Krisen i Den sentalafrikanske republikk:20.000-30.000 mennesker bor ved rullebanen i Bangui

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barna som løper mot oss og vil bli tatt bilde av, bor i ett av verdens vanskeligste land å vokse opp i. De har flyktet til flyplassen fra borgerkrig. Myndighetene vil ha flyktningleiren bort, men de som bor her tør ikke flytte hjem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Den sentralafrikanske republikk:

Dagens konflikt startet med et opprør fra den hovedsakelig muslimske militsen Seleka, som tok makten ved kupp i mars 2013 og styrte landet i ni måneder.

Den væpnede gruppen Anti-balaka består av hovedsakelig kristne, og ble dannet som en forsvarsgruppe. Militsen har blitt anklaget for etnisk rensning mot den muslimske minoriteten i landet.

Begge parter anklages for grove menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

  • Den sentralafrikanske republikk er en tidligere fransk koloni som ble selvstendig i 1960.
  • Statsoverhode: Catherine Samba-Panza (fungerende president)
  • Statsminister: Mahamat Kamoun (leder overgangsregjering frem til endelige fredsforhandlinger er fullført)
  • Landet er nesten dobbelt så stor i areal som Norge.
  • Befolkningen var i 2013 på cirka fem millioner innbyggere (2013).
  • Hovedstad er Bangui.
  • Religioner: Protestantisk og katolsk kristendom, lokale religioner, islam
  • Landet er et av Afrikas fattigste og minst utviklede.
  • Mer enn 40 prosent av befolkningen er i alderen 0-14 år. Forventet levealder ved fødsel er 52,2 år for kvinner og 46,4 år for menn (2013).
  • 50 prosent av befolkningen er kristne mens islam praktiseres av 15 prosent av befolkningen. 35 prosent av befolkningen dyrker tradisjonelle lokale religioner.
  • Presidenten velges i allmenne valg for 5 år med mulighet for ett gjenvalg. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Kupp har imidlertid vært den vanligste form for maktoverføring.
  • Cirka 80 prosent av befolkningen lever av jordbruk som for det meste går til lokalt konsum.
  • Det er store mineralforekomster med hovedvekt på diamanter særlig i vest og sørvest; diamanter er landets viktigste eksportprodukt og står for 40-55 prosent av eksportinntektene. Det utvinnes også gull, uran, jernmalm, kobber og tinn.
  • Det er gratis og obligatorisk skolegang i aldersgruppen 6–14 år, men på grunn av borgerkrigen har skolene vært stengt det siste året.
  • 49 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter.

Kilde: SNL.no

BANGUI, DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK (ABC NYHETER): Barn og voksne står langs rullebanen idet flyet lander.

En kvinne med en kurv på hodet står omringet av tre små. Ved siden av dem står en vakt med et stort våpen. Den internasjonale flyplassen M’Poko i hovedstaden er godt bevoktet.

Bare 100 meter fra rullebanen ligger en svær leir for flyktninger, eller internt fordrevne som det heter fordi de har flyktet i sitt eget land.

De har forlatt hjemmene sine fordi nabolagene de bodde i har blitt kampsoner i den kaotiske borgerkrigen som herjer i Den sentralafrikanske republikk. Mange av dem som bor her, har vært vitne til grusomme handlinger.

– Det er ikke tilfeldig at flyktningleiren oppsto her. Området ble blant annet valgt fordi flyktningene ville ha beskyttelse. Flyplassen har i lengre tid vært beskyttet av internasjonale styrker, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonen har nettopp levert en nødhjelpssending, fløyet ned i samarbeid med Norwegian. ABC Nyheter har blitt med på turen for å besøke flyktningleiren.

– Barn er barn

Allerede ved inngangen til leiren blir vi møtt av en flokk med barn. «Mbunzu» roper de til oss. Det høres ut som de sier «bonjour» på fransk, som er det offisielle språket i den tidligere franske kolonien. Men i virkeligheten er det altså ordet for hvite mennesker på stammespråket sango.

