Analyse:Høyt spill i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria

Den årtier lange konflikten mellom sentralmyndighetene og kurderne i sørøst truer med å overskygge kampen mot hjemmeavlet, religiøs ekstremisme, en økende trussel som kan vise seg gjennom blodige aksjoner på tyrkisk jord.

Det anspente forholdet mellom regjeringen og kurderne har nådd et nytt bunnivå med selvmordsaksjonen som mandag tok livet av 32 unge mennesker, i all hovedsak kurdere. Den militante fløyen av det kurdiske arbeiderpartiet PKK svarte umiddelbart med å likvidere to medlemmer av den tyrkiske sikkerhetstjenesten.

Hevne

Budskapet lød at dette er hevn for Tyrkias passive holdning overfor IS, en politikk som angivelig åpnet for at terror med rot i Syria kunne ramme på tyrkisk territorium.

Observatører frykter at forholdet mellom regjeringen og kurderne, som bygger på en skjør våpenhvile fra 2013, igjen skal utvikle seg til angrep og motangrep. En slik avsporing vil svekke oppmerksomheten om det som er den egentlige faren, nemlig den ekstreme islamisme som IS praktiserer i de erobrede områdene i Syria og Irak.

Selvmordsbomberen sies å være en 20 år gammel tyrkisk statsborger med tilknytning til IS, et forhold som bidrar til å styrke mistanken blant mange kurdere om at sentrale myndigheter ikke klarer å beskytte dem mot religiøs ekstremisme.

– Det ser ikke ut til å være tilstrekkelig oppmerksomhet mot den trusselen som består i at tyrkere krysser grensen og slutter seg til IS, sier Aaron Stein, en Tyrkia-ekspert ved forskningsinstituttet Royal United Services Institute, til DPA.

Utvist eller løslatt

Når utlendinger blir pågrepet i Tyrkia på vei tilbake fra Syria, kan de bli utvist. Dette skyver ansvaret for rettsforfølgelse og straff over på deres hjemland. Men hvis fremmedkrigerne er tyrkere, blir de tatt i forvaring, men i de fleste tilfeller sluppet fri.

Den forbudte delen av PKK hevder sågar at myndighetene i Ankara står i ledtog med IS, den ekstremistgruppen som mest sannsynlig står bak selvmordsaksjonen i Suruc. Regjeringen avviser blankt disse anklagene.

Men de stammer fra det faktum at tyrkiske myndigheter, under de første årene med borgerkrig i Syria, stilltiende lot fremmedkrigere krysse grensen inn til syrisk område for å slåss mot styrkene til president Bashir al-Assad. Dette ble sett på som et bidrag til å få felt Assad.

Krigstrette

Observatører sier at regjeringen for enhver pris vil bli kvitt mistanken om at den fører en slapp politikk overfor IS. Dessuten påpeker de at verken myndighetene eller PKK-fløyen blant tyrkiske kurderne er interessert i å gripe til våpen på nytt.

Regjeringens mest håndfaste oppgave blir å styrke vaktholdet langs grensen mot Syria. For øvrig er PKKs syriske søsterparti mer opptatt av å slåss mot IS i Syria – enn å nøre opp under gamle stridigheter i Tyrkia. Og dette gjør de med amerikansk flystøtte, en bistand som vil opphøre dersom det igjen bryter ut borgerkrigslignende kamper inne i Tyrkia.

– Jeg håper at sindige hoder styrer denne prosessen videre, sier Aaron Stein.