Kritiserer norsk regnskog-fokus

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): I 2014 fyller det norsk-støttede Amazonas-fondet fem år, og Norge har så langt gitt 3,55 milliarder kroner til fondet. I november i fjor ble 30-årsjubileet for det norske urfolksprogrammet i Brasil markert, og urfolksrepresentanter beklager at norske myndigheter de siste årene har skiftet fokus.

Norges støtte til urfolk i Brasil er beskjeden rent pengemessig, men betegnes likevel som svært viktig, ikke minst i forbindelse med arbeidet med den brasilianske grunnloven i 1988, der landets urfolk fikk grunnlovsfestet både retten til eget land og til et spesialtilpsset helse- og utdanningstilbud.

I dag kjemper indianerne i VM-landet en kamp for å beholde disse grunnlovsfestede rettighetene, og Regnskogfondet er blant dem som beskriver situasjonen som verre enn på mange år.

– Den norske ambassaden har endret sitt fokus, og det beklager vi sterkt. I dag har Norge mer fokus på miljø, men slaget står fortsatt om urfolks rett til egne territorier. Fortsatt blir indianere drept i kampen for eget land, sier Uilton Tuxá, leder for organisasjonen Apoinme, som representerer urfolk utenfor Amazonas.
Se også: Dette senteret skal sørge for at vi får se fotball-VM

I livsfare

Uilton Tuxá var en av mange urfolksledere som var til stede da 30-årsjubileet for Norges støtte til urfolk i Brasil markert i hovedstaden Brasília i fjor. Jubileet ble feiret med en utstilling av 43 fotografier av historiske øyeblikk fra 30 års kamp. Denne utstillingen kommer til Oslo til sommeren.

Brasil har blitt kalt et foregangsland i kampen for urfolks rettigheter. Disse rettighetene har fått et eget kapittel i grunnloven fra 1988, og i 2003 ratifiserte Brasil ILO-konvensjonen 169, som er tydelig på urfolks rett til medbestemmelse.

– Det er likevel ikke slik at vi ikke trenger hjelp lenger. Det er først og fremst landområder i delstatene i Amazonas-regionen som er omgjort til urfolksreservater. Dette har skjedd etter påtrykk fra land som Norge og Tyskland. Svært få områder har fått status som urfolksreservater etter initiativ fra vår egen regjering. Behovet er derfor skrikende, selv om vi har hatt Norges støtte i 30 år, viser dagens situasjon at 30 år ikke er tilstrekkelig. Mer enn noen gang tidligere nødvendig at Norge tenker igjennom sine prioriteringer på nytt og bidrar til å garantere Brasils urfolk de rettigheter som er gitt til oss i grunnloven, men som ikke respekteres, oppfordrer Tuxá.

Han betegner situasjonen i delstaten Bahia som særlig kritisk, og i den brasilianske kongressen er urfolk under press.

– I områder utenfor Amazonas har det pågått en kamp i årevis. Dette er for eksempel tilfellet i delstaten Bahia, der pataxó-indianerne har fått rettens medhold, men likevel ikke klarer å få tilgang til områdene som er tilkjent dem. De risikerer sine egne liv og må ty til voldsbruk. Nå risikerer de å bli drevet ut igjen, fordi indianerdirektoratet Funai ikke har midler til å betale erstatning til bøndene som hadde okkupert våre områder, sier Tuxá til ABC Nyheter.

En bil som fraktet en fødende pataxo-kvinne til sykehus i regionen, ble for eksempel beskutt av fem væpnede menn 3. mai, men eksemplene er mange flere.
Les også: Pelés sønn dømt til 33 års fengsel

Penger til overs

Fra utstilling Piracuma : Piracuma Yawalapiti ber politiet roe seg under en demonstrasjon utenfor kongressen i oktober 2013. Dette er blant bildene som inngår i fotoutstillingen. Foto: André D´Elia/ISA

Amazonas-fondet har også fått kritikk fordi ikke klart å finne nok prosjekter å bruke pengene på, og fram til i fjor høst holdt Norge til og med tilbake midler, fordi den brasilianske utviklingsbanken BNDES ikke hadde noe å bruke dem på.