Barna vil håndhilse. Spør hvordan vi har det, enten på fransk eller sango. Mange vil at vi skal ta bilde av dem. De gjør seg til foran kameraet. Ler og tuller. Krangler om plassen. De er barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er det som er så bra med barn; så lenge de er noenlunde friske, så vil barn være barn. Så lenge du gir dem det mest grunnleggende av det de trenger og mulighet til å leke, så vil de som regel komme greit ut av en slik situasjon, sier Apeland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sentralafrikanske republikk har lenge vært et av verdens vanskeligste land å vokse opp i. Borgerkrigen har gjort situasjonen verre. Den siste statistikken fra FN viser at 139 av 1000 sentralafrikanske barn dør før de fyller fem år. Det gjør at landet har den femte høyeste barnedødeligheten i verden.

De syke barna er ikke så synlige i leiren. Men de finnes der.

– Det som bekymrer meg, er barna vi ikke ser. De som har diaré, lungebetennelse eller malaria ligger inne i teltene, sier UNICEF-lederen.

Les også: – Den sentralafrikanske republikk er verdens vanskeligste land å leve i

Gjørme og malaria

Det er store utfordringer i leiren, som ligger i et myrområde. Når regnet setter inn renner det ikke bort. Årets lange regntid er på hell. Det er oppholdsvær den dagen vi besøker leiren, men likevel gjørmete på bakken. Også inne i teltene der familiene skal sove, blir det vått og gjørmete, slik har det vært siden april/mai. Gjørma gjør hygienen svært vanskelig, og sykdommer spres lettere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GJØRME: Selv på en dag med oppholdsvær er bakken gjørmete i flyktningleieren. Foto: Truls Brekke / UNICEF NorgeGJØRME: Selv på en dag med oppholdsvær er bakken gjørmete i flyktningleieren. Foto: Truls Brekke / UNICEF Norge

Med regnet kommer også malariamyggen. Malariasmitte er svært utbredt. Sykdommen tar flere liv enn voldshandlinger i det borgerkrigsherjede landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv før dagens krise startet, med et kupp i mars 2013, sov bare om lag en tredjedel av barna i landet under myggnett som kan beskytte mot den dødelige sykdommen.

Ettersom mange har flyktet fra alt de eier, er andelen enda lavere nå. Også behandling er vanskeligere. Før krisen var det få klinikker og helsesentre, og i løpet av borgerkrigen har flere av dem blitt plyndret og ødelagt.

Les også: Hver dag dør 1200 barn under fem år av malaria

Blodbad

Flyktningleiren ved M’Poko oppsto i desember 2013. Den måneden eksploderte det i vold. Det var den hovedsakelig muslimske militsen Séléka som hadde tatt makten gjennom et statskupp tidligere på året. De plyndret og drepte sivile, og i desember gikk den hovedsakelig kristne militsen Anti-balaka for alvor til motangrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det utviklet seg til et blodbad i Den sentralafrikanske republikk.

FLYVRAK: Leiren er delt inn i distrikter for å bedre oversikten. I Distrikt 3 bor flyktningene rundt og under gamle flyvrak. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC NyheterFLYVRAK: Leiren er delt inn i distrikter for å bedre oversikten. I Distrikt 3 bor flyktningene rundt og under gamle flyvrak. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Det var harde kamper i hovedstaden. Angrep og hevnangrep. Og slik fortsatte det, med ekstremt grusomme handlinger som tortur, lemlestelser og halshugging. Anti-balaka betyr «anti machete». Men den lange kniven som først ble brukt av Selaka, har også blitt et av den kristne militsens foretrukne våpen.

Over 180.000 mennesker ble fordrevet fra området. Rundt halvparten slo seg ned ved flyplassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er det langt færre flyktninger i leiren. Det er ingen vi snakker med som kan si hvor mange som bor her nå. Estimatene varierer mellom 20.000 og 30.000 mennesker, som en mellomstor norsk by. Noen reiser hjem, andre kommer til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På grunn av nye voldelige angrep i hovedstaden i oktober, har om lag 2000 nye flyktninger strømmet til M’Poko, sier Margaux Vulliod i organisasjonen Premier Urgence (PU).

Organisasjonen har ansvaret for å organisere leiren. Den er delt inn i forskjellige distrikter, for å bedre oversikten. I Distrikt 3 som er det største og mest folkerike distriktet, har flyktningene slått seg ned blant gamle flyvrak.

