– Topplederne signerer felles erklæring om Ukraina

Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president François Hollande, Tysklands statsminister Angela Merkel og Ukrainas president Petro Porosjenko er samlet i Minsk i Hviterussland for å meisle ut en våpenhvile for Øst-Ukraina. Foto: Mykola Lazarenko / Reuters / NTB scanpix.
Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president François Hollande, Tysklands statsminister Angela Merkel og Ukrainas president Petro Porosjenko er samlet i Minsk i Hviterussland for å meisle ut en våpenhvile for Øst-Ukraina. Foto: Mykola Lazarenko / Reuters / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ledere fra Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland samlet seg i Minsk for å meisle ut en våpenhvile for Øst-Ukraina. Spørsmålene som må løses, er mange og kompliserte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrikes president François Hollande, Tysklands statsminister Angela Merkel, Ukrainas president Petro Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin kom onsdag ettermiddag til den hviterussiske hovedstaden Minsk.

Porosjenko og Putin håndhilste kort da de møtte hverandre onsdag. Møtet startet i 18-tiden, og kort tid senere sa en kilde i den ukrainske delegasjonen til nyhetsbyrået Reuters at lederne av de fire landene var enige om en felles erklæring der de støtter Ukrainas uavhengighet og territorielle integritet.

Ifølge kilden skulle det også forberedes et separat dokument hvor partene i konflikten forplikter seg til våpenhvileavtalen signert i september i fjor.

Dette ble imidlertid ikke bekreftet av andre kilder, og det var uvisst hvor lenge møtet i Minsk ville vare.

Les også: – «Ikke mer enn et glimt av håp» om å løse konflikten

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjær i sjøen

NUPIs seniorforsker Jakub M. Godzimirski viser til at vilje til fred er helt avgjørende for å lykkes i Minsk.

– Det er et viktig møte, men veldig mange er skeptiske til om dette vil resultere i en slags varig slutt på den blodigste fasen av denne krigen. Men jeg pleier å si at en dårlig fredsavtale er bedre enn en god krig, sier han til NTB.

Virkelighetsbeskrivelsen spriker sterkt ved at Russland nekter for at landet er direkte involvert i krigen.

– Man må bli enige om hvor delelinjen skal gå – om det er situasjonen ved forrige avtale 5. september eller dagens situasjon som skal gjelde, sier Godzimirski.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så må man ha en måte å kontrollere alt dette på, sier han og viser til at dagens observatørdelegasjon fra OSSE er for liten.

– Vil ha innflytelse

Et annet spørsmål er om de to såkalte folkerepublikkene i Øst-Ukraina har kontroll over alle opprørsgruppene, og om noen av dem ikke vil godta en eventuell våpenhvile. Kontroll med våpnene som er i omløp, er et annet vrient tema, mener Godzimirski.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og det største problemet er kanskje at de som er involvert, ikke stoler på hverandre.

Et grunnleggende og underliggende spørsmål er hvilken status de opprørskontrollerte områdene skal ha i en fredsløsning.

– Vi kan forvente oss at Russland kommer til å fortsette å insistere på en løsning der Moskvas innflytelse over Donbass blir styrket, sier forsker Martin Kragh ved Uppsala Centrum för Rysslandsstudier til nyhetsbyrået TT.

Donbass er en betegnelse på det krigsrammede industriområdet helt øst i Ukraina.

Uløste problemer

Hollande og Merkel sier de vil gjøre alt de kan for å få til enighet om en våpenhvile som kan bidra til en slutt på kampene.

Ukraina og EUs viktigste budskap er at Minsk-møtet må føre til en betingelsesløs våpenhvile, ifølge Porosjenko. Han fremholder også at Ukraina, Tyskland og Frankrike vil snakke med én stemme, og at det kan bli innført krigsrett hvis konflikten trappes opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens topplederne møttes i Minsk, kom det meldinger om et granatangrep mot et sykehus i Donetsk. Minst en person mistet livet. Dessuten har minst 19 ukrainske soldater blitt drept ved det viktige knutepunktet Debaltseve det siste døgnet, ifølge myndighetene i Kiev. Konflikten i Øst-Ukraina har ifølge FN kostet 5.300 mennesker livet og drevet halvannen million på flukt.

Krisen har også skapt det mest anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten siden den kalde krigens slutt for snart 25 år siden.