EU nekter britene å inngå avtale med Norge

Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge aksepterer at det ikke er mulig å inngå en egen frihandelsavtale med Storbritannia før etter at landet er ute av EU.
Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge aksepterer at det ikke er mulig å inngå en egen frihandelsavtale med Storbritannia før etter at landet er ute av EU. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Britene får ikke lov til å undertegne en egen frihandelsavtale med Norge før etter at de er gått ut av EU.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU nedlegger blankt forbud mot at Storbritannia inngår bilaterale frihandelsavtaler med tredjeland så lenge Storbritannia fortsatt er medlem av unionen.

I klartekst betyr det at det ikke vil finnes noen egen avtale mellom Norge og Storbritannia den dagen britene går ut av EU.

– Det aksepterer vi, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

– Britene kan ikke forhandle med Norge og andre samtidig som de forhandler om hvordan de skal gå ut av EU, konstaterer hun.

Les også: Parlamentet tok ett skritt nærmere brexit

Norge og Island samkjører seg om brexit

Samtalene er allerede i gang

De siste ukene har EU gjentatte ganger sett seg nødt til å minne britene og deres samtalepartnere om avtaleforbudet.

Grunnen er at Storbritannia allerede har startet en dialog med Norge, USA og flere andre land om hvordan handelsforbindelsene vil kunne se ut etter brexit. Det har tilsynelatende irritert EU, som påpeker at det kun er EU-kommisjonen som har rett til å forhandle fram frihandelsavtaler på vegne av EUs medlemsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke mulig å starte rene forhandlinger før etter at Storbritannia har forlatt EU. Det er både vi og Storbritannia bundet av, forklarer europaminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Men det betyr jo ikke at man ikke snakker sammen, har kontakt, utveksler informasjon og gjør sonderinger, sier han.

Les også: Brexit-minister lover EU-borgere rettigheter i framtidas Storbritannia

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste skritt på veien mot brexit

Fra meny til bestilling

Fra EU-kommisjonens side har budskapet vært at britene kan diskutere hva de vil med hvem de vil, men at diskusjonene ikke kan gå over i forhandlinger. Dette følger av bestemmelser som er nedfelt i artikkel 3 i traktaten om EUs funksjonsmåte.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini krevde "respekt" for disse reglene senest da hun besøkte USA i forrige uke.

Journalister har flere ganger forsøkt å få EU-kommisjonen til å forklare nøyaktig hvor grensa for forhandlinger går, men uten å bli særlig klokere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil si diskusjon er å gi uttrykk for hva du ønsker at skal stå på menyen, mens forhandlinger er å bestille maten, sa EU-kommisjonens talsperson Margaritis Schinas i et forsøk på å utdype.

Les også: Sinn Féin: – Brexit en «fiendtlig handling» for Nord-Irland

Ingen tekst på bordet

Etter det NTB kjenner til, er det ikke kommet konkrete forslag til tekst på bordet i samtalene mellom Norge og Storbritannia. Norges holdning er at det er best å "spille rent".

Hvor langt britene ønsker å gå i diskusjonene, gjenstår å se.

I beste fall kan Storbritannia få på plass overgangsordninger med EU som også Norge kan ta del i gjennom EØS-avtalen. Men britene kan også ende opp med å forlate EU uten å ha noen avtale på plass. Da er det reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som vil gjelde, noe som kan bli svært ufordelaktig for Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: WTO-sjefen lover britene et liv etter Brexit

Umulig skille

Halvard Haukeland Fredriksen, professor i europarett ved UiB, mener det i praksis er umulig å trekke en klar grense mellom diskusjon og forhandlinger.

Han sier han har vanskelig for å se for seg hvordan EU skal kunne håndheve et slikt skille.

– Avtalen kan ikke være undertegnet. Men den kan være mer eller mindre klar til undertegning. Det vil oppstå ei glipe, det er uunngåelig. Men glipa kan bli veldig kort, sier Fredriksen til NTB.

– Så lenge man ikke undertegner avtalen, kan man egentlig forhandle den ferdig, sier han.