Disse asyltiltakene er viktigst for Listhaug. Se video.
Mot nytt basketak om asylpolitikken i Stortinget
Regjeringens forslag til strengere asylpolitikk går altfor langt og er vanskelig – om ikke umulig – å gå med på, ifølge samarbeidspartiene. Nye og krevende forhandlinger venter i Stortinget.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er de samme partiene som har forhandlet fram det tverrpolitiske asylforliket som nå vender tommelen ned for regjeringens forslag til innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken. Bare Arbeiderpartiet synes noe mildere stilt overfor innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
Regjeringens viktigste samarbeidspartnere, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil nå samordne seg i den videre prosessen – og stå samlet overfor regjeringen når de endelige tiltakene skal vedtas.
Se video øverst i artikkelen.
– Problematiske forslag
– Forslagene Listhaug nå kommer med er problematiske, og vil hindre at menn, kvinner og barn på flukt med reelt behov for beskyttelse får det, sier Skjelstad.
I Kristelig Folkeparti vurderer man om Listhaug, i det 150 sider lange høringsnotatet, «strekker strikken for langt», ifølge talsmann Geir Toskedal. Noe diplomatisk fastslår han at «man er avhengig av en god dialog framover» hvis det skal oppnås enighet i Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Allerede nå ser vi at det er flere forslag som er problematiske, og som vil gjøre situasjonen for dem som kommer til Norge verre, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
– Begge disse partiene var med på asylforliket som ble inngått i november, svarer innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
Hun ber partiene lese forslagene grundig.
Les også: NOAS svært kritisk til Listhaugs asylforslag
Frykter 100.000 asylsøkere
Asylstrømmen neste år kan ifølge regjeringen bli så kraftig at den truer det norske velferdssystemet. Derfor er det helt nødvendig med betydelige innstramminger, ifølge statsråden. Utlendingsdirektoratet anslår at det vil komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere over landets grenser i 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er vi noe i nærheten av det siste tallet, kan det få voldsomme konsekvenser for vårt velferdssamfunn, ifølge Listhaug.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammen sender hun ut 40 forslag til en vesentlig strengere asyl- og innvandringspolitikk ut på høring. De endelige forslagene blir trolig lagt fram for Stortinget på senvinteren.
– Vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa. Og det er helt nødvendig om vi skal ta imot, bosette og integrere de som kommer hit, sa Listhaug til NTB.
Les også: Migrasjonsforsker Joakim Ruist vil heller ha flyktningekvoter enn flyktningekonvensjon
Sp provosert, men ikke Ap
Det var ikke dette Senterpartiet ble enige med regjeringspartiene om under asylforhandlingene i sommer, ifølge stortingsrepresentant Heidi Greni.
– Vi har hatt parlamentariske forhandlinger og kommet fram til et omforent forslag i asylforliket. Da er det synd at statsråden bruker dette til å fremme Frps primærstandpunkter, sier hun til NTB.
Greni slår umiddelbart fast at forslaget bryter med forliket, og at det med et visst forbehold, mest sannsynlig er helt uaktuelt for Sp å støtte det.
Artikkelen fortsetter under annonsenAp-nestleder Trond Giske derimot, fastslår at «vi er i stor grad enige» i regjeringens forslag, men partiet etterlyser integreringstiltak.
– Punktene om asyl- og innvandringsregulerende tiltak bygger i hovedsak på prinsippene som har vært gjeldende for en streng og rettferdig innvandringspolitikk i mange år, og på asylforliket i Stortinget før jul, sier Giske til NTB.
Det eneste Ap-nestlederen reagerer på, er at det har tatt for lang tid.
– En del av disse tiltakene burde regjeringen ha kommet med for flere måneder siden, sier Giske til NRK.
SVs Karin Andersen kaller asylforslagene en skam, og appellerer til KrF og Venstre om å hindre at forholdene for asylsøkere blir betraktelig verre.
Les også: Regjeringen vil gi færre flyktningstatus
Se hele tirsdagens pressekonferanse her:
Regjeringens asylforslag:
* Tirsdag klokken 12.00 legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram et høringsforslag om innstrammingen av asylpolitikken i Norge.
* Forslaget er på 150 sider og inneholder 18 forslag som foreslår 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter.
* Regjeringen foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen.
* Det foreslås en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet.
* Den midlertidige oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent opphold, og gir heller ikke grunnlag for familieinnvandring.
* Det foreslås at grunnlaget for permanent opphold bortfaller dersom behovet for beskyttelse bortfaller innenfor en periode på fem år.
* Regjeringen vil gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter FNs flyktningkonvensjon, og dem som har krav på vern mot retur til hjemlandet etter det menneskerettslige returforbudet.
* Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse fram til fylte 18 år. Det skal da foretas en ny ordinær vurdering, som avgjør om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag.
* Regjeringen foreslår å endre utlendingslovens slik at utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad etter loven, og som ikke er gitt utreisefrist, kan utvises.
* Det foreslås krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i det landet familien samlet sett har sterkere tilknytning til.
* For at en asylsøker skal få rett til permanent oppholdstillatelse i Norge, må utlendingen avlegge avsluttende prøver i Samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, samt en avsluttende prøve i norsk, som viser at vedkommende behersker et minimum av norsk muntlig.
* Departementet ønsker å endre introduksjonsloven slik at også personer mellom 55 og 67 år må gjennomgå opplæring i norsk og samfunnsfag.
* Asylsøknader skal kunne avslås hvis det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette vil blant annet gjelde ved manglende bidrag til avklaring av egen identitet.
* Regjeringen foreslår at klagefristen reduseres fra tre uker til en uke i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI) anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller vern mot retur.
* Regjeringen foreslår også å gjøre visse endringer i reglene om rettshjelp i utlendingssaker, og foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven.
Kilde: NTB