Tysklands eget Stonehenge

– Dette er det første funnet i sitt slag på det europeiske kontinent, som vi får anledning til få foreta full utgravning av – og Goseck-anlegget viser en struktur vi til nå bare har sett i Storbritannia, uttalte Andre Spatzier, leder av utgravingsteamet, til Reuters TV.

Formasjonen ble oppdaget allerede i 90-årene ved overflyvinger, og dokumentert gjennom flyfoto, men er først nå under full utgraving.

I følge en artikkel publisert på hjemmesidene til Martin-Luther-Universität-Halle-Wittenberg, er man i ferd med å avdekke en arkeologisk sensasjon: Cirka 2.000 år før Stonehenge ble påbegynt, ble det av mennesker i tidlige bondesamfunn i Tyskland reist et monumentalt anlegg for astronomiske observasjoner.

Punkter for soloppgang

Prof. Dr. Wolfhard Schlosser ved Institut für Astro-Physik der Universität Bochum kunne påvise at to av de tre åpningene angir eksakte punkter for soloppgang og -nedgang ved vintersolverv rundt 5.000 år før vår tidsregning. Arkeologiske funn av keramikk fra tidlig Båndkeramisk Kultur (die frühe stichbandkeramische Kultur) dateres til perioden år 5.000-4800 f Kr og understøtter dette.

Kultstedet befinner seg kun 20 km unna Mittelberg, funnstedet for en annen arkeologisk sensasjon – nemlig «Himmelskiven fra Nebra», en skive i bronse med gullapplikasjoner som markerer observasjoner og posisjoner for sol, måne og stjerner, blant annet stjernebildet pleiadene.

Slik så Goseck-anlegget ut for 7000 år siden.

Goseck-anlegget består av en sirkulær grøft med ca 75 meters diameter og inneholder to konsentriske sirkler med stolpehull som forteller at det inne i ringen har stått to palisader; en indre omgitt av en ytre. (Begge orientert rundt samme senter). Det finnes åpninger tre steder i grøften, hvor det utvendig er spor etter dører eller porter. Til forskjell fra Stonehenge, som er bygget i stein, har byggematerialene i Goseck-sirkelen etter alt å dømme kun bestått av trevirke.

Full oversikt

Dermed bekrefter denne ringformasjonen i Goseck at menneskene allerede i de tidlige jordbrukssamfunnene i Europa hadde nøyaktig oversikt over årets kalender. Denne ble, slik datidens mennesker så det, styrt av solens sykler med varierende himmelbane gjennom året. Som den ca 3.000 år yngre «Himmelskiven fra Nebra» viser var, astronomisk kunnskap sterkt knyttet til mytologiske og kosmologiske forestillinger. Gjennom den nyoppdagede Goseck-sirkelen får vi et nytt, unikt innblikk i de første europeiske bøndenes åndelige og religiøse verden.

Turister strømmer til det rekonstruerte Goseck-anlegget. Foto: Himmelswege.de

Goseck-sirkelen befinner seg helt i begynnelsen av en rekke sammenlignbare mektige monumenter fra europeisk neolittisk periode. Selv om Goseck-anlegget i dag i stor grad er planert og sammentrykket, er den et av de tidligste eksemplene på monumentalarkitektur i Europa. Denne typen monumenter markerer ofte sentrum for store bosetninger og har vært godt synlige i landskapet på grunn av både plassering og størrelse.

Funn av rester etter ofringer er klare tegn på den betydningen dette monumentet har hatt som forsamlings- og kultsentrum for religiøse og åndelige handlinger.

Nordiske anlegg

Men også lengre nord i Europa finnes liknende anlegg:

To av de tre åpningene angir eksakte punkter for soloppgang og -nedgang ved vintersolverv rundt 5.000 år før vår tidsregning.

- Det finnes mer enn 20 liknende anlegg fra nordvest Jylland til Bornholm. Slike anlegg kalles «befestede anlegg» eller «anlegg av Saruptypen» når de opptrer i Norden. De ble bygget mellom 3500-3100 f.Kr. de føyer seg således i et mønster fra Sicilia til Norden med palisader og grøfter i det femte og fjerde årtusen f. Kr, sier professor i arkeologi Christopher Prescott, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitet i Oslo.

– Vet vi noe om hvilke ritualer som var knyttet til slike steder – praktiserte man for eksempel menneskeofringer?

– Anleggene i seg selv er tolket som forsvarsanlegg, befestede bosetninger, himmelobservatorier eller samlingsplasser. Systemene av grøfter og palisadene er tidvis kompliserte og endres, noe som vitner om aktiviteter. I grøftene – som graves opp og gjenfylles - finner man keramiske kar med mat, organisk avfall, ansamlinger av flintredskaper, tamdyrebein og spor etter ildbruk. Det finnes også menneskebein, vanligvis kranier eller fragmenter av kranier. Både gravingen og gjenfyllingen av grøftene, ansamlingen av materiale og menneskerestene tolkes som offer og ritualer. Det finnes også spor etter offer langs palisadene, sier Prscott.

– Hva er etter din mening det viktigste vi lærer av denne utgravningen?

– Funnet i seg selv føyer seg inn i et bilde som er kommet de senere årene om de tidlige steinalders jordbrukssamfunn kompleksitet. Disse anleggene er vanskelige å forstå, og nye utgravingsdata hilses velkommen. For øvrig kan man undre seg over hva det er i neolittiske samfunn som gjør at man bygger disse underlige anlegg på tvers av kulturgrenser, over en periode på 1500 år, fra nord til sør i Europa.

Og finner du en grøft på et jorde i nærheten av deg, så sjekk himmelretninger og spor etter stolpehull. Men grav deg ikke ned i utide.

Mer om Stonehenge og Mystiske steder finner du på Startsiden