- Massedrap på verdens tak

Denne tibetanske buddhistmunken ble skadd ved sammenstøt med politiet i den nepalske hovedstaden Kathmandu mandag. Foto: Scanpix/AFP.
Denne tibetanske buddhistmunken ble skadd ved sammenstøt med politiet i den nepalske hovedstaden Kathmandu mandag. Foto: Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere hundre mennesker har mistet livet i løpet av opptøyene i Tibet den siste tiden, hevder landets eksilregjering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Tibets forhold til Kina
* Tibet ble invadert av Kina i 1950.
* Dalai Lama - Tibets «gudekonge»- flyktet til India etter et mislykket opprør mot kineserne i 1959. Kina anklager ham for å for å ville løsrive Tibet. Den 72 år gamle åndelige lederen sier han ønsker forhandlinger om større selvstyre for regionen.
* Kina slår hardt ned på alle tegn på lojalitet mot Dalai Lama. Det er staffbart å ha et bilde av ham. Regimekritikere sier at munker og nonner har blitt fengslet og torturert.
* Tibetanske opposisjonelle anklager Kina for å ødelegge den tibetanske kulturen ved å oversvømme regionen med etnisk kinesiske innvandrere. De mener dessuten at etniske tibetanerne diskrimineres på arbeidsmarkedet.
* Kinas sentralregjering investerer milliarder i Tibets infrastruktur, blant annet i en jernbane som skal knytte Lhasa til Beijing, og dermed Tibet fastere til Kina.

(Kilde: Reuters) (©NTB)

Tibets åndelige leder Dalai Lama har vært konsekvent i sin ikkevoldslinje. Foto: Scanpix/Reuters.Tibets åndelige leder Dalai Lama har vært konsekvent i sin ikkevoldslinje. Foto: Scanpix/Reuters.

Den tibetanske eksilregjeringen i Nord-India hevder mandag at flere hundre mennesker har mistet livet under opptøyene i Lhasa og andre steder i den kinesiskstyrte regionen i Himalaya.

«De omfattende demonstrasjonene som begynte 10. mars i hovedstaden Lhasa og andre deler av Tibet har medført at flere hundre tibetanere har mistet livet, heter det i en uttalelse fra eksilregjeringen i Dharamshala. Her holder Dalai Lama, den tibetanske eksilregjeringen og nasjonalforsamlingen til.

Demonstrasjonene er de største mot kinesisk overherredømme i Tibet på nærmere to tiår. Søndag hevdet Dalai Lamas rådgivere at 80 mennesker har blitt «bekreftet» drept i forbindelse med uroen, men at de frykter tapstallene kan være høyere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinesiske myndigheter avviser påstandene. Den regionale tibetanske guvernøren Qiangba Puncog sier uroen er i ferd med å gi seg i den tibetanske hovedstaden Lhasa, og insisterer på at de kinesiske sikkerhetsstyrkene ikke «har båret eller brukt dødelige våpen.»

Kinesisk opprørspoliti i Sichuanprovinsen. Foto: Scanpix/Reuters.Kinesisk opprørspoliti i Sichuanprovinsen. Foto: Scanpix/Reuters.

- Brutalt
- Det er helt åpenbart at så lenge kineserne insisterer på å sperre informasjonen fra Tibet vil det være mistanker og ubekreftede tall. Om kineserne mener at tallene de selv opererer med, 13 drepte, skal bli trodd må de slippe noen inn. Vi krever at granskere fra FN skal få slippe inn i Tibet, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det internasjonale samfunnet ikke har adgang er det grunn til å frykte at kinesiske myndigheter gjør slik de har gjort tidligere, og slår svært hardt ned på opptøyene. I så fall kan et anslag på noen hundre drept være sannsynlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det gjelder den langsiktige kinesiske politikken i Tibet tar ikke Amnesty stilling til territorielle spørsmål. Det vi er opptatt av er at kinesiske myndigheter gjennom en årrekke har opptrådt brutalt undertrykkende gjennom sine forsøk på å begrense tibetanernes kulturelle og religiøse frihet.

Det lykkes ikke ABC Nyheter å komme i kontakt med den kinesiske ambassaden i Oslo mandag formiddag.

Leder Chungdak Koren i Den norske Tibet-komite utenfor Den kinesiske ambassaden i Oslo mandag i forrige uke, der mellom 30 og 40 demonstranter markerte at det var 49 år siden den første oppstanden i Lhasa. Foto: Jens O. Kvale / SCANPIX.Leder Chungdak Koren i Den norske Tibet-komite utenfor Den kinesiske ambassaden i Oslo mandag i forrige uke, der mellom 30 og 40 demonstranter markerte at det var 49 år siden den første oppstanden i Lhasa. Foto: Jens O. Kvale / SCANPIX.

- Skjøt
I løpet av helgen spredte demonstrasjonene seg også til omkringliggende provinser. Øyenvitner sier det ble avfyrt skudd mot omkring 1000 demonstrerende munker i Sichuan-provinsen på søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lhasa er hovedstaden i den autonome kinesiske regionen Tibet, som omfatter 1,2 millioner kvadratkilometer av platåene og fjellområdene i Sentral-Asia. I vest og sør avgrenses området av Himalayafjellene, deriblant Mount Everest.

Før 50-tallet var Tibet et isolert land, som utgjorde en kulturell og religiøs enhet preget av tibetansk buddhisme og tibetansk språk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den dag i dag er flertallsbefolkningen tibetanere, med han-kinesere og andre etniske grupper som minoritetsbefolkning.

Tibetanske pilegrimer ved et bønnehjul i Qinghai-provinsen Foto: Scanpix/AFP.Tibetanske pilegrimer ved et bønnehjul i Qinghai-provinsen Foto: Scanpix/AFP.

Okkupasjon
Etter den kinesiske revolusjonen i 1911-12 utviste tibetanerne alle kinesere og erklærte seg som uavhengig republikk. Landet fungerte med en uavhengig regjering frem til 1951, da den kinesiske okkupasjonen tok til. Før den kinesiske invasjonen i 1950 hadde Tibet et teokratisk styresett der Dalai Lama, den åndelige lederen for tibetansk buddhisme, også var landets øverste politiske leder. Han ble tvunget i eksil etter opptøyene i 1959, templer ble stengt og religiøse symboler ødelagt. Dalai Lama, flere av hans statsråder og mange av deres tilhengere flyktet over Himalaya til India. Herfra har Dalai Lama ledet en ikke-voldelig motstandsbevegelse mot den kinesiske okkupasjonen. Kinesiske myndigheter forsøkte lenge å begrense religionens innflytelse på tibetanernes religion, en politikk som ble moderert på 1980-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regionen har vært preget av perioder med uro og opptøyer siden okkupasjonen startet. Kinas politikk i Tibet har ført til skarp kritikk fra vestlig hold og fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Dalai Lama, som fremdeles ikke anerkjennes av kinesiske myndigheter, vant Nobels fredspris i 1989.

(Kilder: BBC, AFP, Reuters, Encyclopædia Britannica.)