Militær ekspert: – Nato er ikke særlig godt forberedt på konflikt med Russland

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu under et besøk ved et militærsykehus under bygging i Sevastopol på Krimhalvøya 17. mars 2024.
Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu under et besøk ved et militærsykehus under bygging i Sevastopol på Krimhalvøya 17. mars 2024. Foto: Russian Defence Ministry / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom det skulle komme til en åpen militær konfrontasjon mellom Nato og Russland, slik vestlig etterretning har advart mot, vil Nato få det travelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om Natos 32 medlemsland besitter enorme mengder våpen og soldater, er ikke Nato i en situasjon hvor medlemslandene har satt sine militære styrker i beredskap.

Mens Russland utkjemper en høyintensiv krig, har hundretusenvis av tungt bevæpnede soldater i aksjon, og har satt landets industri på krigsfot, er det få tegn til at Europa for øvrig har gjort grep for å være forberedt på et eventuelt russisk angrep.

Les alt om krigen i Ukraina her

Riktignok er flere Nato- og EU-land enige om å forsere produksjonen av ammunisjon både til Ukraina og eget bruk, men dette er prosesser som er svært tidkrevende. Natos hurtigreaksjonsstyrke er trolig ikke nok til å svare på et angrep avstørre skala. Et fullmobilisert Nato vil imidlertid være en formidabel motstander.

– Da blir Nato-land sørgelig små, få og sårbare

– Er Nato godt nok forberedt på konflikt med Russland, eller er alliansen bakpå og i ubalanse?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, Nato er ikke særlig godt forberedt. Her er det to problemer, slik jeg ser det. For det første klarer ikke alliansen å tilpasse seg den begrensede russiske militære trusselen raskt nok. Dels fordi det ikke bevilges nok penger, og dels fordi de europeiske medlemmene ikke er flinke nok til å jobbe sammen. De opererer best hver for seg. Men da blir medlemmene sørgelig små, få og sårbare i møtet med verdens største land, svarer Tormod Heier.

Ifølge professoren ved Forsvarets høgskole er hybride trusler og hybrid krigføring mer sannsynlige scenarier enn den klassiske hær- mot hær-krigen. Men hybride angrep kan også være forspill til ytterligere opptrapping, i siste instans full krig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Deler videoer fra kamikaze-droner

– Nato er altfor opptatt av det verst tenkelige

– Nato er altfor opptatt av det verst tenkelige, som er en tredje verdenskrig med Russland. Nato glemmer dermed å inkludere det mest sannsynlige scenarioet. Det er ikke et russisk angrep mot Natos militære styrker, men hybride angrep mot de mange små og store Nato-medlemmenes sivilsamfunn, påpeker Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener de såkalte hybride truslene fra Russland vil ramme den fysiske og digitale infrastrukturen i kommuner, byer og tettbebygde strøk der folk bor.

– Russerne vil ramme viljen til innbyggerne ved å nøre opp under betente konfliktlinjer, som innvandring, urbefolkningens rettigheter, vindkraft, grønn omstilling, for eller mot amerikanske baser i Norge, advarer Tormod Heier.

– Da vil Natos militære forsvarsevne krakelere

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Han mener mange Nato-land er sårbare fordi den militær evnen henger sterkt sammen med et velfungerende sivilsamfunn, i motsetning til land med mer autoritære trekk.

– Hvis ikke robustheten i sivilsamfunnet skjerpes vil også Natos militære forsvarsevne krakelere og forvitre. Ikke på grunn av russiske styrker. Men innenfra egen organisasjon, uten at russerne har avfyrt et eneste skudd. Det er fordi Nato-styrkenes operative evne hviler på velfungerende sivilsamfunn. For eksempel fra velfungerende helseforetak, Telenor, Bring, Norgesgruppen, Avinor, Kystverket og Tolletaten, for å nevne noen. Det er litt rart at Nordic Response 2024 ikke inkluderte flere sivile aktører med på øvelsen i mars, mener Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror ikke Ukraina vil falle

– Dersom Ukraina ser ut til å falle i Putinshender, hva gjør Nato da?

