Hus i farta
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta
* Modulhus er ferdigbygde, firkantede «klosser» med rom. Disse bygges innendørs av montasjesnekkere. Modulene er ofte innredet, slik at for eksempel isolasjon, dører, vinduer, hyller, badeinnredning og kjøkkeninnredning er en del av modulen som blir fraktet fra fabrikken og heist på plass på tomta der huset skal stå.
* Elementhus er ikke ferdig innredet, men betyr at hele vegger monteres på fabrikk. Disse kan også leveres ferdig isolert når de heises på plass der de skal stå.
* Én av fordelene med moduler og elementer er nettopp at de bygges innendørs – i ly av vær og vind. Leverandørene mener også at det er bedre arbeidsforhold inne i en fabrikk, samt at det blir lite byggestøv i byggeperioden.
* Med moduler kan du ikke få de mest kompliserte husene – arkitektonisk sett. Det er også begrenset hva som lar seg frakte fra fabrikken til tomta. Bad kan eksempelvis ikke være flislagt på forhånd, fordi det er risiko for at flisene faller ned og at fuger og fliser sprekker opp under frakt.
* Leverandørene av modul- og elementhus reklamerer med at det er raskt og billig å skaffe seg et slikt hus. Anders Kirkhus i SINTEF Byggforsk understreker at man ikke kategorisk kan slå fast at modulhus er billigere enn plassbygde hus.
* Noen leverandører av modul- og elementhus i Norge:
Älvsbyhus (www.alvsbyhus.no)
Selbuhus (www.selbuhus.no)
Hetlandhus (www.hetlandhus.no)
Norgeshus (www.norgeshus.no)
1-2-Tre (www.1-2-tre.no)
Konsmo Fabrikker (www.konsmohus.no)
Minibo/Nordvest Bolig (www.minibo.no)
Novicon (www.novicon.no)
Elementhus (www.elementhus.no)
Premium Haus (www.p-h.no)
Natural House (www.naturalhouse.ee/nor)
LiSkandas (www.hus.lt)
Modul (www.modul-as.no)
Andre krav i utlandet
Anders Kirkhus i SINTEF Byggforsk understreker at modulhus bygget på fabrikk i utlandet ikke nødvendigvis er bygget etter de tekniske kravene Norge har.
– Det kan være greit å ha i bakhodet at det i Norge er strengere krav til materialene som kan brukes i en bolig, samt en annen våtromsnorm, enn det for eksempel er i Litauen. Men dette er først og fremst en utfordring for husleverandøren, og i mindre grad noe den som skal bo i boligen trenger å bekymre seg for. Både modulhus og plassbygde hus må tilfredsstille de norske kravene, og man kan i utgangspunktet ikke si at det ene er bedre enn det andre. Den norske byggetradisjonen er plassbygde hus. Dette er de norske tømrerne vant til, og derfor bygges det flest slike hus hos oss. Men modulhus kan være like bra. Svenskene bygger også mye i tre, men har mye mer modulproduksjon enn oss, fastslår han.
Ole Andreas Tangen (29) og Kristin Hole (30) eier snart sin første enebolig. For noen dager siden var det bare en betongsåle som vitnet om at noe var i ferd med å skje på tomten, som ligger litt utenfor sentrum av Årnes i Akershus.
En dag i slutten av mai kom en trailer med husmodulene – fem ferdigbygde og nesten ferdiginnredede «byggeklosser» – fraktet fra fabrikken i Karlstad i Sverige. I vårt naboland har Älvsbyhus-moduler blitt produsert siden 1960. I Norge begynner slike modulhus smått om senn å bli vanlige.
– Det var først og fremst prisen som gjorde at vi valgte et slikt hus. Huset, som blant annet inkluderer innredning i første etasje, koster oss rundt 1,7 millioner kroner, forteller Ole Andreas Tangen.
