Professor med flengende kritikk mot kommunesammenslåing:Kommune-ekspert rykker ut mot ekspert-rapport

– Det virker på meg som at dette ekspertutvalget overoppfyller Sanners ønsker.

Det sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Et ekspertutvalg anbefalte tidligere i dag kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) å slå sammen landets 428 kommuner til drøyt 100.

Ingen kommuner skal ifølge utvalget ha under 15.000 innbyggere, og rundt byene anbefaler utvalget å rive ned kommunegrensene og skape virkelig store kommuner.

Delutredningen kom på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Etter at regjeringen varslet en kommunereform har det rast en debatt om kommunenes framtid, ikke minst om de skal slås sammen mot deres egen vilje.

Les: Sanner fikk ekspertsvaret: Utvalg anbefaler ned mot 100 kommuner

– Heller samarbeid enn storkommuner

– Siden 1995 har vi hatt ett prinsipp for kommunesammenslåinger, at dette får kommunene selv bestemme. Vi har ikke store problemer i norsk kommunestruktur som gjør at vi bør overprøve dette prinsippet, sier Jensen til ABC Nyheter.

Professoren har en fortid blant annet som rådmann i storkommunene Kristiansand og Bergen.

– Det viktige er å få til godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene kommune, fylkeskommune og stat – og mellom kommunene. Jeg ser på interkommunalt samarbeid som positiv, framholder Jensen.

Det siste, interkommunalt samarbeid, sees på som et demokratisk problem både av Sanner, Utvalget og flere av stortingspartiene.

Les også: Jan Tore Sanner spikrer nytt kommunekart i 2017

Fakta, eller ønskede fakta?

– Det positive var kommunalministerens reaksjon, at en kommunereform skal bygge på en faktabasert debatt, sier Jensen og legger til:

– Da må ikke Sanner være selektiv og bare støtte seg til det som bygger oppunder ett syn, sier han.

Han påpeker at de fremste kommuneforskerne har ikke fått være med i utvalget:

– Jeg merker meg at det mest sentrale miljøet i kommuneforskning, professor Audun Jon Offerdahl ved Universitetet i Bergen og professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo har i liten grad blitt representert, sier Jensen, som selv forsker på feltet.

– Små kommuner? Slett ikke

– Utvalget sier implisitt at Norge har små kommuner. Det er ikke riktig. Selv den minste norske kommune er stor i bedriftsmessig sammenheng. Det er ikke mange bedrifter som har 100 ansatte, framholder Bjarne Jensen.

– Både etter areal og innbyggertall har Norge store kommuner sammenliknet med Europa, sier Jensen, som i januar listet opp følgende tall i ABC Nyheter:

• Gjennomsnittlig antall innbyggere i kommunene i EU: 5530. I Norge: 11.022
• Gjennomsnittlig areal for kommunene i EU: 49

  km². I Norge: 710km²

• Andel kommuner med færre enn 5000 innbyggere i EU: 82%. I Norge: 55%.

– Men utvalget begrunner størrelse ut fra evne til å utføre oppgaver. Er ikke det en god målestokk?

- Nei, det syns jeg ikke. En norsk kommune, enten stor eller liten, har behov for å kjøpe tjenester fra andre. Nå skal det plutselig være galt å kjøpe fra en annen kommune. Men kjøper du fra en privat aktør, er det ikke noe problem, repliserer professoren.

– Heller gode enn store kommuner

– Det utvalget burde sett på, er hvordan lage gode kommuner, sier Bjarne Jensen.

– Utvalget sa jo nettopp at målet var kommuner som best mulig oppfyller alle oppgavene de har?

– Kvalitet er naturligvis vanskelig å måle. Én måte er å spørre innbyggerne. Der er entydige konklusjoner fra Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, og andre, som har underøkt.

– De har funnet ut at folk i små kommuner er mer tilfreds med omsorgs-, oppvekst- og grunnskoletjenestene i små enn i store kommuner. Så er det naturligvis mindre tilfredshet med kollektivtrafikk og brannvesen hos de små, sier Bjarne Jensen.

Les om DIFIs undersøkelse i FagBladet Økonomi og Samfunn

– Hvorfor er det slik? Fordi muligheten for innbyggerne til å påvirke tjenestene, er større i de små kommunene enn de store, sier Jensen.

– Byråd verre enn IKS

Ett av hovedpunktene Bjarne Jensen er rykende uenig i, er ekspertutvalgets negative syn på interkommunalt samarbeid (IKS), som ifølge utvalget svekker demokratiet.

Utvalget påviser at noen kommuner setter ut kjernevirksomheten sin til IKS'er.

– Utvalgslederen presenterte IKS på en rar måte. IRIS og andre har forsket på dette. De konkluderer med at det finnes 800-900 IKSer i Norge. De store kommunene har mest av dem, sier Jensen.

– Kritikken av IKS går på dårlig demokrati?

– Kommunene ser ikke det som et stort problem. Det håndteres på forskjellige måter. Vi arbeider med en rapport om IKS'er i Indre Østfold. Der lager kommunene som deltar, eiermeldinger som behandles i kommunestyret, svarer professoren.

– Det er mye debat om IKS i kommunestyremøtene. Det er ofte mer debatt enn når virksomheter drives egen regi og rådmannen styrer, sier Jensen og legger til:

– I kommuner med byråd er det mye mer lukket. Man kan ikke delegere like mye til en rådmann som et bystyre gjør til et byråd.

Les også: – Storkommuner er bedre for demokratiet enn kommunalt samarbeid

– Ikke størrelsen som teller

Bjarne Jensen er heller ikke enig i ekspertutvalgets konklusjon om at det er vanskeligere å rekruttere viktige fagfolk til små, enn store kommuner.

– Forskningsstiftelsen FAFO konkluderte i sin undersøkelse med at rekruttering ikke først og fremst har med kommunestørrelse å gjøre, men konkurranse fra andre sektorer. Kommuner klarer ikke matche lønnsnivået for eksempel ingeniører får i noen private bedrifter.

- For sykepleiere er det ote mer attraktivt å jobbe i sykehus enn i kommunene, uansett kommunens størrelse, framholder professor Bjarne Jensen.

Les alt om kommune-debatten i ABC Nyheter

Les hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

• Ekspertutvalgets delrapport "Kriterier for god kommunestruktur"
• Oversikt over de viktigste forslagene i ekspertutvalgets rapport (pdf)
• Tilleggsmandatet til ekspertutvalget (pdf)
• kommunereform.no