Skal ta knekken på aggressiv kreft med «stråledosemaling»

Pasienter med kreft i hode- og halsregionen har veldig varierende overlevelse. Noen pasienter blir friske av sykdommen og lever lenge, mens andre har en veldig aggressiv kreftform.

— Vi skal undersøke om vi kan identifisere pasientene med den mest aggressive sykdommen og prøve ut ny behandling for å øke overlevelsen, sier fysikkprofessor Eirik Malinen.

Sammen med kreftlege Einar Dale ved Oslo universitetssykehus (OUS) står han bak prosjektet Bioradiance, som er delfinansiert av Kreftforeningen.

De skal studere data for 220 pasienter som har gjennomgått behandling for kreft i hode og hals ved OUS.

— Vi skal analysere de digitale PET-bildene av pasientene og finne de mest aggressive svulstene, forteller Malinen.

PET står for positronemisjonstomografi og gir en tredimensjonal avbildning av druesukkermetabolisme i kroppen. Siden kreftceller spiser store mengder druesukker (høy metabolisme), brukes PET i diagnose av kreft. Dataprogrammer for analyse av slike tredimensjonale kart er allerede laget av prosjektgruppen.

Les også: Rapport: Barnekreftforskningen er underfinansiert

Sparer legetid

— Ved hjelp av dataprogrammene sparer vi masse tid for legene, sier han. Å granske PET-bilder manuelt kan ta et par timer pr. pasient, og det er ikke sikkert at en slik granskning kan plukke opp de forskjellene i druesukkermetabolisme som skiller aggressiv fra mindre aggressiv sykdom.

OUS har også opplysninger om hvordan det har gått med pasientene, slik at det er mulig å sammenlikne svulstenes PET-profil med overlevelse etter behandling og i tillegg hvilke bivirkninger pasientene har hatt.

Modellen de utvikler skal testes ut med datasett fra andre sykehus, blant annet i Turku, Sydney og Maastricht, som har tilsvarende pasienter som i Oslo.

Les også: Leter etter snarvei i den individtilpassede kreftbehandlingen

Bildeanalyse gir prognose

Dersom det går som forskerne ser for seg, vil de kunne si noe om prognosen til pasienten ved å studere PET-bildene som blir tatt ved diagnostiseringen. På den måten kan en gi mer intensiv behandling til pasienter med aggressiv kreftform.

Behandlingen for denne pasientgruppen er nesten alltid stråleterapi (med eller uten operasjon først). Dale og Malinen viser fram en av sykehusets nyeste strålemaskiner.

Med "dose painting" er det mulig å gi ekstra mye stråling til de mest aggressive delene av en kreftsvulst. Foto: UiO/OUS

Teknologiutviklingen innen stråleterapi de siste tiårene har gjort det mulig både å rotere maskinen omkring pasienten og samtidig forme strålen veldig nøyaktig etter svulsten eller området som skal bestråles.

— Standarden i dagens behandling er at vi gir en jevn dose til hele svulsten, forteller Dale.

Ekstra stråledose til de hissige kreftcellene

Med den nye teknologien er det mulig å gi mer stråling til de hissigste delene av svulsten. Dale bruker denne metoden i noen kliniske studier, men det er foreløpig ikke vanlig behandling.

— Vi skal prøve å gi høyere stråledosenivåer i bittesmå områder og se om det bedrer overlevelsen.

Metoden kalles ”dose painting” og har ikke fått noe norsk navn ennå. «Stråledosemalingen» innebærer å «male» stråledosen i forskjellige dosenivåer («farger») over en kreftsvulst med varierende aggressivitet.

Protonterapi enda bedre?

I stråleterapimaskinen på Oslo universitetssykehus er det elektroner som akselereres. Disse skytes mot et stykke metall, og i nedbremsingen lages det høyenergetisk (link is external) røntgenstråling. Disse røntgenstrålene rettes deretter mot kreftcellene.

Tilsvarende strålebehandling med protoner har vært utredet for Norge, og 75 millioner til planlegging av et protonterapisenter ligger inne i statsbudsjettet for 2017. Målet med protonterapi er hovedsakelig å redusere bivirkninger. En del av Bioradiance-prosjektet skal også simulere protonterapi og bruke matematiske modeller til å estimere bivirkninger og sammenlikne disse med røntgenbasert stråleterapi.

Forskerne skal også utvikle metoder for å identifisere hvilke pasienter som kan ha nytte av protonterapi og studere dose painting med protonterapi.

— Det er ingen tvil om at protonterapi er bedre, spørsmålet er mer hvor mye bedre det er, sier Dale.

Les også:

Norsk helse-IT med internasjonal suksess: Når ett klikk på mobilen kan redde liv

Når cellene samarbeider - eller slutter med det: Omvendt kreft

CERN er en superkjendis i vitenskapsverdenen: Rundtur i fysikkens mekka

Saken er først publisert på Titan.uio.no