Bondeinntekten NED under Senterpartiet

VERRE ENN EU: Inntektsutviklingen for norske bønder har vært verre enn for europeiske kolleger under landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp). Foto: Scanpix.
VERRE ENN EU: Inntektsutviklingen for norske bønder har vært verre enn for europeiske kolleger under landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp). Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI Norge ligger bondens inntekt nå på 91,4 prosent av hva den var i 2005 da de rødgrønne overtok. I EU har gjennomsnittlig inntekt bare gått ned til 98,3 prosent av 2005-nivået.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Siden 2005 da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakta og Senterpartiet styringen med Landbruks- og matdepartementet, har bondeinntektene slett ikke gått opp, slik regjeringen gir inntrykk av.

De har gått ned. Og hva mer er: Inntektstapet for landets bønder er blitt kraftigere enn hva som har skjedd i EU.

De oppsiktvekkende tallene kommer fram i en statistikk lagt fram av EUs statistikkbyrå Eurostat.

Per Olaf Lundteigen mener tallene er et varsko til de som skryter av landbruksinntektene i Norge. Foto: Scanpix.Per Olaf Lundteigen mener tallene er et varsko til de som skryter av landbruksinntektene i Norge. Foto: Scanpix.

De viser at det reelle inntektsnivået (justert for inflasjonen) i 2009 ligger på bare 91,4 prosent av hva norske bønder tjente i 2005.

I EU har landbrukets inntekter per årsverk sunket langt mindre, i gjennomsnitt til 98,3 prosent.

Bygger på norske tall

Det går fram av de første anslagene for 2009 lagt fram av Eurostat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eurostat har beregnet tilstanden i Norge ut fra tallmateriale de har fått fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Nilf.

I går offenltiggjorde ABC Nyheter det kraftige fallet som ifølge Eurostat vil skje i år, på 5,2 prosent av norske bønders inntekter.

Ned, ned, ned

Nå viser det seg at inntektsnivået i Norge ifølge Eurostats anslag aldri har nådd opp i sifrene som gjaldt da Senterpartiet, Ap og SV overtok stafettpinnen.

- Tallseriene viser at inntektsnivået sammenliknet med 2005 var 94 prosent i 2006, 97 prosent i 2007 og 2008 og så en tilbakegang i 2009 som gjør at vi kommer ned på 91,4 prosent, sier avdelingsdirektør Lars Johan Rustad i Nilf.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han leder sekretariatet for Budsjettnemnda som beregner tallgrunnlaget for de årlige jordbruksoppgjørene.

- Men for alle landene er jo 2009-tallene foreløpige og kan endre seg, presiserer han overfor ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tallene stemmer

- Stemmer det virkelig at inntektene til norske bønder har gått ned fra 2005 til 2009?

- Dette er en indeks som viser at det stemmer. Indeksen viser hva årsverket har igjen fra jordbruksaktiviteten, svarer Rustad.

Her hjemme legger han og Budsjettnemnda årlig fram sine såkalte totalkalkyler over alle økonomiske forhold i jordbruket.

ABC Nyheter har sett hvordan utviklingen fra 2005 til 2009 for det som kalles vederlag til arbeid og kapital er ifølge totalkalkylene. Justert for prisstigning var nivået for landbruket samlet rundt 11,2 milliarder kroner i begge disse årene.

Men det er færre bønder til å fordele pengene på nå, enn i 2009. Eurostat tar ikke med kostnader til lånerenter. Men beløpene i Norge lå omtrentent likt i 2005 og 2009.

- Mindre avgang i Norge

- Hva skyldes det at de norske tallene ser noe bedre ut?

- Eurostats indeks er slik at jo mer arbeidsforbruket reduseres, jo bedre kommer indeksen ut. I EU har avgangen av arbeidskraft vært sterkere etter at de nye medlemslandene kom med, sier Rustad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I Norge har avgangen fra bondeyrket vært mindre, slik at det ikke har forbedret årsverkresultatet like mye, legger han til.


- Det er også andre forskjeller. De regner ikke med renter, de har leid arbeid med som en kostnad og definerer jordbrukssektoren litt videre. Men det er klart at jordbruket er den tyngste delen også i Eurostats tall, sier Nilf-eksperten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Målestokk for politikken?

- Hvor god målestokk er Eurostat-tallene for den politiske målsettingen i Norge om å bedre bondens inntekt?

- I Norge er man jo enig om hvordan man skal måle dette, og bruker de norske tallene. Men vi ser jo av Eurostats tall at inntektsnivået har ligget under 2005 hvert år siden, påpeker Rustad.

- En viktig forskjell mellom Norge og EU-landene i 2009, gjelder kraftfôr. I EU har prisnedgangen på korn slått rett inn, mens i Norge har vi fortsatt kostnadsøkning på kraftfôr. Det forklarer litt av nedgangen vi har i 2009 i den indeksen, sier Lars Johan Rustad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lundteigen: - Bedre utvikling i EU

Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen mener Eurostat-tallene bør gjøre det slutt på en evinnelig krangel i Norge om hvor gode bondeinntektene egentlig er:

- Det interessante i Eurostats statistikk er at beregnet på samme måte i EU og Norge, så viser bondeinntektene i EU en bedre utvikling i realinntekt enn i Norge, sier Lundteigen.

- Inntektsnivået er selvsagt høyere i Norge enn i de aller fleste EU-land. Men Eurostats tall hvor EU og Norge sammenliknes vil gjøre et sterkere inntrykk på EU-tilhengerne i regjeringa, legger han til.

Politisk katastrofe for Sp?

- Tallene kan kanskje gjøre inntrykk på EU-tilhengere og -motstandere også utenfor regjeringa. Er det en politisk katastrofe for Sp å ha ledet landbruksdepartementet i en periode hvor inntektsutviklingen til bøndene har vært bedre i EU enn Norge?

- Tallene understreker jo det som mange av oss har sagt og følt på kroppen lenge, og jeg håper at det nå snart blir slutt på regjeringas solskinnshistorier om den faktiske inntektssituasjonen for jordbruksarbeid, sier Per Olaf Lundteigen.

Verre i Finland

Eurostats tall viser for øvrig at det EU-landet som geografisk likner mest på Norge, Finland, er enda verre ute. Årsverkinntektene der har sunket til 89,6 prosent av nivået i 2005.

Det høyeffektive svine-produsentlandet Danmark har fått en alvorlig smell: Ned til 46,5 prosent.