– De stjal hjemmet vårt

Myndighetene ønsker ikke å ha leiren der, og det har ikke vært utdeling av mat til dem som bor der, siden februar. Det er ikke bra å ha en flyktningleir så tett opptil en flyplass. Problemet er at de rundt 20.00-30.000 som bor der, ikke har noe sted å dra. De tør ikke reise hjem.

– Séléka stjal hjemmet vårt, sier Kozea Moko Derene.

– STJAL HJEMMET VÅRT: I ti måneder har Kozea Moko Derene (t.h.) bodd i leiren sammen med moren Yvonne Mboy Bonna (t.v.) og småsøsknene. De tør ikke håpe på å flytte hjem med det første. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter– STJAL HJEMMET VÅRT: I ti måneder har Kozea Moko Derene (t.h.) bodd i leiren sammen med moren Yvonne Mboy Bonna (t.v.) og småsøsknene. De tør ikke håpe på å flytte hjem med det første. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sitter i skyggen fra en presenning sammen med moren sin og to av de ni småsøsknene. De flyktet hit fra nabolaget Boulata i Bangui for ti måneder siden. Det var ikke lenger trygt for dem å være der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun peker på de to små teltene bak henne og forteller at familien på ti bor der. Daglig sliter de med å skaffe nok mat og rent vann.

– Om nettene sover vi dårlig på grunn av de dårlige forholdene her.

Moren hennes tør ikke håpe på at hun kan flytte familien ut av flyktningleiren med det første.

– Jeg vet ikke når vi skal flytte tilbake. Det er ikke trygt for oss, sier.

Familien vet ikke heller hva som venter dem der hjemme, den dagen de omsider kan forlate leiren. Mange boliger i hovedstaden er plyndret, og bare i løpet av urolighetene i oktober ble mange hus brent ned.

Drømmer om bankjobb

VAR STUDENT: Balezou-Carole (24), i midten bak, studerte økonomi før hun og familien måtte flykte fra hjemmet sitt i hovedstaden Bangui til flyktningleiren ved M'Poko-flyplassen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC NyheterVAR STUDENT: Balezou-Carole (24), i midten bak, studerte økonomi før hun og familien måtte flykte fra hjemmet sitt i hovedstaden Bangui til flyktningleiren ved M'Poko-flyplassen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

24 år gamle Balezou-Carole kom til M'Poko sammen med familien sin da leiren fremdeles var ny.

De flyktet fra forstaden Fondo nord for hovedstaden fordi det ikke lenger var trygt der. Nå har hun bodd her sammen med foreldrene og sine ti yngre søsken i ti måneder.

– Jeg studerte økonomi på universitetet. Jeg vil gjerne jobbe i bank, sier hun.

Balezou-Carole har veldig lyst til å fortsette studiene, men slik situasjonene er i dag er det umulig:

– Det er for langt å reise og det er fortsatt utrygt, sier 24-åringen.

Mens de bor her ved flyplassen er det ingen av de voksne i familien som jobber. Ingen av barna går på skole.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stengte skoler

Også når det gjelder utdanning har krisen i Den sentralafrikanske republikk gjort at situasjonen har gått fra vondt til verre. Det siste året har skoler vært stengt som følge av urolighetene. Mange skolebygg har blitt plyndret av militsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKOLEBARN: Skolene i Den sentralafrikanske republikk har vært stengt det siste året på grunn av borgerkrigen i landet. Disse barna får undervisning på en skole i flyktningleiren som UNICEF driver i samarbeid med lokale hjelpeorganisasjoner. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC NyheterSKOLEBARN: Skolene i Den sentralafrikanske republikk har vært stengt det siste året på grunn av borgerkrigen i landet. Disse barna får undervisning på en skole i flyktningleiren som UNICEF driver i samarbeid med lokale hjelpeorganisasjoner. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

I flyktningleiren ved M’Poko-flyplassen driver UNICEF en skole, der undervisningen foregår i provisoriske klasserom under hvite presenninger, som er satt opp ved en åpen plass.

Her får barna i trygge omgivelser være skolebarn igjen, ikke bare flyktninger.

Lærerne ved skolen er rekruttert fra flyktningbefolkningen.

