BONDEINNTEKT: Onsdag presenterte Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, de såkalte driftsgranskingene som viser inntektsutviklingen på norske gårdsbruk i 2014. Foto: Colourbox
Slik var inntektsutviklingen for bønder i 2014:Bondeinntekten bykset opp hele 13 prosent i 2014
Det siste året med rødgrønt fotavtrykk ga 13 prosent i pluss for landets bønder - i gjennomsnitt. Det forklarer forskerne med vær og vind.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Driftsåret 2014 ble svært så godt for landbruket, melder Nibio, som onsdag presenterte sine tall for inntektsutvikling på gårdsbrukene i 2014.
Hele 13 prosent mer fikk bøndene i inntektsvekst, etter et elendig 2013, viser de såkalte driftsgranskingene Nibio la fram.
- Fjoråret var et særskilt bra år for det meste som vokser her i landet. Det er relativt sjeldan, for det er nesten alltid dårlige forhold i noen regioner, sier Torbjørn Haukås. Han er seniorrådgiver i Nibio og prosjektleder for driftsgranskingene.
Pengene går til mer enn arbeid
Mest grunn til å juble hadde kornbøndene, kunne seniorrådgiver Eva Øvren opplyse da tallene ble presentert hos Nibio.
Jordbruksinntektene for kornproduksjon ble faktisk tredoblet til 311.500 kroner per årsverk.
Inntekten for alle gårdsbruk i gjennomsnitt endte på 289.300 kroner for et årsverk. Tar vi med gevinsten for et spesielt skattegrep som gjøres for bøndene, endte tallet på 326.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenInntekten skal dekke ett års arbeid samt avkastning på kapitalen bonden har bundet opp.
Til sammenlikning oppnådde landets lønnstakere en inntektsutvikling på 3,1 prosent i 2014, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.
Årslønna for en gjennomsnittlig industriarbeider endte på 431.100 kroner.
Les også: Ola Borten Moe til frontalangrep på Listhaug
Det går ned og opp
2014 er siste år for fotavtrykkene til Senterpartiets daværende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. Tilleggene som ble avtalt i hans jordbruksoppgjør våren 2013, gjaldt til midten av 2014. Fra og med siste halvår 2014 er det etterfølgeren Sylvi Listhaug (Frp) som legger rammene.
I 2013 gikk det helt galt med inntektsutviklingen, ifølge tilsvarende driftsgranskinger som ble lagt fram i fjor.
Les: Bondeinntektene stupte 4 prosent i 2013
Artikkelen fortsetter under annonsenInvesteringer og gjeld fyker oppover
2013 var et toppår i investeringer, med nesten 200.000 per bruk i nettoinvesteringer. I 2014 gikk investeringene ned til 125.000, som likevel er høyere enn det som har vært vanlig.
Hvem investerer i landbruket? Det er forskjell på regionene. I 2013 hadde Agder og Rogaland utenom Jæren høyest investeringer. Men over år er det på Jæren det har vært investert mye per bruk.
- Baksida av investeringsmedaljen er gjeldsutvikling. Snittgjelden har økt hvert år og er doblet i faste kroner fra 1,5 til nesten 3 millioner kroner, sier Torbjørn Haukås.
Nettoinntektene for husholdningene på gårdsbruk, inkludert inntekter fra jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og pensjoner gir 872.500 i snitt.
Selve jordbruket står for omtrent 40 prosent av de samlede nettoinntektene.
Dette er driftsgranskingene i jordbruket:
Formålet med driftsgranskingene i jordbruket som Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, utarbeider hvert år, er å vise utviklingen på gårdsbruk hvor en vesentlig del av inntekten kommer fra jord- og skogbruk.
Resultatene publiseres årlig i Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.
Granskingene gir grunnlag for økonomisk rådgivningsarbeid og materiale til intern og ekstern forskning og undervisning. Driftsgranskingene danner også basis for referansebrukene , som er en del av materialet til jordbruksforhandlingene. Materialet fra driftsgranskingene tilbake til 1972 er samlet i en database.
Driftsgranskingsmaterialet omfatter årlig nærmere 1000 regnskap fra yrkesmessig drevne bruk. Brukene er valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. Om lag 200 av brukene inngår i skogbruksdelen av driftsgranskingene.
Les også Ord og uttrykk i Driftsgranskingane.
Kilde: Nibio
