Frp hadde gjerne sett kutt i bistandsbudsjettet og ønsker at en større andel av det brukes på tiltak i Norge og nødhjelp ute, på bekostning av langsiktig bistand.
Mer penger til landets pensjonistpar var en blank Frp-seier i samarbeidsavtalen som skulle kvitteres ut i 2016-budsjettet. Men Venstre vil skyve tiltaket, som har en helårseffekt på 2,7 milliarder, til 2017, mens KrF vil endre det.
Artikkelen fortsetter under annonsenFrp kolliderer også med sentrumspartiene på andre områder for inndekning, det være seg økt strømavgift, økte, «grønne» bilavgifter eller kutt i ytelsene til asylsøkere.
Også Frp innser at asylkostnaden for neste år må betales og satser i stedet på å få flertall for en strammere fremtidig asylpolitikk. Det kan partiet godt få til.
Men først må det snekres en budsjettavtale for 2016 som alle fire kan legge fram som en seier for sine kjernetropper – samtidig som asylregningen er gjort opp.
Les også: