Illustrasjonsfoto: Regjeringen vil at det fortsatt skal være mulig å dømmes til å betale erstatning selv om man frikjennes for den straffbare handlingen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Regjeringen vil fortsatt la retten idømme frikjente erstatningskrav
Støre-regjeringen får støtte fra Frp og Rødt, mens Høyre ønsker å se på en ny ordning.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Viggo Kristiansen (44) ble frikjent for drap og tildelt 55 millioner kroner i erstatning. Likevel er han fortsatt dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning til Baneheia-ofrenes familie.
Fetteren i Birgitte Tengs-saken ble også dømt til å betale erstatning, selv om han ble frikjent for drapet.
Denne måneden ble også tre menn i Bergen frikjent for gruppevoldtekt i Gulating lagmannsrett, men to av dem ble likevel dømt til å betale erstatning.
Dette vil regjeringen at fortsatt skal være mulig. Og de får støtte fra begge sider av blokkene.
Ulik beviskrav
Dette skjer fordi det er strengere beviskrav i en straffesak enn en erstatningssak, altså en sivil sak, forklarer advokat Muhammad Saqib Rizwani i Insa advokater.
– For å domfelle noen i en straffesak, kreves det at det er bevist utover enhver rimelig tid at vedkommende har begått den straffbare handlingen. Men for å domfelle noen i en sivil sak, som en erstatningssak er, kreves det kun at det er mer sannsynlig at vedkommende har begått handlingen enn at hen ikke har det, forteller advokaten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er dette som er årsaken til at man kan frifinnes i en straffesak, men samtidig dømmes til å betale erstatning.
– I et slikt tilfelle har dommerne kommet frem til at de er i tvil om vedkommende har begått den straffbare handlingen, og derfor frifinnes vedkommende i straffesaken. Samtidig mener dommerne at det er mer sannsynlig at vedkommende har begått handlingen enn ikke, og derfor dømmes hen til å betale erstatning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes mer om norsk politikk her!
Regjeringen vurderer ingen endring
Gruppevoldtektssaken i Bergen har siden den kom opp for tingretten vært svært omdiskutert på sosiale medier, kanskje særlig Tiktok, og mange unge har engasjert seg i saken.
Da har dette med frifinnelse og erstatningsdom vært et av temaene.
Til ABC Nyheter sier Merete Romestrand, talsperson for justisdepartementet, at regjeringen ikke vurderer å endre noe på ordningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle som påfører noen andre en skade som fører til økonomisk tap eller krav på oppreisning, kan bli ansvarlig for å betale erstatning eller oppreisning, dersom ansvaret er tilstrekkelig sannsynliggjort. Dette må også gjelde skadevoldere som blir frifunnet i en straffesak. I motsatt fall ville skadevoldere som blir frifunnet for straff av domstolene sluppet unna erstatningsansvar, mens skadevoldere som får straffesaken henlagt av påtalemyndigheten uten tiltale, fortsatt kunne blitt erstatningsansvarlige, sier Romestrand, og legger til:
Helge André Njåstad (Frp) er leder i justiskomitéen på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB
– Det som derimot er svært viktig, er at retten ikke sår tvil om grunnlaget for frifinnelsen i begrunnelsen for hvorfor det samtidig ilegges et erstatningsansvar.
Frp: – Trenger ikke flere justismord
Og regjeringen får støtte fra både Fremskrittspartiet og Rødt.
– Jeg har ingen problem å se at det kan virke rart at man kan bli dømt ulikt når det gjelder straff og erstatning. Men det skyldes dette med overvekt av sannsynlighet. Det siste vi trenger er flere justismord og da er det heller bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. Så vi har ikke diskutert å endre på dette nå, sier Frp-politiker og leder for justiskomitéen på Stortinget, Helge André Njåstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Rødt-politiker Tobias Drevland Lund. Foto: Carina Johansen / NTB
Rødts justispolitiske talsperson Tobias Drevland Lund, sier det for Rødt er viktig at det er et skille mellom straffesaker og sivilrettslige saker, som erstatningssaker.
– Det er mye strengere beviskrav i strafferettslige saker, nettopp fordi vi bygger vårt straffesystem på at det må bevises utover enhver rimelig tvil at en straffbar handling har funnet sted. Og det er mange grunner til at det burde være slik. Det er egne krav og vilkår som må oppfylles for et erstatningskrav.
Ingunn Foss for partiet Høyre. Foto: Stortinget
Men Høyre-politiker og medlem av justiskomitéen, Ingunn Foss, mener det er på tide å se på en endring.
– Du blir både frifunnet og dømt i samme sak, og det synes jeg slår veldig rart ut, sier hun til ABC Nyheter.
Hun forteller at Straffeprosessutvalget i sin utredning i 2016 foreslo en ordning der den som blir frifunnet i en straffesak ikke samtidig kan bli dømt til et sivilt krav.
– Det ble foreslått en statlig garantiordning, men dette forslaget er ikke blitt fulgt opp av departementet. Jeg vil foreslå at vi ser på hva vi kan gjøre med dette, legger hun til.
