Sjokk-år for bøndene

ABC Nyheter: Norske bønder vil få en inntektsnedgang på 5,2 prosent i 2009 ifølge en fersk prognose fra EUs statistiske byrå Eurostat.

Slår det til, vil det gi et sprik på hele 33.000 kroner per årsverk i forhold til det landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) forespeilet bøndene i jordbruksavtalen for 2009.

Der ble det lagt opp til en inntektsvekst på 22.000 kroner fra 2008 til 2009.

Tap for bonden, gevinst for andre

En 5,2 prosents nedgang ville gi et inntektstap på 11.000 kroner.

Det går fram av driftsgranskinger som nylig ble lagt fram av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Nilf. De viser at inntekten til gjennomsnittsbonden ble 212.500 i 2008.

Men inntektstapet blir neppe så høyt som Eurostat spår. De har ikke med rentekostnader i sine beregninger. Med en samlet gjeld i norsk landbruk på 40,9 milliarder, slår rentenedgangen i 2009 ut.

Den norske Budsjettnemnda for jordbruket regner virkningen av rentenedgangen til å bli 351 millioner kroner, eller 6030 kroner per årsverk.

Da gjenstår en inntektsnedgang på 5000 kroner for hvert bondeårsverk i 2009.

Til sammenlikning venter regjeringen at landets lønnsmottakere vil få 4 prosent mer å rutte med i 2009, ifølge Nasjonalbudsjettet. For industiansatte tilsvarer det 16.700 kroner.

- Destabiliserer hele jordbruksproduksjonen

Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen er selv bonde og var tidligere leder i Norsk bonde- og småbrukarlag. Han reagerer sterkt på tallene fra Eurostat:

- Disse tallene er basert på et usikkert grunnlag. Men - likevel er det en systematikk i alle tall som kommer angående inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket. De viser systematisk dårligere resultater enn det som myndighetene går ut med! sier Lundteigen til ABC Nyheter.

- Over de siste ti årene har dette ført til en så ekstrem forskjell i inntektsmuligheter mellom jordbruk og andre yrker som jordbruksbefolkningen er godt skikka til, at det i dag foregår en destabilisering av hele vår jordbruksproduksjon og vår jordbrukskultur, mener han.

Brekk: - Mye bedre enn som så

Landbruks og matminister Lars Peder Brekk, som er Lundteigens partifelle i Senterpartiet, avviser imidlertid Eurostats tall. De er riktignok beregnet på tallmateriale oversendt av Nilf, men beregningene gjøres etter andre prinsipper enn i Norge.

- Poenget er at Eurostats tall ikke er direkte sammenliknbar med norske beregninger til jordbruksoppgjøret. Nedgangen på 5,2 prosent tar ikke hensyn til nedgangen i rentekostnader. Det alene betyr 10 prosentpoeng for 2009. Det utgjør 1 milliard kroner i 2009, sier Brekk til ABC Nyheter.

Han opererer dermed med tre ganger så høy rentebesparelse som den norske Totalkalkylen opererer med for landbrukets lånte kapital (se over).

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smil eller gråt for norske bønder? Uttrykksfulle rundballer ved Revetal gir ikke svaret. Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont

Skattefradrag på toppen

- I Eurostats tall er heller ikke virkningen av skattefradrag til norsk jordbruk med, fortsetter Brekk.

Han kan ikke si hvordan det forandrer seg fra 2008 til 2009.

- Det er avhengig av resultatet i 2009, sier Brekk.

Han påpeker også at Eurostat har en annen definisjon av jordbruk. Blant annet er reindrift og jultreplanter med i Eurostats tall.

- Nilfs totalkalkyle fra juni prognostiserer en inntektsvekst på 14 prosent i 2009. Så langt er det ikke vesentlig avvik fra Nilfs prognoser. Vi har dermed ikke grunnlag for å forvente en slik nedgang i inntekt, konkluderer Lars Peder Brekk.

På toppen av Eurostats prognoser kommer imidlertid en vanskelig markedssituasjon som gjør at norske bønder brenner inne med over 2000 tonn storfekjøtt, som må selges billigere fra nyttår av.

Mye verre i EU

Eurostat legger selvsagt vekt på utviklingen i de 27 EU-landene. Og der er situasjonen langt verre for landbrukets folk enn i Norge.

I gjennomsnitt synker landbruksinntektene i EU med 12,2 prosent. Det følger en nedgang på 2,8 prosent i 2008.

Verst ute er Ungarn, med et dramatisk fall på 35,6 prosent. Bøndene i Storbritannia er vinnerne med en inntektsvekst på 14,3 prosent. Vårt naboland Finland er også blant de fem utvalgte EU-land som spås pluss-tall. De kan vente 2,6 prosent i økte inntekter.