Uilton Tuxá mener tiden er inne for å revurdere pengebruken. I 2013 var Brasil det landet som mottok mest bistand i hele verden, om lag 4 milliarder kroner. 3,9 milliarder av dette gikk til Amazonasfondet under klima- og skogsatsningen. Det skjer til tross for at Brasil i dag er verdens syvende største økonomi. Uilton Tuxá synes det er beklagelig at Norge i dag øremerker så store midler til regnskogprosjekter.

– Det er beklagelig, først og fremst fordi indianere ikke har tilgang til midlene fra Amazonas-fondet. Det stilles høye krav og er svært byråkratisk å få tilgang til støtten. En del av pengene kunne ha vært brukt på opplæring av urfolksledere og på å styrke våre organisasjoner. Urfolk i Amazonas utgjør dessuten bare 1/3 av alle urfolk i Brasil. To tredeler bor utenfor Amazonas. Men vår egen regjerings tiltak omfatter ikke disse, og andre land har også bare øyne for Amazonas. Det er synd. Men vi kommer til å fortsette å kjempe, og det hadde vært strålende om Norge som en viktig samarbeidspartner kunne revurdere den totale fordelingen av midler og huske på andre regioner utenfor Amazonas, sier Tuxá.

Det er ikke første gang Tuxá fremfører kritikken, og i en pressemelding 8. mai opplyste Amazonasfondet at 70 millioner reais nå skal settes av til støtte til urfolksprosjekter i Amazonas-regionen. Prosjektene må ha bærekraftig forvaltning av urfolksterritorier som hovedfokus og redusert avskoging som konsekvens.

Fokus har de siste årene vært på organisasjoner utenfor Amazonas-regionen, opplyser dessuten Kristian Bengtson, programkoordinator for det norske urfolksprogrammet ved den norske ambassaden i Brasilia.

Se også: Sexmotellene blir stuerene til fotball-VM

Må være på vakt

I 2012 uttalte en samlet brasiliansk miljø- og menneskerettighetsbevegelsen at den sittende regjeringen, ledet av president Dilma Rousseff, står for «det største tilbakeskrittet for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet». Over 500 indianere har blitt drept i Brasil de siste ti åra. I 2013 mistet 14 indianere livet i konflikter om land, ifølge tall fra organisasjonen Comissão Pastoral da Terra. Ikke siden den brasilianske grunnloven ble vedtatt i 1988 har dette tallet vært så høyt. Ifølge Lars Løvold, tidligere leder i Regnskogfondet, har Norges støtte til urfolk i Brasil disse 30 årene vært «ekstremt viktig».

– Norges støtte har vært mye viktigere enn det nesten alle i Norge vet. Det har hatt lav profil hjemme, og er kanskje beskjedent rent pengemessig, men har bidratt på avgjørende felter ved å støtte nøkkelaktører over et bredt spekter. Men etter flere tiår med gradvis framgang, er vi nå inne i en fase der nesten ingen tror på mer framgang. Nå handler det om å bevare det som er oppnådd og begrense skadevirkningene. Norske myndigheter må være på vakt og kan ikke lene seg tilbake, sier Lars Løvold.

Amazonas-fondet har støttet 54 prosjekter med 859 millioner reais, om lag 2,29 milliarder norske kroner. Det aller meste av dette kommer fra Norge, og fondet har fortsatt norske midler på bok. Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt Brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned. Fondet har støttet ulike prosjekter med norske midler siden 2009.

De siste tallene viser nå at avskogingen i Amazonas øker igjen, etter flere år med nedgang. Fra august 2012 til juli 2013 økte avskogingen med 28 prosent sammenlignet med samme periode året før. Tallene var likevel de nest beste noensinne, og Norge og Brasil undertegnet i fjor en ny avtale, der Norge forplikter seg til å støtte fondet fram til 2020. Først til høsten avgjøres det om Brasil vil få redusert støtte for siste år.

– Hvor mye støtte Brasil får, vil bli avgjort etter at Amazonasfondet har hatt sitt årsmøte og fondets tekniske komité godkjenner utslippsreduksjonene som er oppnådd, får ABC Nyheter opplyst hos Miljøverndepartementet.