Krisen i Den sentralafrikanske republikk:– De slåss for ressurser, ikke for religion

OSLO / BANGUI (ABC Nyheter): Borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk (SAR) har sendt om lag en fjerdedel av befolkningen på flukt.

Muslimske væpnede grupper har angrepet den kristne befolkningen, og kristne væpnede grupper har gått løs på muslimske nabolag. Det har vært frykt for folkemord, og i deler av landet er det nesten ikke muslimer igjen.

– Det var veldig nære ved å utvikle seg til et folkemord her. Det har heldigvis ikke gått så langt, men det som har skjedd her har vært grusomt, sier nestleder for UNICEF i Den sentralafrikanske republikk, Judith Léveillée.

– Folk har blitt brent levende. Det har vært kannibalisme. Slike grusomheter har blitt filmet med mobiltelefoner, fortsetter hun.

ABC Nyheter besøkte landet nylig og møtte representanter fra UNICEF i SAR på den internasjonale flyplassen M’Poko i hovedstaden Bangui. Cirka 100 meter fra flyplassen ligger en flyktningleir med 20.000-30.000 mennesker som ikke tør å flytte tilbake til sine hjem, fordi det fremdeles er uroligheter i landet.

John Frappier som jobber med sikkerhet for UNICEF, mener det er viktig å understreke at konflikten ikke egentlig har noe med religion å gjøre:

– De slåss for ressurser, ikke religion. Dette er ikke en sekterisk konflikt, sier han.

– Fattigst i nord

Også seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i Oslo, sier det er mangel på ressurser og innflytelse som er kjernen i konflikten, ikke religion.

– Det er en klassisk konflikt mellom folkegrupper som har ulikt økonomisk ståsted. Hele landet er marginalisert, men den fattigste delen er i nord. Det har ikke skjedd fordi det er mest muslimer der, men fordi området ligger langt unna hovedstaden, sier han til ABC Nyheter.

Den sentralafrikanske republikk har et landareal som er omtrent dobbelt så stort som Norge, og infrastrukturen er elendig. Det er nesten ikke veier å snakke om.

Det siste året har den etniske delingen av landet blitt sterkere.

– Man kan snakke om en todeling i landet; i sør og rundt Bangui er det kristne anti-Balaka som holder til, mens muslimske Séléka er i nord, sier Bøås.

Les også: – Catherine Samba-Panza er president uten makt

Kristne og muslimer slåss

Dagens krise begynte for alvor da den væpnede gruppa Séléka tok makten ved kupp i mars 2013.

HANDLER OM RESSURSER: John Frappier jobber med sikkerhet for UNICEF i Den sentralafrikanske republikk. Han mener det er viktig å understreke at konflikten ikke egentlig handler om religion, men ressurser. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

– Séléka, som betyr allianse, besto for det meste av muslimer fra nord i landet, og folk fra nabostaten Tsjad, forklarer John Frappier.

På høsten 2012 begynte de sin reise fra nord til hovedstaden i sør, for å styrte president François Bozize. Det lyktes de med, og de innsatte sin egen leder Michel Djotodia som president.

– Da Séléka kom til makten stjal de fra og drepte sivile. De plyndret for å finansiere sin virksomhet, fortsetter han.

Kristne ble hardt rammet av Sélékas grusomheter. Etter hvert ble det dannet en væpnet gruppe - Anti-balaka - som besto hovedsakelig av kristne.

– Anti-balaka oppsto som en selvforsvarsgruppe. Det hadde i utgangspunktet ikke noe med religion å gjøre, sier Frappier.

I hovedstaden bodde en muslimsk minoritet som drev mye med handel. Da konflikten spisset seg, fikk også disse skylden for de herjingene som Séléka sto bak. Muslimske nabolag ble angrepet, både her og andre steder i landet.

– Avvæpning gjorde etnisk rensning mulig

Som følge av den eskalerende konflikten, besluttet Den afrikanske union (AU) og Frankrike i desember 2013 å sende styrker til landet, for å stabilisere situasjonen.

En ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har sett på hvordan de internasjonale styrkene så langt har lykkes med å beskytte sivile i Den sentralafrikanske republikk.

Der skriver forskerne at styrkene fra AU og Frankrike «ved å avvæpne Séléka først, gjorde de det også mulig for anti-balaka-militser å initiere etnisk rensing av muslimer i vestlige deler av landet (fra begynnelsen av 2014)».