Da ABC Nyheter er på besøk er det de yngste og de mellomste barna som undervises. De sitter på bakken med hver sin lille tavle. Men langt fra alle barna i leiren får plass her.

– For tiden er det 1522 elever, omtrent like mange jenter og gutter, fordelt på seks klasser. Barna får fire timer undervisning om dagen, blant annet i matte og fransk, forteller Samson Zenema som er en av inspektørene ved skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uka har utdanningsmyndighetene i Den sentralafrikanske republikk en kampanje for å få barn tilbake på skolebenken. Målet var i utgangspunktet å få en million skolebarn tilbake i klasserommene, men på grunn av den siste tidens oppblussing av konflikten er ambisjonen redusert en del. Noen steder er det ikke trygt nok for skolebarna å returnere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn ble halshugget

Barna har ikke blitt skånet i den blodige borgerkrigen. I desember i fjor kom rapporter om at barn hadde blitt halshugget.

Bare i løpet av de siste ukenes uroligheter skal seks barn ha blitt drept i hovedstaden, to av dem fordi de ble anklaget for å spionere.

I tillegg kan så mange som 10.000 barn, ha blitt rekruttert som barnesoldater.

– De militære gruppene har enten kidnappet barna eller barna selv har tatt kontakt fordi de ikke har hatt noen andre. I noen tilfeller er det foreldrene som har sett det som en siste mulighet til å gi barna en slags tilværelse, sier Bernt Apeland i UNICEF.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NØDHJELP: Et samarbeid mellom UNICEF og Norwegian sørget for at et passasjerfly fullt av nødhjelp ble fløyet ned til Den sentralafrikanske republikk. Her er Bjørn Kjos og Bernt Apeland på vei gjennom flyktningleiren. Foto: Truls Brekke / UNICEF NorgeNØDHJELP: Et samarbeid mellom UNICEF og Norwegian sørget for at et passasjerfly fullt av nødhjelp ble fløyet ned til Den sentralafrikanske republikk. Her er Bjørn Kjos og Bernt Apeland på vei gjennom flyktningleiren. Foto: Truls Brekke / UNICEF Norge

Organisasjonen har, i samarbeid med andre hjelpeorganisasjoner, i løpet av året lykkes med å frigjøre over to tusen barn fra væpnede grupper. Og det har etter hvert blitt mange slike grupper. Både Séléka og Anti-balaka har blitt fragmentert, og det er interne stridigheter gruppene i mellom. Det er ikke lenger to fronter i borgerkrigen, men mange.

– Det man gjør er å jobbe med de lokale krigsherrene om å få dem til å frigi barna. Det oppleves at det er flere som er villige til å gjøre det, men de krever garantier for barnas sikkerhet, som de på sin måte føler et ansvar for.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På egne sentre for frigjorte barnesoldater får de hjelp til å bearbeide traumer. Og de får utdannelse eller yrkesopplæring, så de har noe å falle tilbake på.

– Målet er å integrere dem tilbake i samfunnet, og i familien hvis de har en familie. Men de har en lang vei tilbake. Det at konflikten fremdeles pågår gjør det enda vanskeligere, sier Apeland.

Les også: – Væpnede grupper rekrutterer stadig flere barn

Summende stemmer

Det er ikke et stille øyeblikk mens vi går rundt i leiren. Her og der blander lyden av mange tusen stemmer seg med lyden av strømaggregater. Noen steder gir aggregatene strøm til stereoanlegg som spiller musikk på full styrke, gjennom sprengte høytalere.

Og hele tiden er lyden av ivrige barnestemmer med oss.

Noen voksne er mindre fornøyde med vår tilstedeværelse. Stemmene heves og stemningen blir amper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi forstår kanskje ikke hva de sier. Men det er er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er frustrerte.

Les flere artikler fra ABC Nyheters besøk i Den sentralafrikanske republikk:

– Den sentralafrikanske republikk er verdens vanskeligste land å leve i

– Catherine Samba-Panza er president uten makt

– De slåss for ressurser, ikke for religion


ABC Nyheter ble invitert av UNICEF til å være med til Den sentralafrikanske republikk.

Langs rullebanen står flyktninger side om side med væpnede vakter. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter