Kontrollkomiteen gransker regjeringens Ukraina-håndtering

Vedtaket ble fattet på kontrollkomiteens møte torsdag formiddag, bekrefter komitéleder Peter Frølich (H). Komiteen er kritisk til måten regjeringen har håndtert sivile anmodninger på, og den er ikke fornøyd med svarene regjeringen har gitt på spørsmålene den har stilt.

Frølich kaller håndteringen av evakueringen av skadde ukrainske soldater for rotete håndverk.

Bakgrunnen var at Ukraina i krigens innledende uker ba europeiske land om å ta imot sårede soldater. Det var sendt flere anmodninger til Norge om å bistå. Det skal blant annet ha oppstått en uklarhet om hvilken statsråd som hadde ansvar for å svare Stortinget.

Ifølge komitélederen mottok Norge innledningsvis 70 anmodninger fra Ukraina om hjelp, mens det bare skal ha blitt svart på fem av dem. Saken handler om mer en bare evakuering av soldater, ifølge Frølich, en dem gjaldt også utstyr.

Kontrollkomiteen har bedt regjeringen legge fram full oversikt over saksbehandling og ansvarsfordeling knyttet til krigen. Opprinnelige dreier saken seg om håndteringen til Helsedepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, men komiteen vil også se hvor godt samordnet det har vært fra Statsministerens kontor, ifølge Frølich.

– Informasjon kan misbrukes

Regjeringen stoppet evakuering av skadde soldater mellom april og mai, og mellom juli og september. Da behandlet man ikke anmodninger. Samtidig var det betydelig antall hjelpeanmodninger fra Ukraina som kunne fått behandling.

I det siste brevet til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) spør komite-flertallet hvor mange ganger Ukraina ba om hjelp til å evakuere sårede soldater i periodene Norge ikke la inn tilbud om evakuering.

De ber også om at utenriksministeren utleverer et dokument de har holdt hemmelig, om hvordan de har vurdert henvendelsene fra Ukraina.

Dokumentet inneholder opplysninger som det ikke er praksis for å offentliggjøre, ifølge Huitfeldt. Hun mener det vil kunne skade Norges utenrikspolitiske interesser hvis hun likevel gjør det. I svarbrevet hun sendte komiteen mandag, ber utenriksministeren også om varsomhet med å dele konkret informasjon om når konkrete anmodninger om evakuering av sårede soldater ankom.

«Opplysninger om tidspunkter for henvendelser og antall pasienter kan misbrukes (…). Behovet for unntak fra offentlighet bør derfor veie tyngre enn hensynet til offentlighetens behov for innsyn», skriver Huitfeldt.

Utelukker ikke høring

– Det har vært noe med informasjonsflyten fra regjeringen til Stortinget. Informasjon skal alltid være fullstendig, og den skal være korrekt. I en del av brevene som har gått fra Justisdepartementet til Stortinget, får ikke Stortinget alle opplysninger vi hadde trengt for å diskutere spørsmålet, sier Frølich.

Arbeidspartiet mener regjeringen har håndtert anmodningene på en god måte, understreker Lubna Jafrey, nestleder i komiteen. Hun sier det alltid er «ting man kunne gjort bedre», men mener det ikke dermed betyr at det er grunnlag for kritikk.

– Norge er et av de landene som har bidratt mest. Regjeringen har også svart godt på spørsmålene fra komiteen. Nå er det likevel slik at det er flertall i komiteen for å åpne sak, og da er vi i Arbeiderpartiet opptatt av at saken blir behandlet på en skikkelig og god måte, sier hun til NTB.

Prosessen kan ende med at det blir gjennomført høring med statsråder og regjeringsrepresentanter, men Frølich understreker at det ikke nødvendigvis må skje. I første omgang kommer saken til å bli behandlet skriftlig.

– At det sendes brev med en rekke spørsmål fra kontrollkomiteen, betyr ikke automatisk at det går mot en høring i saken. Men Høyre kan selvsagt ikke utelukke at vi ønsker det. Svarene fra regjeringen vil avgjøre behovet for å innkalle til høring i Stortinget, sa Frølich til NTB i midten av oktober.