Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Alle som blir henvist til sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager.
* Pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp skal få behandling umiddelbart.
* Pasientene med størst behov for helsehjelp blir definert som rettighetspasienter. Disse har krav på helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist. Fristen skal settes på grunnlag av pasientens helsetilstand. Det skal ikke tas hensyn til sykehusets kapasitet.
* Det regionale helseforetaket har plikt til å sørge for behandling innen fristen, eller å skaffe pasienten et annet behandlingstilbud, offentlig eller privat. Det regionale helseforetaket må betale for behandlingen.
* Andre pasienter som har behov for helsehjelp har også rett på behandling men må vente til behandlingstilbud foreligger.
(Kilde: OUS, HOD)
Schou vil nå be sykehuset om en redegjørelse.
– Jeg har ikke grunn til å mistro ledelsen. Men det er på det rene at noen har gitt beskjed til noen om at dette er en god idé, at man skal gi etter for dem som maser, sier han til NTB.
– Det er forskjell på om det er en tilfeldig saksbehandler eller lege som har gjort dette, eller om det skjer etter instruks ovenfra, sier han.
Schou er kritisk til håndteringen fra sykehusledelsen etter at påstanden om triksing ble kjent torsdag.
– De har sendt ut en pressemelding der de skriver svart på hvitt at det er greit. Det er svært betenkelig, sier han.
Både den nåværende og den tidligere ledelsen nekter for å ha kjent til angivelig ventelistetriksing, selv om legene sier at de har sagt fra i opptil to år. Det førte til et lett oppgitt utbrudd fra nestleder Martin Kolberg (Ap) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité da spørsmålet kom opp i komiteen fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det som er et dilemma for oss er at en av dere umulig kan snakke sant, sa han, og understreket at saken må følges opp.
– Dette må vi bore mer i. Saken har to implikasjoner – for det første forholdet til pasientene, for det andre er det noe grunnleggende som ikke stemmer i forholdet mellom de ansatte og ledelsen. Vi kan ikke ha det sånn, sier Kolberg.
Les også: Satte 93 pasienter på feil venteliste
Komitélederen, Frps Anders Anundsen, er enig. Han ser ingen grunn til å tvile på opplysningene som har kommet fram.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det forteller meg at dette må vi finne ut mer om. Dersom dette er en etablert praksis fra øverste ledelse ved sykehuset, så er det meget alvorlig, og det må straks stoppe. Det er overraskende at direktørene sier de ikke kjenner til dette, når Legeforeningen sier de har rapportert, sier Anundsen
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Vurderer politianmeldelser i sykehusskandalen
Tidligere administrerende direktør Siri Hatlen sier hun var kjent med at det var lange ventelister ved enkelte enheter, og at det var krevende å håndtere. Men hun avviser at det var satt i system at pasienter kunne snakke seg fram i køen.
Hennes etterfølger, Bjørn Erikstein sier han først denne uken fikk signal om at ventelistene ble håndtert på en uheldig måte.
OUS varsler i en pressemelding umiddelbar gjennomgang av rutinene som følge av avsløringene om triksing med ventelistene på avdeling for plastisk kirurgi og ortopedi.
Les også: Høyre vil kutte sykehuskøene
Ledelsen i Helse sør-øst og OUS ble også grillet om sammenslåingen av Oslo-sykehusene. Særlig de store problemene med å innføre et felles IT-system fikk mye oppmerksomhet. IT-plattformen klinisk aktivitet måtte til slutt forkastes etter en periode med store innføringsproblemer.
Artikkelen fortsetter under annonsenTidligere styreleder Hanne Harlem oppsummerte at det var summen av mange små ting som gjorde at utfallet ble så dårlig.
Flere i komiteen lurte på hvorfor man valgte et system med så høy risiko, og samtidig en urealistisk stram tidsplan. Helselederne pekte på hverandre. Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse sør-øst viste til at ledelsen ved OUS var ansvarlig for gjennomføringen. Ledelsen ved OUS mente de var bundet av rammer og avtaler, og at det ikke var andre alternativer.
– Dette er et system som er designet for ansvarsfraskrivelse. Noen peker oppover, andre nedover. Det er umulig å finne ut hvor ansvaret sitter. Det er en veldig lite tilfredsstillende situasjon, sier Anundsen.
