Serie: Forskere deler sine klimabekymringer– Jeg tror alle her har vært gjennom en sorgprosess

Maria Sand er seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning, og studerer prosesser i atmosfæren.
Maria Sand er seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning, og studerer prosesser i atmosfæren. Foto: Mari Aftret Mørtvedt
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforsker Maria Sand sørger over klimaendringene som allerede skjer, og hvor lite mennesker gjør for å stanse dem. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I det tredje intervjuet i serien deler Maria Sand sine tanker.

Cicero-forsker Maria Sand er ærlig om at klimaendringer og konsekvensene av dem er skremmende.

– Jeg prater mye om dette med kolleger. Jeg tror alle her har vært gjennom en sorgprosess, både fordi endringene allerede skjer og fordi det blir gjort såpass lite. Når jeg tar det veldig innover meg, blir jeg lamslått. Derfor tror jeg at jeg distanserer meg litt fra det, og blir nummen.

Klimaforskere ser endringene i naturen og sammenhengen med global oppvarming tydeligere enn andre fordi de jobber med å kartlegge det som skjer. I flere forskningsmiljøer har man etter hvert begynt å snakke om begreper som klimaangst, økosorg og klimasorg, som følge av den overveldende strømmen av dårlige nyheter knyttet til klimaendringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kjenner på sorg, og ikke bare på grunn av klimaendringer, men over hvor stor plass vi mennesker tar på jorda i forhold til andre dyr og planter. Økosorg er et fint ord. Mennesker er redd for å miste ting. Vi bør tenke over hvor mye vi mister, hvor mange dyrearter vi utrydder, ikke bare på grunn av klimaendringer, sier Sand.

Hun tror mennesker bør prøver å komme nærmere naturen igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er helt avhengige av naturen, samtidig har vi kanskje fått et mer distansert forhold til naturen enn hva vi hadde før. Vi kan prøve å komme litt tilbake til naturen, leve enklere. Det kan kanskje gjøre at vi stopper litt opp, og ser at det finnes en annen måte å leve sammen på.

Dommedagsparadokset

Sand har grublet mye over dommedagsparadokset. Hvis folk tror dommedag er nær, blir de apatiske og mister viljen til å gjøre noe. Samtidig er vi i en situasjon hvor vi kan forhindre «dommedag» hvis vi gjør noe og kutter klimagassutslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg klarer ikke å finne balansen. Det er et håp, men det er skummelt hvis folk tenker at alt kommer til å ordne seg av seg selv. At for eksempel karbonfangst- og lagring skal ordne alt. Det er ikke så enkelt. Vi trenger en systemendring, og den kommer ikke over natta, sier Sand.

Hun har fått høre at klimaforskere bør være positive, og inspirere folk til handling.

– Jobben min er ikke først og fremst å motivere folk. Det er å si ting som de er. Det er alvorlig å ta konsekvensene av klimaendringer innover seg. Samtidig må folk ta det innover seg så vi kan få gjort noe, uten at vi blir helt handlingslammet. Jeg tror det er fint å prate om det. Kanskje det kan føre til et engasjement.

Sand mener det kreves et stort globalt samarbeid og en dugnad for å få ned utslippene nok, og at noe drastisk må skje for at det skal bli en fortgang i globale utslippskutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det gir meg litt håp å se tilbake til de store, brå endringene som har skjedd i historien som man ikke så komme, som for eksempel Berlinmurens fall. Verden kan endre i løpet av kort tid. I det finnes det håp.

Les de to første intervjuene i serien:

– Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri

– Når isen beveger seg, er den ustoppelig

VIDEO: Se et sammendrag av artikkelserien i videoen under:

– Hetebølgene blir mer ekstreme

Sand er utdannet meteorolog, og jobber med å forske på ulike prosesser i atmosfæren. En av endringene hun har sett i løpet av sin forskerkarriere som bekymrer henne, er hyppigheten og intensiteten av hetebølger.

– Hetebølgene blir mer ekstreme. Det ser man nedover i Sør-Europa om sommeren. Det blir utrolig varmt på et nivå som utgjør fare for liv og helse. Det blir så varmt at man ikke klarer å være ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskeren påpeker at hetebølger kommer oftere og er mer intense som en konsekvens av at vi varmer opp hele systemet vårt.

– Det er skogbranner i Australia hvert år, men i år er de forsterket av ekstreme hetebølger. For nordmenn er det vanskelig å forestille seg hvor varmt det egentlig er. Vi blir ofte litt glade når vi hører ordet hetebølge for da vet vi at vi får over 25 grader, men du skal ikke langt sør før det blir livsfarlig.

Artikkelen fortsetter under.

Hetebølger og rekordvarme i Australia har gjort skogbrannene mer omfattende og kraftige enn det som er normalt i landet. Foto: NTB scanpix
Hetebølger og rekordvarme i Australia har gjort skogbrannene mer omfattende og kraftige enn det som er normalt i landet. Foto: NTB scanpix

Sand sier at selv med global temperaturøkning på flere grader, kommer ikke Norge til å oppleve hetebølger på 40-50 grader, men vi kan merke konsekvensene av hetebølger i andre land på flere måter.

– Det kan påvirke norsk handel og tilgangen på mat. Matproduksjonen er truet, og hetebølger er en av årsakene. Hetebølger kan også slå kraftig ned på produksjonen av varer i andre land, som kan påvirke norsk økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskeren ser andre endringer i Norge som gjør henne trist.

– Skisesongen i Nordmarka blir bare kortere. Det er mye regn. Det er dårlige skiforhold. Samtidig er vi ganske heldige i Norge når det gjelder hvordan klimaendringer rammer oss i forhold til andre land. Men det er skremmende at det går så fort. Klimaendringer er ikke noe som skjer i framtiden. Det skjer nå.

Les også: