Forskere har funnet ut at vanlig forkjølelse kan være svært effektivt mot å hindre coronaviruset. Foto: Gettyimages.com.
Forskere: Vanlig forkjølelse kan stenge ute coronaviruset
Viruset som fører til vanlig forkjølelse har vist seg å være veldig effektiv til å hindre coronaviruset i å få fotfeste i kroppen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er forskere fra University of Glasgow som har gjort funnet, melder BBC.
De så på hvordan rhinoviruset og coronaviruset påvirket hverandre om de begge forårsaker infeksjon i samme kropp. Ifølge Folkehelseinstituttet står rhinovirus for om lag 50 prosent av vanlig forkjølelse i Norge.
Virus kan holde døra oppe eller stenge igjen
BBCs helsekorrespondent James Gallagher forklarer funnet ved å se for seg cellene i nesa, halsen og lungene som en rekke med hus.
«Når et virus kommer på innsiden, kan den enten holde døra åpen for å slippe inn andre virus, eller det kan barrikadere døra bak seg og holde huset for seg selv», beskriver han.
Influensavirus skal være blant de mest «egoistiske» virusene der ute, mens andre virus, som adenovirus, et annet forkjølelsesvirus, har gjerne døra på gløtt for andre infeksjoner.
Frem til nå har man ikke visst hvordan coronaviruset (Sars-CoV-2) passer inn i denne interaksjonen mellom virus. Ironisk nok har nedstengningene av verden bidratt til at det har har vært vanskelig å forske på, for grunnet smittevernrestriksjonene er det nesten ingen som blir forkjølet lengre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenResultatene entydige
Forskere ved Center for Virus Research ved universitetet i Glasgow gjenskapte forholdene ved menneskelige luftveier, lagd av samme type celler og infiserte cellene med henholdsvis coronaviruset og et rhinovirus.
Resultatene var svært klare: Dersom rhinoviruset og coronaviruset ble sluppet samtidig, var det kun rhinoviruset som klarte å infisere suksessfullt. Dersom rhinoviruset fikk 24 timers forsprang på å infiseres cellene, så var coronaviruset sjanseløse til å få feste i cellene. Selv om coronaviruset hadde fått 24 timers forsprang, så kom forkjølelsesviruset og tok over infeksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Sars-CoV-2 tok aldri av. Det ble i stor grad holdt igjen av rhinoviruset, sier Dr Pablo Murcia ved universitetet til BBC.
– Dette betyr at immunresponsen fra en vanlig mild forkjølelsesinfeksjon, kan vise seg å ha en grad av beskyttelse mot Sars-CoV-2, potensielt blokkere smitte av Sars-CoV-2 og dermed redusere alvorligheten ved Covid-19, utdyper han i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om coronaviruset
* Først oppdaget i den kinesiske storbyen Wuhan i desember i fjor
* Navnet på viruset er SARS-CoV-2, forkortelsen står for Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2. Forårsaker sykdommen covid-19
* SARS-CoV-2 er et coronavirus. Det finnes også mange andre typer coronavirus, og noen av dem forårsaker forkjølelse hos mennesker. Andre smitter bare mellom dyr
* Oppsto sannsynligvis først blant flaggermus, i likhet med flere andre typer virus som er farlige for mennesker. Kan først ha spredt seg til en annen dyreart og derfra til mennesker i Wuhan
* Omtales vanligvis som «coronaviruset» eller «det nye coronaviruset» av medier og myndigheter både i Norge og andre land. Av og til brukes også «covid-19», selv om dette egentlig er navnet på sykdommen som viruset forårsaker
* Har spredt seg fra Kina til de aller fleste land på kloden. Utbruddet ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars
* Vanligvis rammer viruset først og fremst luftveiene. Mange får en mild forkjølelse, men et mindretall får lungebetennelse og blir alvorlig syke
* Risikoen for alvorlig sykdom og død er klart høyest blant eldre og personer med andre underliggende sykdommer og helseproblemer
(Kilder: SNL, FHI, NTB)
Viktig kunnskap mot covid-19
Problemene med testen er at forkjølelsesviruset gjerne kun er virksomt i noen dager, og at når det har rast fra seg, er kroppen like mottakelig for coronaviruset igjen etterpå.
Neste skritt i studien vil bli å finne ut hva som skjer på molekylnivå under disse virus til virus-interaksjonene, og dermed forhåpentligvis kunne forstå mer om deres påvirkning på smitte.
– Vi kan da bruke den kunnskapen til vår fordel og forhåpentligvis utvikle strategier og bedre kontrollere Covid-19-infeksjoner, sier Murcia i pressemeldingen.
Han fastholder at frem til man har denne kunnskapen, er vaksinering fortsatt den beste måten å bekjempe viruset.
Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Infectious Diseases.
