Krigsbarnas advokat ber regjering og presse ta Lebensborn-historiene på alvor- Det var så mange som snudde ryggen til

Utsnitt av bilde fra tysk barnehjem i Oslo under andre verdenskrig. Barna ble brukt i et nazistisk eksperiment for å rendyrke den ariske rase. Foto: Scanpix

Torsdag formiddag avholdt Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg en høring om nazi-eksperimentet Lebensborn som berørte anslagsvis 9000 norske barn. En avklaring om behandlingen av barna i etterkrigstiden til slutt vil ende med en rettsak, vil skje før sommeren.

Det er 154 norske, 4 svenske og 1 tysk statsborger som har gått til sak. 19 av dem overvar høringen, og kort tid etterpå sier de seg fornøyde.

- Dette var også en form for oppreisning, fastslår deres advokat, Randi Hagen Spydevold.

- Det hele var veldig høytidelig. Krigsbarna var helt overveldet over å ha blitt tatt på alvor og fått presentert sin sak, sier hun.

- En vanskelig sak

- Men dette er jo en vanskelig sak, innrømmer advokaten.

- Vi må jo bevise at noen ikke klarer å bevise. Her er det myndighetene som sitter med bevisene, det er det offentlige som har lagd dokumentene og det er det offentlige som må finne frem dokumentene, sier Hagen Spydevold.

Hun viser blant annet til de norske barna som myndighetene nektet å ta imot da de ble sendt tilbake fra Tyskland. De endte opp i Sverige som svenske statsborgere og uten kontakt med sine mødre. Dokumentasjonen på dette er det faghistoriker Lars Borgersrud som klarte å grave fram, opplyser advokaten.

Taust i media

Krigsbarnas advokat er forundret over stillheten i norske medier og myndigheter om Lebensborn-barnas rettssak. Foto: Scanpix

I den siste tiden har saken blitt omtalt i tunge internasjonale media. Både franske Le Monde, britiske BBC og nyhetsbyrået AP fulgte saken. De største norske mediene har derimot ikke omtalt saken selv. Det forundrer ikke Randi Hagen Spydevold.

- Jeg gjør meg jo noen tanker om hvorfor de ikke er til stede, sier hun til ABC Nyheter.

- Jeg tror det blant annet handler om at det var så mange i Norge som snudde ryggen til, selv om det ikke var så mange som var direkte involvert i vold og trakassering.

- Og for media er det vanskelig å både vise til at Norge i mange konflikter forteller aktørene hvordan de skal behandle sine fienders barn, og samtidig vise at vi ikke klarte å håndtere våre egne. Jeg tror det ligger noe der, sier advokaten.

Hun reagerer også på regjeringsadvokatens framstilling av saken, noe som formelt skjer på vegne av dagens norske regjering. I følge henne skal et argument i høringen ha vært at regjeringen ikke visste noe om hvordan Lebensborn-barna ble mishandlet.

- Men da bør Jens Stoltenberg gå å snakke med faren sin - alle visste, mener Randi Hagen Spydevold.

Før saken startet torsdag uttalte Kikki Skjermo i Krigsbarnforbundet Lebensborn at saken var en milepæl for disse barna.