– Da vil Nato bli tvunget til å bruke enda mer penger på forsvar, noe som gjør at forsvarsbudsjettene kanskje vil komme opp på de nivåene medlemslandene hadde under den kalde krigen, på mellom tre og fem prosent av brutto nasjonalprodukt. Det kan også være at forsvarsindustrien vil måtte bygges opp enda mer, og at de økningene vi ser i dag bare er starten på begynnelsen.

– Mest sannsynlig vil ikke Ukraina falle fordi landet er for stort, befolkningen for stor og soldatene for mange til at Russland vil få territoriell kontroll over Europas nest største land. Poenget for ukrainerne er bare å føre en form for krig som ikke skjer på russiske premisser mens de venter på at Vesten får økt ammunisjonsproduksjon, poengterer Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan være at USA vil bli mer presset

Ukrainske soldater i Ukrainas 126. brigade avfyrer en D-30 haubits mot russiske tropper i Kherson-regionen 12. mars 2024. Foto: Rfe/rl/serhii Nuzhnenko / Reuters
Ukrainske soldater i Ukrainas 126. brigade avfyrer en D-30 haubits mot russiske tropper i Kherson-regionen 12. mars 2024. Foto: Rfe/rl/serhii Nuzhnenko / Reuters

Han ser også en risiko ved at Europa må forsvare seg selv og ta større ansvar for egen sikkerhet dersom USA må håndtere en krise på Taiwan, eller at Trump kommer til makten igjen.

– Det kan være at USA vil bli mer presset siden de både må håndtere en krise i Europa og en økende kinesisk utfordring i Sørøst-Asia. Dette kan dels føre til økt avhengighet av amerikanske atomvåpen i de europeiske forsvarsplanene siden det ikke er nok amerikanske konvensjonelle styrker tilgjengelige i to storkriger samtidig. Eller det kan føre til inngåelse av nye avtaler og overenskomster mellom kinesiske, russiske og amerikanske statsledere hvis det kommer en ny republikansk statsleder til makten i USA. Ingen vet, konstaterer oberstløytnanten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da kan det eskalere til atomkrig

– Hvor realistisk er det at Nato, eller enkeltland i alliansen, vil sende styrker til Ukraina?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Realismen i slike styrkebidrag er større i dag enn det var for et år siden. Slike styrkebidrag er imidlertid kontroversielt fordi de bryter en grense som går ut på at vestlige soldater ikke skal møte russiske styrker i felt. Da kan det eskalere til atomkrig. At Nato skal ta en slik risiko, er uakseptabelt, vil for eksempel Tyskland hevde. Men gjennom en løsere ad hoc-oppsatt koalisjon av likesinnede vestlige stater, vil en slik opsjon være mindre risikabelt enn hva man tidligere har trodd. Dermed vil enkelt-land i Nato kunne opprette egne koalisjoner, som utenfor den allierte rammen, setter sammen og overfører styrker til Ukraina.

Professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Heier mener denne strategien vil være viktig for eventuelle deltagerland av flere ulike grunner.

– Dels for å unngå at det ukrainske forsvaret, og de defensive forsvarsstillingene i Donbas, ikke forvitrer og kollapser under presset fra russiske styrker, som kanskje vil sette i gang en ny sommeroffensiv i mai-juni, når bakken i Øst-Ukraina har tørket opp etter vårløsningen. Noe slikt vil på lengre sikt kunne redusere sikkerheten til mange andre naboland i Øst-Europa, mener Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil styrke landets lederrolle, status og prestisje

Han tror det fra Frankrikes ståsted vil være hensiktsmessig å gå i bresjen for at vestlige styrker utplasseres på ukrainsk jord.

– For Frankrike vil en slik opsjon også styrke landets lederrolle, status og prestisje i Europa. Ikke minst ved å ha en statsleder som løfter fransk diplomati og militærmakt inn i en europeisk lederrolle. Dette kan være viktig, sett med franske øyne, dersom det viser seg at Europas storebror i vest, USA, gradvis trapper ned rollen som Vestens ledestjerne i Ukrainakrigen etter presidentvalget i november, oppsummerer Tormod Heier.