Regjeringen vil øke pensjonsalderen litt og litt

– Folk skal ha trygghet for pensjonene sine, både nå og i framtida. Grepene vi foreslår, er nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en pressekonferanse fredag morgen.

Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder. Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Blir dyrt

Stortingsmeldingen som nå legges fram av Brenna, følger dermed i det store og hele Pensjonsutvalgets anbefalinger som ble lagt fram i juni i fjor. Den blir imidlertid noe dyrere enn Pensjonsutvalget opprinnelig foreslo, som var en økning i utgifter på 19–22 milliarder kroner i 2060.

– Vi bruker omtrent 30 milliarder kroner i 2060, sier Brenna til E24.

Samtidig får staten økte inntekter ved at flere står lenger i jobb.

Uføre og minstepensjonister skal få det bedre

Også den nedre grensen for å ta ut alderspensjon skal følge økningen i levealder.

I tillegg skal uføre sikres en bedre alderspensjon. Den øvre alderen for uføres opptjening til alderspensjon skal økes fra 62 til 65 år, og de skal skjermes for mesteparten av økningen i vanlig pensjonsalder.

Minstepensjonistenes ytelser skal reguleres på en bedre måte, slik at de også får mer i pensjon.

Følger anbefalingene

Fra før er det kjent at problemstillingen med de såkalte «sliterne» – folk med fysisk krevende yrker – skal settes over til et nytt utvalg bestående av partene i arbeidslivet. Her vurderer man blant annet en egen ordning for dem i folketrygden.

– Vi må forhindre at arbeidstakere ikke kan stå lengre i arbeid, kommer mye dårligere ut enn arbeidstakerne som makter det, sier Brenna.

Håper på bredt forlik – men møter motstand

Siden utvalget var bredt sammensatt og inneholdt folk fra de fleste partiene på Stortinget, håper statsråden nå på et bredt politisk forlik. På sin pressekonferanse fredag la Brenna flere ganger vekt på at selve Folketrygdloven var et bredt forlik, og at også senere pensjonsreformer har blitt vedtatt med brede flertall.

Fra venstresiden er det imidlertid ikke mye jubel å høre for Brennas forslag.

– Uten endringer vil dette systemet føre til økte forskjeller og flere utslitte eldre med dårlig helse. Som vanlig er det dem som sitter nederst ved bordet, som må bære byrden i pensjonssystemet vårt, sier Freddy André Øvstegård (SV).

Reagerer på manglende sliterløsning

Han sier videre at uføre fortsatt ikke får det godt nok med forslaget, og reagerer på at sliterne fortsatt ikke får en løsning med denne stortingsmeldingen.

– Økt pensjonsalder er et usosialt og dårlig forslag som vil gå aller hardest ut over dem som har tøffe jobber. Også frisører, helsefagarbeidere og tømrere må ha en pensjon å leve av når kroppen sier stopp, sier Mimir Kristjansson (R).

Han reagerer også på ordningene for uføres pensjon og at det ikke kommer noe svar til sliterne. I tillegg mener Rødt-politikeren at forslaget er «komplett umulig for vanlige folk å forstå».