Helse: Hvor går grensen?– Vanskelig å komme utenom eggdonasjon i Norge

Tidligere denne uken gikk startskuddet for Forskningsdagene 2016. Den årlige forskningsfestivalen pågår frem til 2. oktober med forskjellige arrangementer rundt om i landet.

Lørdag arrangerer Universitetet i Oslo et åpent seminar med tema «Helse: Hvor går grensen?», der Eira Bjørvik, stipendiat i medisinsk historie, er en av dem som skal fortelle om sin forskning.

– Jeg forsker på hvordan legevitenskapen opp gjennom historien har forsøkt å hjelpe pasienter som ikke får barn av seg selv. Hvilke grenser har man oppgjennom vært villige til å flytte på for å oppnå at mennesker får barn? sier Bjørvik som er stipendiat ved Institutt for helse og samfunn, til ABC Nyheter.

– Denne forskningen er helt vesentlig både for at vi skal forstå rekkevidden av endringene i måtene vi lager barn på, og helt avgjørende for hvordan vi skal forholde oss til reproduksjonsteknologi nå og i morgendagens Norge, fortsetter hun.

Status i Norge i 2016:

• Assistert befruktning er tilgjengelig ved seks offentlige institusjoner og fem private.

• Eggdonasjon, som innebærer at man gjennomfører befruktning utenfor kroppen ved hjelp av eggceller fra en annen kvinne, debatteres. Dette er tillatt i en rekke andre land, men ikke i Norge. Et flertall i Bioteknologirådet går imidlertid inn for å tillate eggdonasjon.
• 2-3 prosent av nyfødte unnfanges ved IVF. Dette inkluderer bare de som har fått behandling registrert i Norge.

– Vi vet lite om hvor mange barn som unnfanges gjennom eggdonasjon eller surrogati utenfor landegrensene, bemerker forskeren.

– Hva blir det neste?

– På sikt tror jeg vi vanskelig kommer utenom eggdonasjon i Norge. Om det tar ett år, tre år eller ti år er derimot et spørsmål som avhenger av partipolitikk og stortingsflertall, svarer Bjørvik.

– Av pasientgruppen barnløse, skraper teknologi hele tiden av lag på lag av mindre pasientgrupper mot et nullpunkt for ufrivillig barnløshet. Det betyr at vi flytter stadig nye grenser for å hjelpe en stadig mindre pasientgruppe. Til syvende og sist blir dette et helsepolitisk og samfunnsøkonomisk spørsmål, fortsetter hun.

Les også: Mange reiser utenlands for eggdonasjon

– Samfunnets holdning viktig for medisinsk praksis

Bjørvik mener historien om moderne reproduksjon i bunn og grunn er en historie som reproduserer seg selv.

– Historien viser oss at vi som samfunn håndterer gjentatte kontroverser rundt nye former for reproduksjonsteknologi med alminneliggjøring. Samfunnets holdninger kan til en viss grad styre medisinsk praksis, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HEFTIG DEBATT: Eira Bjørvik har sakset overskrifter fra den opphetede debatten om donorinseminasjon på 1950-tallet. Forfatter Aksel Sandemose var en forarget deltager i debatten. Han hevdet blant annet at det første og fremst var psykopater som var sædgivere. Foto: Eira Bjørvik

I Norge har vi strengere regler for hva som er tillatt enn en del andre land, noe som resulterer i at flere reiser til utlandet for å få hjelp til å bli gravide sent i livet, såkalt reproduksjonturisme. Dette knyttes til en utvikling de senere årene der stadig flere kvinner høyt oppe i 40-årene og i 50-årene føder barn i Norge.

ABC Nyheter har tidligere skrevet at fra 2002 til 2011 hadde 17 kvinner født etter at de fylte 50 år, noe som var en firedobling fra tiåret før. I 2010 og 2011 var det årlig 89 kvinner mellom 45-49 år som fødte i Norge, ifølge tallene fra Medisinsk fødselsregister.

De ferskeste tallene fra SSB tyder på at utviklingen fortsetter. I 2014 fødte 127 kvinner i alderen 45-49 år, mens tallet i 2015 var 138. SSB har imidlertid ikke inkludert kvinner over 50 år i sin statistikk.

– Ser du noen utfordringer knyttet til reproduksjonsturisme?

– Det avkreves ikke unnfangelsesattest ved norske fødestuer. Foreløpig. Det er et sunnhetstegn. Det er nok ikke veien å gå, svarer Bjørvik og fortsetter:

– Reproduksjonsturisme åpner opp helt klare dilemmaer med hensyn til hvilke kjønnsceller og kroppslige tjenester som kan kjøpes for penger, men her tror jeg det er viktig å tenke litt større. Hvor går grensene mellom hva staten skal regulere og enkeltindividets frihet til foreta livsvalg?

– Det er også viktig å ha med seg at folk flest får barn som de alltid har gjort. Tross alt.

Bjørvik mener debatten om eggdonasjon i Norge er et talende eksempel.

– Bioteknologinemnda anslår at dette vil dreie seg om rundt regnet 200 kvinner i året. Hvor mange av disse som faktisk er interessert i å motta egg fra en donor er uvisst. Gitt at det norske forslaget går ut på at kun overskuddsegg fra IVF-behandling skal benyttes, er det dessuten høyst uklart hvorvidt donorene, altså andre infertilitetspasienter, er villige til å avse egg. Her trenger vi mer forskning, sier hun.

Les også: – Bruker opptil en halv million kroner på å bli gravide i utlandet

– Oppfatning av etikk og moral setter grensen

– Historien viser oss at selv om det er negative ting heftet ved reproduksjonsteknologi, så er det overordnete bildet at den gjør mer nytte enn skade. Så lenge reproduksjon er et privat og ikke et statlig anliggende, vil antakelig grensen gå ved folks individuelle oppfatninger av etikk og moral, sier forsker Eira Bjørvik. Foto: Benjamin A. Ward / Forsker grand prix Oslo

– Temaet for seminaret lørdag er: «Helse: Hvor går grensen?» Har du gjort deg opp noen tanker om hvor grensen går når det kommer til assistert reproduksjon? Hvis man til slutt kan omgå alle naturens begrensninger, hvordan begrensninger bør vi selv sette?

– Med historien i baklommen kan vi si at samfunnets holdninger til en viss grad styrer medisinsk praksis. Hvor grensen går og hvilke grenser vi skal sette for oss selv, er avhengig av mange faktorer; individuelle holdninger, allmenne oppfatninger av hva som skal kalles sykdom og medisinsk behandling, hva som til enhver tid faller innenfor det offentlige helsevesenet, helsepolitiske beslutninger og samfunnsøkonomi, svarer Bjørvik.

– Det er en stadig vekting mellom teknologioptimisme og teknologipessimisme, og mellom å flytte kroppslige og geografiske grenser for å imøtekomme menneskers håp, utdyper hun.

Forskeren mener historien viser oss at selv om det er negative ting heftet ved reproduksjonsteknologi, så er det overordnete bildet at den gjør mer nytte enn skade.

– Så lenge reproduksjon er et privat og ikke et statlig anliggende, vil antakelig grensen gå ved folks individuelle oppfatninger av etikk og moral. For mange går nok grensen idet valg ikke lenger oppleves som frivillige, sier Eira Bjørvik som også er deltager under Forsker grand prix som avslutter Forskningsdagene i Oslo.

Les også:

– Økt risiko for hjertefeil etter assistert befruktning

– Barnløse kvinner må slippe eggdonasjon