Sympati med djevelen

- Jeg hører alltid mye på musikk når du skriver, sier Harald Rosenløw Eeg.

Han skriver i første person, men snakker mye i andre person. Først når han har snakket ferdig vet du om han snakket om deg, en teoretisk du-person, personen i boka eller seg selv. Noen ganger vrir setningene seg til underveis.

- Da jeg skrev «Løp hare løp» hørte jeg mye på Bon Iver.

- Har du hørt ham? Han høres ut som en blanding av Prince og Thomas Dybdahl.

Han snakker engasjert.

- For meg henger musikk og skriving tett sammen. Du må ha en rytme når du skriver, og den må komme til syne i teksten. Musikken påvirker skrivingen ubevisst, sier Eeg.

Harald Rosenløw Eeg hadde et musikalsk gjennombrudd på 90-tallet med techno-duoen Subgud. De samarbeidet tett med Seigmen, og laget musikk til blant annet presentasjonen av deltagerlandene under den europeiske finalen i Melodi Grand Prix i 1996.

Over ti år senere har Harald Rosenløw Eeg en rekke kritikerroste ungdomsbøker bak seg og står med beina godt plantet i både film- og litteraturbransje. I høst har han gitt ut boka «Løp hare løp», og skrevet manus til Erik Poppes nye film «deUSYNLIGE». Den fikk lovprisning på Haugesund filmfestival, og om et par uker er den klar for kino-publikum. Å kalle Harald Rosenløw Eeg en multikunstner er nesten en klisjé.

De store spørsmålene

Både boka og filmen «deUSYNLIGE» handler om mennesker som forsøker å forholde seg til hendelser som er for store for dem. De kretser rundt de store spørsmålene, mens de prøver å forstå.

- Det er noe jeg har skrevet mye om i det siste, innrømmer Eeg.

Hovedpersonen Jan Thomas i «deUSYNLIGE», forsøker å forstå hvorfor han forårsaket dødsfallet til en liten gutt, mens moren til gutten forsøker å forstå hvorfor sønnen hennes døde.

Hovedpersonen i «Løp hare løp» står på grensen til å bli voksen, og forstår at livet hans ikke i det hele tatt vil bli slik han hadde tenkt seg.

- Han vet at framtida ikke blir som han hadde trodd, likevel er det en nødvendighet for ham å finne ut av det. Du må vite, selv om du vet at svaret ikke er så bra for deg.

Forfatteren har en tilsvarende måte å nærme seg de store tingene som karakterene sine. Det handler om å kunne kretse rundt dem.

- Du må stå på kanten og stirre ned i det. Samtidig må du være forsiktig så du ikke faller. I blant plopper man nedi, men man kan ikke grave seg for dypt ned i gjørma. Da blir man jo dårlig. Det handler om å stå på kanten og se ned.

Å bryte en fortryllelse

Han er oppvokst i Tønsberg på 80-tallet akkurat som hovedpersonen i «Løp hare løp». Det er bare ett år som skiller dem.

Boka er fortellingen om enebarnet Bror. Moren hans er stupedronning, aerobicsinstruktør og har brystkreft. Faren er løpetrener og selger damebind. Bror er forelsket i nabojenta, som har en streng kristen familie. Det kan høres søkt ut, men Harald Rosenløw Eeg er ikke redd for å komme inn på livet til karakterene sine. Det gjør «Løp Hare Løp» til en en nær historie, spesielt i skildringen av forholdet mellom mor og sønn, og morens sykdom.

- Den underliggende nerven i boka er hvordan de forholder seg til hverandre. De er jo alt for nære, men så er det jo også det som er så vakkert.

- Jeg tror at den familien lever veldig normalt i forhold til å takle sorg. Kreft er et ord som får folk til å tenke på døden. Når noen sier de ordene føles det som om det brytes en fortryllelse.

-Når det hender med et medlem i familien kan man likevel aldri si at det går dårlig, selv om det gjør det. Det er en underliggende tråd i boka som er veldig viktig for meg. Du får en fornemmelse av at dette kan aldri gå bra, men du kan aldri innrømme det. Det var det viktigste jeg ønsket å si med denne boka, sier Eeg.

Eeg er opptatt av å ikke bli for tung. Det kan være mørkt, bli lyst, men sjelden beksvart.

