Visjonæren

Løfter frem skuespillerne: (f.v) Ellen Dorrit Petersen, Pål Sverre Valheim Hagen, regissør Erik Poppe og Trond Espen Seim.
Løfter frem skuespillerne: (f.v) Ellen Dorrit Petersen, Pål Sverre Valheim Hagen, regissør Erik Poppe og Trond Espen Seim. Foto: Berit Roald
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pdeUSYNLIGE-regissør Erik Poppe forteller om sin siste film, og hvordan han oppdaget et sjeldent talent.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta: Erik Poppe

- Jeg har jobbet med filmen som et verk. Det har vært et prosjekt jeg har brent for, og som jeg har vært en del av helt fra begynnelsen, forklarer regissøren til ABC Nyheter.

Du skal ikke snakke lenge med Erik Poppe for å merke at han har visjoner.

Etter fire år i det han selv omtaler som en tunnell, er han endelig ute i solskinnet, og akkurat nå stråler det. Foruten en litt surmaget anmeldelse i Dagens Næringsliv har kritikkene vært hyllelser.

-Jeg blir rørt, sier han.

“deUSYNLIGE” handler om en mann som slipper ut av fengsel etter å ha sonet for drapet på en liten gutt. Han begynner å jobbe som organist i en kirke. Vi blir også kjent med moren til den lille gutten, og historiene deres veves inn i hverandre.

- De er begge slående lik meg

For å styrke filmens troverdighet har Poppe fått konsulent-hjelp både fra Stine Sofies Stiftelse, og fra innsatte ved Ila fengsel.

Hvordan var det å lage en film der både perspektivet til en drapsmann og kvinnen som har vært utsatt for et drap er så fremtredende. Var det noen gang tungt eller forvirrende?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Egentlig ikke. Jeg var overbevist om at jeg selv likte begge to. De er begge slående lik meg. Utfordringen var å sette det sammen i en film. Man blir jo personlig veldig engasjert i disse menneskene, sier regissøren.

Dilemmaet

Poppe mener at drapsmenn altfor ofte portretteres som monstre i mediene og på film.

- Den fremstillingen er jeg er dypt uenig i. Man må jo også kunne se at de er mennesker. Jeg ville fortelle både historien til den drapsdømte og historien til moren. Slik får man det dilemmaet som livet er, og det syntes jeg er langt mer interessant, sier regissøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Jeg ville fortelle både historien til den drapsdømte og historien til moren. Slik får man det dilemmaet som livet er, og det syntes jeg er langt mer interessant.Han forteller at det også var viktig for ham å gi et portett av en mor som har mistet et barn uten å gjøre henne til et hatefullt menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er jo slik vi gjerne tror at mennesker som må gjennomgå slike ting føler det, men jeg ville vise et annet bilde.

I filmen ser vi en kvinne som bærer på mye sorg, men likevel er en god mor for sine døtre, og har gleder i hverdagen.

- Det har vært viktig for meg å balansere filmen så den aldri blir for sorgtung, men historien sitter jo lenge i. Den har et ekstensiellt tema. Derfor har det vært fascinerende å høre fra folk som har sett filmen at de opplever det som en sterk historie fremfor en tung historie, sier han.

Oppdagelsen av et talent

Pål Sverre Valheim Hagen, som spiller den drapsdømte gjør her sin første store rolle på film. Kritikere, bransjen og til og med Hollywood-folk har utrrykt forbløffelse over Valheims sterke rolle.

Pål Sverre Valheim HagenPål Sverre Valheim Hagen

Poppe oppdaget Pål Sverre Valheim Hagen første gang da han holdt et kurs på teaterhøyskolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Allerede da beit jeg meg merke i ham og bestemte at jeg ville at han skulle spille i en av filmene mine, forteller Poppe.

Han har en uforbeholden beundring for den unge skuespilleren.

- Når man først har kommet over en skuespiller som Pål Sverre Valheim Hagen glemmer man ham ikke. Det kommer bare noen få slike i en generasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når man først har kommet over en skuespiller som Pål Sverre Valheim Hagen glemmer man ham ikke. Det kommer bare noen få slike i en generasjon.

- Pål Sverre er en beskjeden mann, men han blir så sterk og flott når man setter et kamera på ham. Samtidig har han et utrolig rått filmansikt. Han har en enestående tilstedeværelse, sier Poppe.

Skuespillernes regissør

Mens teater er skuespillerens arena er filmen først og fremst regissørens medium. For å få en skuespiller til å skinne trengs en regissør som kan vise dem fra deres beste side. For Poppe har det vært viktig å legge til rette for at han skulle kunne spille en slik rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Visste du hva du hvilken prestasjon du kunne få ut av Pål Sverre Valheim Hagen hele tiden, eller var det noe du forstod underveis?

- Jeg var overbevist om at jeg kunne få ham til å gjøre en god rolle hele tiden. Jeg brukte mye tid med ham på prøver før innspillingen for å overbevise ham om at dette var noe han kunne gjøre og for at han skulle bli trygg, forteller Poppe.

- Jeg hadde mye materiale som jeg måtte klippe bort. Det forsvant noen fantastiske scener med Pål Sverre i klipperommet, sier regissøren.

Filmen gir et veldig stor følelsesmessig spillerom for skuespillerne. Er det viktig for deg?

- Svaret på det er ja. Jeg vil at skuespillerne i filmene mine skal få fine og gode karakterer som de kan borre i. Det har vært viktig for meg å lage en film som kan stå frem som filmen med de fine skuespillerne.

“deUSYNLIGE” har premiere fredag 26 september.

ABC Nyheters anmeldelse

Intervju med manusforfatter Harald Rosenløw Eeg