ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true nyheter Samfunn,statskirken,Trond Giske,Norge,nyheter
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no
Løsere bånd, men fortsatt statskirke Løsere bånd mellom stat og kirke, men Den norske kirke skal fortsatt være en statskirke, er sammenfatningen av kirkeforliket som ble inngått torsdag. http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2008-15/nfi_32286_004599600_1207835604.jpg
http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2008-15/nfi_32286_004599600_1207835604.jpg

680 474

 

Fra bispevigslingen av Solveig Fiske i Hamar domkirke.Nå skal kirken selv kunne utnevne biskoper. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Løsere bånd, men fortsatt statskirke

Løsere bånd mellom stat og kirke, men Den norske kirke skal fortsatt være en statskirke, er sammenfatningen av kirkeforliket som ble inngått torsdag.

Dette videreføres i den nye kirkeordningen:


* Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven.
* Kirkens organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov.
* Staten skal fortsatt lønne og ha arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av kirkelige organer. Det vil si at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
* Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
* Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Kirken.
* Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
* Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
* Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag. (©NTB)

Avtalen som alle stortingspartiene har inngått, innebærer at det er skapt et bredt politisk forlik om forholdet mellom stat og kirke, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap). Her sammen med Høyres Ine Marie Eriksen Søreide.Avtalen som alle stortingspartiene har inngått, innebærer at det er skapt et bredt politisk forlik om forholdet mellom stat og kirke, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap). Her sammen med Høyres Ine Marie Eriksen Søreide.

Torsdag ettermiddag ble de sju partiene på Stortinget enige om det alle karakteriserer som et «historisk kirkeforlik». Partier som går inn for å avskaffe statskirken, tolker avtalen som et skritt i denne retningen.

Senterpartiet, som går inn for en statskirke, er trolig det partiet som måtte strekke seg lengst sammenlignet med landsmøtevedtaket fra 2007. Sp hadde et ekstraordinært landsstyremøte for å få avklart hvor langt partiets forhandlere kunne gå.

– Ikke avskaffet

Sps talskvinne, Inger Enger, presiserte flere ganger torsdag at statskirken ikke blir avskaffet.

– Det skjer ingen fundamentale endringer. Det har vært en utvikling på gang lenge og vi har gått med på å føre denne utviklingen videre, sier hun.

Hun mener at avtalen vil føre til en bred og inkluderende folkekirke, men innrømmer at båndene mellom staten og Kirken blir løsere.

– Det avgjørende for oss har vært å opprettholde grunnlovsfestingen, at Kirken skal ha en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn og at den skal understøttes av staten. På disse områdene har Sp fått satt sine fotavtrykk på avtalen, sier Enger.

Arbeiderpartiet og Sp understreker også at partiene kan stemme nei til at Kirken kan få utnevne biskoper og proster dersom den ikke innfrir kravene til demokratisering.

– Statskirkeordningen føres videre. Verken Ap eller Sp hadde mandat til å gå med på å skille stat og kirke, sa kirkeminister Trond Giske (Ap) da han presenterte forliket.

Fornøyde parter

Alle partiene sier seg fornøyd med avtalen. Det samme gjør Kirken selv. Kirkerådet mener at avtalen fører til et ryddigere forhold mellom stat og kirke.

– Det er meget viktig at staten legger til rette for at Kirken fortsatt skal være den samme åpne og landsdekkende folkekirken. Vi får også styrket de demokratiske ordningene. Kirkens medlemmer vil beholde kirken sin, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

Ellers gikk frasen «historisk dag» igjen da avtalen ble kommentert. Partene ga hverandre også gjensidig honnør for at de klarte å bli enige.

– Det som nå gjøres er et historisk steg i retning av en avvikling av statskirkeordningen, sier Høyres talskvinne, Ine Eriksen Søreide.

Kristelig Folkepartis Dagrun Eriksen konstaterer at Stortinget tar på alvor at Kirken først og fremst er et trossamfunn.

Odd Einar Dørum (V) sier at avtalen er en historisk viktig begynnelse for å løsne båndene mellom stat og kirke.

Anders Anundsen (Frp) sier at avtalen befrir Kirken fra politisk og sentral overstyring,

Rolf Reikvam (SV) sier han gikk med på avtalen fordi den beveger seg i retning av en løsrivning fra staten slik SV ønsker.

Bispeutnevnelser

Det sentrale punktet for opposisjonspartiene er at Kirken nå skal få anledning til å utnevne sine egne biskoper og proster. Men det vil ikke skje før tidligst 2011 og først etter at kravene om økt demokrati er innfridd.

Partiene er enige om at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke i løpet av 2011. Denne reformen skal skje i samarbeid med Kirken selv og skal gi Kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen skal gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling.

Reformen skal inneholde økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det skal også gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og Bispedømmeråd. (©NTB)