- For meg er det viktig å balansere de tunge tingene med en hverdag. Det er en hårfin balanse der, men det er jo godt å kjenne på det vonde innimellom også.

En fjær

Når de store temaene kommer ligger ikke de religiøse elementene langt unna. I filmen «Hawaii, Oslo», som han også skrev manus til var det en engel, I «deUsynlige» foregår store deler av handlingen i en kirke, og i «Løp, hare løp» spiller den kristne nabo-familien en viktig rolle.

- Jeg har ingen oppfatning av at jeg skriver noe åndelig, men det er utrolig for meg at folk har så sterkt forhold til religiøse symboler.

- Sånn som den fjæren i «Hawaii, Oslo». Folk ser den, og tenker på engler. Det er fascinerende å se at folk aksepterer dette, selv om de ikke er religiøse. For meg er religion en verktøykasse som kan løsne noen skruer fremfor å gi alle svarene. Ingen har svar på de viktige spørsmålene, men det er ikke dumt å bli minnet om hva andre har tenkt, sier han.

Forsvarer og bøddel

Du tror Harald Rosenløw Eeg når han sier at han har vært med på litt av hvert.. Han er ikke så lett å plassere som mange andre forfattere. Han ser ikke ut som en av de intellektuelle hipsterne, men heller ikke som en kulturelite bohem. Har du sett Ewan McGregor i 90-talls klassikeren «Trainspotting»? Eeg ligner litt på ham. Ansiktet er værbitt, men ungt og uttrykksfullt.

- Det er en del av meg i alle karakterene i boka, sier han.

- Jeg har vært i alle fasene. Søsknene mine er mye eldre enn meg, så jeg har vært enebarnet, jeg har vært med på den religiøse greia, og jeg har gjort alle de tingene som jeg ikke burde gjøre.

Kanskje det er fordi at han har gjort alle de tingene han ikke burde, at han får oss til å bry oss om andre som gjør det.

- Jeg har forsøkt å heie med alle karakterene i boka. Jeg ville at man skulle forstå de. Du trenger ikke å like alle. De gjør ting som er gale, men det var viktig for meg at man også skulle kunne forstå hvorfor de gjør det de gjør.

Forfatteren kan kjempe for karakterene sine på papiret, men han er streng når han snakker om dem.

- Moren lar jo sønnen få komme alt for langt inn på seg.

- Erik (Poppe, regissør) har jo et veldig stort hjerte for morderen, kanskje mer enn meg.

- Å ta på seg rollen som far, i en alder av 16, det kan jo aldri gå bra!

En får en trang til å ta de i forsvar, når forfatteren hugger løs på dem på den måten.

Som forteller på film og i romanform må Harald Rosenløw Eeg være nådeløs fordi han vet hvor det bærer. Likevel har en egen evne til å få publikum med seg i hovedpersonenes selvbedrag. Vi vil tro dem og at alt skal ordne seg for dem, og blir overrasket når det ikke gjør det.

- Nå flyr det

- Det fungerer veldig bra, sier Harald Rosenløw Eeg. Han smiler bredt når han snakker om samarbeidet med regissør Erik Poppe. Det begynte med «Hawaii Oslo», fortsatte med «deUSYNLIGE», og nå jobber de med å få i gang ett til.

- Vi sitter og diskuterer og strekker i ideene. Det gjelder å få et glimt av noe, finne en artikkel, en låt, en tematikk og forsøke å dra i det.

Å skrive manus man være en prøvelse for forfattere. De leverer fra seg et manuskript og må tåle innvendinger, rettelser og omarbeidelser. Til slutt er det kanskje en regissør som tar hele greia ut av hendene dine og gjør som han vil. Harald Rosenløw Eeg har ikke problemer med dette.

- Du har aldri kontrollen, men for meg er det ikke så viktig å ha kontroll. Hvis den felles forståelsen for prosjektet er stort nok, så er ikke kontrollen viktig. Jeg syntes at det er viktig å åpne opp, slippe inn og forsøke å se seg selv utenfra. Det handler mye om samarbeid, og å ha en felles visjon.

- Veldig lenge er det jo jeg som kan mest om filmen, men på et tidspunkt kan regissøren og skuespillerne mer enn meg.

- Det er deilig, veldig deilig og gøy, å kjenne at jeg kan slippe. Nå flyr det.

«deUSYNLIGE» har ordinær kinopremiere den 26 september.

Les ABC Nyheters anmeldelse