Krigsbarn spent foran høring i Strasbourg:Har ventet 60 år på oppreisning
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Hvis staten blir tvunget til å innrømme feil, skal jeg for første gang i livet puste ordentlig ut, sier nesteledern i Krigsbarnforbundet Lebensborn, Kikki Skjermo. Foto: Scanpix
Strasbourg (NTB-Kjetil Elsebutangen): – Dette er en milepæl for oss, sa Kirsten (Kikki) Skjermo, nestleder i Krigsbarnforbundet Lebensborn, før høringen i Strasbourg torsdag formiddag.
Krigsbarna, som ble født under og like etter andre verdenskrig og hadde norsk mor og tysk far, har gått til sak mot den norske stat. Mange av dem er blitt utsatt for omfattende diskriminering og mishandling, og de hevder at staten bidro aktivt og passivt til dette.
Krigsbarna har ikke vunnet fram i det norske rettsapparatet. Derfor setter de nå sin lit til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
– Hvis staten blir tvunget til å innrømme sine feil, skal jeg for første gang i livet puste ordentlig ut og rette ryggen helt, sier Skjermo.
– Stort ansvar
En av de andre «tyskerungene», Gerd Fleischer, mener det hviler et stort ansvar på Strasbourg-domstolen når den skal vurdere de norske krigsbarnas sak.
– Denne saken har ikke bare betydning for vår generasjon, men også for de neste generasjonene med krigsbarn. For hvor skal «produktene» av voldtektene i Bosnia gå dersom Strasbourg-domstolen avviser oss krigsbarn, sier Fleischer, som til daglig leder organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBjørn Lengfelder i Krigsbarnforbundet Lebensborn mener det må være pinlig for den norske stat å bli trukket inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
– Mitt håp er at staten blir dømt til å betale en anstendig erstatning til alle fall de krigsbarna som trenger det, sier han.
Krenkelse
Krigsbarnas advokat Randi Hagen Spydevold mener det viktigste er å få plassert ansvaret for overgrepene mot barna hos staten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle de enkelte overgrepene var utslag av en sammenhengende krenkelse av disse barnas rettigheter, og staten bidro aktivt og passivt til dette, sier hun.
Torsdagens seanse er en muntlig høring, som blant annet skal hjelpe Strasbourg-domstolen til å avgjøre om krigsbarnas klagemål i det hele tatt kan realitetsbehandles.
Den norske stat mener at krigsbarnas sak er foreldet og derfor må avvises.
