Riksrevisjonen avslører:- Pasientene venter lengre enn sykehusene rapporterer

I forbindelse med Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 har revisjonen avdekket at pasienters reelle ventetid er betydelig lengre enn det som kommer frem i nasjonal ventelistestatistikk.

Ved flere helseforetak tas pasientene altså ut av ventelisten lenge før behandlingen faktisk gjenomføres.

Statistikken viser at gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter er redusert innen alle fagområder fra 78 dager i 2010 til 76 dager i 2011. Regjeringens målsetning er 65 dager.

Men Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at:

• Pasientenes reelle ventetider er betydelig lengre enn nasjonal ventelistestatistikk.
• Det er betydelige forskjeller mellom registrert ventetid slutt og start på behandling.
• Det er betydelige forskjeller mellom sykehus i registreringspraksis.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det i flere helseforetak er ukorrekt registrering av ventetid som gir store avvik mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetid slutt, heter det i rapporten som ble publisert tirsdag.

- Dette er alvorlig fordi det har konsekvenser for folk når de skal velge sykehus. Det har også konsekvenser for statistikken, men først og fremst for pasientene fordi de ikke får riktig informasjon om forventet ventetid, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til ABC Nyheter.

Les også: Forteller om triksing med ventelister

Tas ut av ventelisten 121 dager før behandlingen starter

Analysen er avgrenset til 76 somatiske behandlingsformer som det oppgis ventetid for på det nasjonale nettstedet for ordningen med Fritt sykehusvalg.

Undersøkelsen viser at det for flertallet av de 76 behandlingsformene er store forskjeller i registreringspraksis mellom helseforetak med hensyn til når i et pasientforløp ventetid slutt blir registrert.

Aller størst forskjeller fant Riksrevisjonen når det gjaldt kneproteseoperasjoner.

For denne behandlingsformen har Oslo universitetssykehus størst forskjell mellom når pasienten tas ut av ventelisten og når behandlingen faktisk starter, med en median forskjell på 121 dager.

- Median forskjell vil si at det for de fleste pasientene er dette som gjelder, forklarer Johnsen.

For samme type behandling har Kristiansund sjukehus 101 dager median forskjell og Sykehuset Levanger 91 dager median forskjell. Ni institusjoner har mer enn 40 dager i forskjell, og fem av disse institusjonene er i Helse Sør-Øst. En rekke helseforetak har ingen eller liten forskjell.

- Selv om det for noen tilstander eller diagnoser kan være vanskelig å velge riktig behandling med det samme kan vi ikke se at det kan være så store forskjeller mellom sykehusene. Noen hadde registrert null dager forskjell.

- Vi stiller spørsmålstegn ved hvorfor sykehusene kommer så forskjellig ut. Hvorfor klarer noen av helseforetakene å registrere oppstart for behandling når det faktisk skjer mens dette er så problematisk i andre helseforetak?, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til ABC Nyheter.

Les også: - Endret ventelister senest torsdag

- Vil følge opp registreringspraksisen

Det har gjennom flere år vært et mål for spesialisthelsetjenesten at ventetidene skal reduseres, og dette er presisert i oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene.

Ventetid til behandling i sykehus er sentral styringsinformasjon for Stortinget, departementet, helseforetakene og pasientene, skriver riksrevisoren videre i rapporten.

I sitt svar til Riksrevisjonen skriver Helse- og omsorgsdepartementet at det er viktig med en enhetlig praksis for registrering av ventetidens slutt.

Departementet opplyser at helseforetakenes registreringspraksis vil bli fulgt opp. Videre viser departementet til at Norsk pasientregister (NPR) arbeider med en rekke informasjons- og opplæringstiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis og forståelse av regelverket.