Han fulgte med på at modul etter modul ble heist på plass på grunnmuren. Etterpå ble begge gavlene heist opp og montert. Disse to oppgavene tok bare tre-fire timer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Dette kan være galt når lyspæren går
Snekrer innomhus
Tangen og Hole kan flytte inn i huset sammen med deres to sønner i begynnelsen av juli. I mellomtiden skal håndverkerne gjøre alt det som må gjøres etter at modulene er satt i riktig rekkefølge.
– Dette er som legoklosser. Nå skal vi få på plass takstolene. I løpet av dagen blir taket regntett og ferdig lektet, forteller tømrer Roy Røkland, som har med seg kollega Fredrik Dahlström.
De monterer årlig rundt 30 modulhus, og bruker mellom fire og ni dager på den utvendige og innvendige jobben. Tidsbruken avhenger naturlig nok av husets størrelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenElektriker, rørlegger og malere skal dessuten utføre sine oppdrag før huset kan overleveres. Det skjer cirka sju uker etter at modulene settes på plass.
– Jeg mener dette er framtiden – moduler bygget på fabrikk, fraktet til tomten i plast og satt opp i løpet av én regnfri dag. Noen regndråper skader naturligvis ikke materialene, men vi setter alltid på plass modulene og gjør det regntett en dag det ikke er meldt regn. Regn og byggestøv er det lite av når vi jobber, sier Røkland.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forvandlet tett skogstomt til åpen hyttehage ved Iddefjorden
Tetteutfordringen
Tradisjonelt plassbygd hus – altså der man bygger huset plank for plank og plate for plate på tomten – er fortsatt det klart mest vanlige i Norge. Men skal det holdes helt tørt, må det bygges under telt for å holde regnet ute mens boligen oppføres i løpet av noen måneder. Slike byggetelt brukes oftere nå enn før, forteller Anders Kirkhus, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.
– Det har de siste årene vært et økende problem med fuktskader på plassbygde hus. Derfor bygger stadig flere tømrerfirmaer og entreprenører under telt. Fukt er ikke noe stort problem med modulhus, fordi de blir regntette så raskt. Men det er en annen utfordring med modulhus, nemlig at de ikke alltid blir så lufttette som forskriftene krever, forteller Kirkhus.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet handler om å montere modulene godt nok sammen. Om det gjøres riktig, er det fullt mulig å få den lufttettheten man skal ha.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Skanska har eksempelvis bygget studentboliger av moduler i Trondheim. Lufttettheten var seks ganger bedre enn kravet. Men vi kjenner til andre modulhus med luftlekkasje mange ganger dårligere enn kravet, opplyser byggforskeren.
Les også: Leiligheten trengte sårt oppussing
Øker litt for hvert år
Ifølge Ruben Vea, administrerende direktør i Älvsbyhus Norge, utgjør hus bygget med moduler i underkant av 5 prosent av boligene som årlig oppføres i Norge. I Sverige er modulhusene langt mer utbredt.
– Modulhus øker litt i Norge, men det går ikke så fort her hos oss fordi vi har lange tradisjoner med å bygge hus fra grunnen av – på tomta. Men vi tror modulhus kommer til å utgjøre rundt 15 prosent av husbyggemarkedet om ti år, sier Vea.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnders Kirkhus ser ikke bort fra at den spådommen vil vise seg å være riktig.
– Det er et stort potensial for industrialisering i byggebransjen, sier bransjen selv. Og med industrialisering handler det stort sett om å bruke moduler eller mindre elementer. Det er flere fordeler med at disse bygges innendørs, blant annet har arbeiderne godt arbeidslys, greit byggemiljø og bedre arbeidsstillinger. Risikoen for byggefeil blir dermed mindre, og man unngår dessuten fukt i byggeperioden, sier han.
Også Dag Runar Båtvik, administrerende direktør i Norgeshus, tror stadig flere vil velge modul- og elementhus i årene som kommer.
– I dag setter vi opp cirka 50 elementhus i året. Disse elementene bygges i Norge. En del norske husleverandører får moduler og elementer bygget på fabrikker i utlandet, først og fremst i Øst-Europa. Det kan hende at vi om noen år også må gjøre det av hensyn til konkurransen i markedet, sier Båtvik.