– Styrkene tok våpnene fra muslimene, som så ble lynsjet og drept av Anti-balaka. I hovedstaden ble det en slags etnisk rensning. Det er nesten ikke muslimer igjen der, forklarer Frappier i UNICEF.

Ifølge FFI-rapporten har de internasjonale styrkene senere bidratt til å forhindre en fullstendig etnisk rensning av muslimer i Bangui og andre områder vest i landet, etter at de satset på beskyttelse av den muslimske befolkningen og avvæpning også av Anti-balaka.

Les også: – Den sentralafrikanske republikk er vanskeligst å leve i

– Kaotisk konflikt

Det som gjør denne konflikten så kompleks, er at det etter hvert har blitt så mange parter å forholde seg til. De væpnede gruppene har blitt fragmenterte. Det er ikke noe felles politisk agenda, og alle ønsker å berike seg selv, mener Frappier.

– Det er Séléka og Anti-balaka, men i hver av militsene er det flere undergrupper. Séléka har hovedsakelig slått seg ned nordøst i landet, men det er rift dem imellom. Ulike grupper vil ulike ting. Samtidig er det tre-fire sjefer i Anti-balaka. De har ikke noen sentrale politiske krav.

– Totalt sett er det minst seks-syv grupper å forhandle med. Det er kaos. Og så lenge det er kaos, fortsetter alle lederne å fylle sine egne lommer, sier han.

– Befolkningen lider

De største taperne i den kaotiske borgerkrigen er sivilbefolkningen, understreker nestleder for UNICEF i SAR, Judith Léveillée.

– Dette er en beskyttelseskrise. Om de er kristne eller muslimer, befolkningen lider. Kvinner og barn lider, sier hun.

FN har definert situasjonen i landet som en av verdens verste humanitære kriser akkurat nå.

– Om vi ikke investerer i å forbedre situasjonen nå, så vil det bli et større problem i fremtiden. Denne jobben er ikke gjort i en håndvending, det er ikke noe rask løsning, her må vi være i 30-40 år. Men i dag er det en glemt krise, sier Léveillée.

– I vår egeninteresse å hjelpe

Generalsekretær i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland, minner om at Den sentralafrikanske republikk, som grenser til Kamerun, Kongo, DR Kongo og Sør-Sudan, ligger i et «nabolag» med store utfordringer.

– Alle disse landene ligger langt nede på utviklingsstigen, samtidig er det her den største befolkningsveksten kommer. Hvis man synes det er mange flyktninger som kommer til Europa over Middelhavet nå, så vil det bare være en brøkdel av mengden som vil komme om 20-30 år, om ikke situasjonen i denne regionen bedres.

– Vi har en moralsk plikt til å hjelpe, men det er også i vår egeninteresse å hjelpe disse landene. Det et viktig perspektiv, sier Apeland.

– Kan orientere seg mot IS og al-Qaida

Selv om bakgrunnen for konflikten ikke er religion, er det en fare for at den religiøse dimensjonen vil forsterkes ytterligere, mener NUPI-forsker Morten Bøås.

Klarer man ikke å roe den interne konflikten i landet, kan den i verste fall dras inn i andre pågående konflikter i regionen.

– Det at det er en religiøs dimensjon betyr at det er en risiko for at Séléka-krigerne blir trukket inn i grupper som ikke er fra Den sentralafrikanske republikk, for eksempel al-Qaida i det islamske Magreb (AQIM) eller Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika (MUJAO), sier han og fortsetter:

– Det er en tendens i regionen til at eksisterende væpnede islamistgrupper begynner å orientere seg mot Den islamske stat (IS).

– Det er en del faresignaler i horisonten her. Jeg sier ikke at dette har skjedd allerede, men hvis man ikke klarer å roe ned den interne konflikten i SAR kan det gå fra vondt til verre.

John Frappier i UNICEF mener det vil være avgjørende hvordan den kristne majoriteten behandler den lille muslimske minoriteten som er igjen i sør.

– Alt avhenger av hvordan de behandler muslimene som er igjen i Bangui, sier han til ABC Nyheter.

Les flere artikler fra ABC Nyheters besøk i Den sentralafrikanske republikk:

20.000-30.000 mennesker bor ved rullebanen i Bangui

Video: Dette er flyktningleiren ved flyplassen M'Poko

– Den sentralafrikanske republikk er verdens vanskeligste land å leve i

– Catherine Samba-Panza er president uten makt