Fossiliserte levninger som skal tilhøre neandertalere fra opptill 100.000 år siden, er funnet på et forhistorisk sted i Guattari-hulen i San Felice Circeo i Italia. Foto: Italian Ministry Of Culture / Reuters
Sensasjonell oppdagelse i Italia: Ni neandertalere funnet i grotte
Det eldste funnet stammer trolig fra en neandertaler som levde for 90.000-100.000 år siden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det bekrefter at det er et av de mest betydningsfulle steder i verden i forbindelse med neandertalernes historie, heter det i en uttalelse fra det italienske kulturdepartementet, melder Reuters.
Neandertaler er en utdødd art i menneskefamilien. Arten har fått navn etter Neandertal i Tyskland der det første funnet av fossiler som det ble skrevet vitenskapelige publikasjoner om ble gjort i 1856, ifølge Store Norske Leksikon.
Levde for 50.000-60.000 år siden
Neandertalerne var kortvokste med kraftig knokkel- og muskelmasse. Hjernevolumet var litt større enn gjennomsnittet hos nålevende mennesker, men kroppsvekten var mindre.
Restene av de til sammen ni neandertalerne ble påvist i en grotte ved kysten mellom Roma og Napoli nær Latina, i Lazio-regionen.
Åtte av neandertalerne levde mest sannsynlig for mellom 50.000-60.000 år siden, mens de eldste levningene er opptil 100.000 år gamle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kvinner og menn i ulike aldre
– Sammen med to andre funn på samme plass har man nå funnet totalt elleve individer i Guattarigrotten, skriver kulturdepartementet.
Ifølge The New York Times viser de nye utgravninger i kystbyen San Felice Circeo fossile rester av til sammen ni neandertalere, både kvinner og menn i ulike aldre.
Levningene lå sammen med beinrester av utdødde hyener, elefanter, neshorn og Aurochs. Sistnevnte er en utdødd art av store villfe som regnes som husdyrenes stamfar.
(Artikkelen fortsetter under)
– Et formidabelt arkiv om alder, kjønn, høyde, gener
– Tenk på at det menneskelige skjelettet er et formidabelt arkiv som forteller oss alt om alder, kjønn, høyde, hva de spiste, gener, om de hadde sykdommer, hvor mye de gikk og om de var i stand til å ha det gøy, sier sjefantropolog i det italienske Kulturdepartementet, Mauro Rubini.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGrotten ble allerede oppdaget i 1939. Ifølge forskeren som ledet utgravningen, Francesco Di Mario, fantes det trolig en relativt stor befolkning av neandertalare i dette området. Neandertalere som folkeslag døde ut for omkring 40.000 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nålevende mennesker har noen få prosent neandertaler-DNA
Nyere undersøkelser av DNA fra både neandertalerknokler og nålevende mennesker har vist at mange nålevende mennesker har noen få prosent neandertaler-DNA.
Neandertalerne var jegere og samlere, og hadde faste boplasser over tid. Neandertalerne storhetstid i Europa varte fra rundt år 260.000 f. Kr. og fram til om lag 40.000 f. Kr.
Les også: Ur-jente hadde far og mor fra ulike menneskearter
Uvisst hvorfor de døde ut
Funn av benrester tyder på at neandertalene etablerte egne samfunn over hele Europa og Vest-Asia, fra Spania til Sibir.
Hvorfor de til slutt døde ut, er uklart, men enkelte teorier viser til neandertalernes manglende evne til å tilpasse seg klimaendringene og økt konkurranse fra moderne mennesker.
Video: Forsker ser for seg kloning av neandertalere
