Dypets smarteste bløtdyr

Blekkspruter har intet mindre enn ni hjerner. De har én stor sentralhjerne. Og i tillegg én mindre «lillehjerne» i hver av de åtte armene.

Så det er kanskje ikke så merkelig at disse virvelløse dyrene legger for dagen en oppførsel som virker svært intelligent: Blekkspruter er gode på koordinerte bevegelser. De er også gode på å kamuflere seg når de jakter. Og akvarier over hele verden har sine historier om blekkspruter som stikker av, rapper ting, kortslutter irriterende lamper eller drar ut proppen i bassenget.

Les også: Her sluker hvalen nesten surfebrettet

Redskaper

I en australsk-britisk studie fra 2009 ble det dokumentert at enkelte blekkspruter bruker redskaper. Det gjør ingen andre virvelløse dyr.

Julian Finn og Mark Norman ved Museum Victoria i Melbourne, Australia, oppdaget at blekksprutene bar rundt på kokosnøttskall, som de satte sammen til et slags «hus» eller vern. Hovedpoenget med oppdagelsen er at dyrene tar med seg skallene videre. De brukes til det samme formålet gjentatte ganger. Og hver gang må skallene «monteres» riktig for å fylle funksjonen sin.

Les også: Han er far til 150 000

Primat-smart?

Men hvor intelligente er blekksprutene, ifølge siste nytt? En epost- og telefonrunde til norske marinbiologer ender med et hett tips: – Kontakt Danmarks Akvarium! De forsker på blekksprutenes intelligens!

Dermed ringer vi biolog Anders Kofoed. Blekksprutene hans blir gitt mat i bokser og glass med skrulokk, som de må åpne. Noe de klarer uten problem. Akvariet har også hatt blekkspruter som kan åpne ølflasker.

Les også: Verdens verste forsøk på å stoppe ut dyr

– Tatt i betraktning at deres nærmeste slektninger er snegler, muslinger og andre mollusker, så dreier det seg om uventet intelligente dyr. Ikke alle forsøkene har latt seg gjenskape. Men vi vet at blekkspruter både kan lære og huske ting. I tillegg har de sannsynligvis evnen til å plassere informasjon i kategorier.

Se og lær!

Enkelte forsøk tyder på at blekkspruter kan lære ved å observere andre. Forskere har latt uerfarne blekkspruter studere opptrente artsfrender velge mellom en rød og en hvit ball. Det viste seg etterpå, når de selv skulle velge, at de uerfarne gikk for den samme ballen som «veteranene».

Det finnes også biologiske beviser for at blekksprutene har høy intelligens. Hovedhjernen deres har nemlig mange av de samme strukturene vi finner hos dyr med høy intelligens.

– Nå skal vi ikke forvente for mye av dem. De er ikke delfiner. Men blekksprutene våre er både nysgjerrige og har evnen til å gjenkjenne ulike dyrepassere, forteller Kofoed.

Blekksprutdrømmer

Kofoeds favoritteksempel på blekksprutintelligens er akvariets mislykkede forsøk på å lure dem inn i et smalt glassrør. Blekkspruter er ekstremt fleksible, og akkurat dét ville akvariet gjerne vise publikum. Lokkemiddelet var yndlingsmaten: krabbe.

Men blekksprutene gadd ikke krype inn i røret. I stedet gjorde de alt mulig annet: Først stakk de én arm inn og holdt krabbemåltidet inntil et hull de kunne spise gjennom. Etter at hullet var tettet, løste blekkspruten problemet ved rett og slett å skru løs røret. Dermed fikk den direkte tilgang til maten.

Det er også mulig de drømmer.

– Vi studerte en blekksprut som sov, og den skiftet farge mens den gjorde det.

Kofoed vil ikke kategorisk fastslå at blekkspruten faktisk drømte, det har han ikke vitenskapelig grunnlag for å gjøre, men han mener det er en aktuell teori.

Danmarks Akvarium har både stillehavsblekkspruter og middelhavsblekkspruter. De har ikke notert noen forskjell i intelligensnivået mellom de to artene.

Paradoksal intelligens

– Hvordan har blekksprutene blitt så intelligente?

– Det er faktisk et paradoks. For det første blir de ikke særlig gamle. Maksimalt fem år. De fleste andre intelligente dyr blir mye eldre. For det andre er de – med ett unntak – ikke sosiale dyr. Intelligente dyr er som regel sosiale, fordi intelligens er nødvendig når man skal fungere sammen med andre.

– Én teori om hvorfor blekksprutene har utviklet så høy intelligens har å gjøre med at de på et tidspunkt i utviklingen kvittet seg med sneglehuset sitt. Når det forsvant, ble blekksprutene langt mer sårbare. Og da må man tilpasse seg. Samtidig ble de mer fleksible uten sneglehus, og kunne bruke flere steder til å gjemme seg.

Begge disse tingene stimulerte til utvikling av intelligens, tror blekksprutforskeren.

– Den andre teorien er at de måtte utvikle en større hjerne for å koordinere alle armene. Men den er jeg skeptisk til, siden armene er selvstyrende. Armen kan ta egne beslutninger uten hjelp fra hovedhjernen.

– Så jeg abonnerer nok på den første teorien, avslutter Anders Kofoed.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter