Milorgs rystende «mafiabrev»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I kampen mot nazistene og deres medhjelpere under andre verdenskrig i Norge, var motstanderne villige til å bruke meget sterke virkemidler.
På lange lister hadde man oversikt over antatte angivere, farlige personer og torturister.
Minst 82 personer ble likvidert. Hvor mange som mottok brev med slike advarsler som ABC Nyheter i dag kan publisere, er derimot ukjent.
Hvordan ser en forræder ut?
Sigurd Myhre, barnebarnet til etterretningssjefen for Milorg i Stor-Oslo, Reidar Myhre, har tatt vare på store mengder dokumenter etter andre verdenskrig, som ABC Nyheter har fått eksklusiv tilgang til.
Følg ABC Nyheter/Krigssommeren på Facebook
Blant disse dokumentene finnes det et ferdigskrevet brev til antatte angivere - med fem rystende bilder.
Et særlig sjokkerende bilde viser en mann på obduksjonsbordet - med åpen hodeskalle og brystkasse og denne brutale teksten:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«… for selv tyskerne er interessert i å vite hvordan en forræder ser ut inni…»
Personen som brukes så kynisk, heter Olav Wabø. Han ble drept 37 år gammel på Grünerløkka i Oslo 31. oktober 1944, og regnes som en av 82 sanksjonerte drap utført av norske motstandsgrupper:
«Tidlig en morgen i portrommet innhentet skjebnen ham. Endelig gikk det opp for ham at det var alvor…»
«Historien om en angiver»
Leserne av det mafialignende brevet får først se et bilde av 37-åringen levende på gata. Den medfølgende teksten forteller så «Historien om en angiver»:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Slik så han ut, - angiveren og provokatøren. Uten å betenke seg utleverte han gode nordmenn til Gestapos bødler.»
Det hevdes at Wabø skal ha fått advarsler, men at dette ikke stoppet hans angiveri og at det ble nødvendig for Hjemmefronten å «snakke et språk som forræderne forstår…».
Artikkelen fortsetter under annonsen«Wabø ble drept klokken 10.15 denne tirsdagen av to pistolskudd av «en mann i grå kjeledress som mer eller mindre skjøv angiveren inn porten», og som deretter «kom rolig ut av porten og fortsatte på fortauet mot Markveien». Dette ifølge boken om de 82 likvidasjonene som er skrevet av Arnfinn Moland, leder av Norsk Hjemmefrontmuseum.
I boken nevnes det derimot ikke hva som også skjedde inne i portrommet. Det ble tatt minst to bilder av den drepte.
Et tatt på litt avstand og et nærbilde som viser blodet rennende ned Wabøs kinn, og blodspruten som dekker gulvet og den lyse hatten som ligger cirka en meter unna den drepte:
«… men det måtte en kule til for å overbevise ham», står det i brevet.
Det sterke brevet og de rystende bildene fra Myhres arkiv kan ikke ha levnet noen tvil hos mottakerne. Men det ble også brukt andre og noe mildere metoder for å advare medløperne til okkupantene og Quisling.
Artikkelen fortsetter under annonsenI et annet dokument refereres det til tre personer i Østerdalen som fikk uønskede pakker fra «Hjemmefrontens ledelse»: En svart likkiste i miniatyr og et følgeskriv.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Kontor» ved Rettsmedisinsk
Motstandsbevegelsens drap på angivere, torturister og andre farlige personer under andre verdenskrig, handlet aldri bare om den enkelte likvidasjonen.
Det var like viktig å sende et signal til andre som jobbet for okkupasjonsmakten, for å skremme og lamme dem.
For dem som mottok dette brevet, må bildet av en ikke identifiserbar mann, naken på et obduksjonsbord, ha hatt en voldsom virkning.
Og for ikke å snakke om hvilken effekt det påfølgende bildet, av en åpen hodeskalle hvor også hjernen er tatt ut, ville ha for en som gikk nazistenes ærend.
Bildeserien avdekker at Milorgs etterretningsvesen i Stor-Oslo, som også kalles Distrikt 13 (D13), er godt organisert.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sto Myhre bak krigens største dødseksplosjon i Norge?
At de har klart å få tatt bilde av Wabø på obduksjonsbordet (eller eventuelt bruker et annet lik), må ha krevd en god del planlegging.
Men det er også kjent at Reidar Myhre og de andre i D13s etterretning brukte et lokale ved siden av obduksjonssalen på Rettsmedisinsk institutt, som sitt kontor i krigens mest alvorlige perioder.
«Vi sitter med trumfen»
På siste side kommer advarselen fra Hjemmefronten:
«Denne gangen er det deg vi advarer. Vil du la deg overbevise med fornuftige argumenter, eller vil du også ha det på ditt eget språk?»
«Vil vi først snakke med deg, har du ingen sjanse», skriver de.
Men det åpnes også opp for en annen mulighet:
«Hvis du nå aktivt og alvorlig går inn for å reparere noe av den skade du har voldt, så vil det bli regnet deg til gode som en formildende omstendighet. Selv om det bare er redselen som driver deg… Nå har du utspillet. Men husk at vi sitter med trumfen på hånden. Og falsk spill nytter ikke lenger.»
