Finanstilsynet varsler om større risiko for krakk

GJELDEN VOKSER: Lave lånerenter og forventninger om langvarig lav rente pekes på som en viktig årsak til utviklingen. Les mer Lukk

Til tross for større økonomisk usikkerhet fortsetter husholdingenes gjeld å stige mer enn inntektene. Sammen med historisk høye boligpriser øker det risikoen for krakk, påpeker Finanstilsynet.

Tilsynet la tirsdag fram rapporten «Finansielle utsikter 2015» – en oppdatering av situasjonen i internasjonal og norsk økonomi.

Her trekkes lave lånerenter, og forventninger om at dette vil vare lenge, fram som en viktig årsak til den historisk høye gjelda i husholdningene og boligpriser.

– Når gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene, og boligprisene fortsetter å øke fra et i utgangspunktet rekordhøyt nivå, øker risikoen for at dette resulterer i priskrakk i eiendomsmarkedet og at husholdningene begynner å spare vesentlig mer enn de gjør i dag, sier Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen til NTB.

Dette vil kunne gi store ringvirkninger til resten av økonomien, påpeker Baltzersen.

– Vi spår ikke krakk, men vi peker på risikoen som ligger i den høye gjeldsoppbyggingen og de høye eiendomsprisene, sier han.

Les også: Nordmenns gjeld er blant den høyeste i verden

Forsiktige

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving sier det virker som bankene er blitt mer forsiktige med å gi høye lån til unge med usikker betjeningsevne.

– Det er imidlertid et paradoks at boliggjelden fortsatt å vokse raskere enn inntektene i dette landet, når det er så stor økonomisk usikkerhet på alle fronter. Derfor er det viktig å holde fokus på tiltak som kan bremse boligprisveksten i pressområdene, sier Geving.

– De aller fleste er tjent med et forutsigbart boligmarked hvor boligprisene er i takt med den generelle lønns- og prisstigning i samfunnet. Det minsker risikoen for ustabilitet og krakk, påpeker han.

– Ingen krise

I Finanstilsynets rapport trekkes også fallet i oljeprisen fram, og det slås fast at fallet preger norsk økonomi. Lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten har ført til betydelig lavere aktivitet og lønnsomhet i næringene som leverer til denne virksomheten, heter det.

– Så langt har ringvirkningene av fallet til resten av økonomien vært begrenset. Vi har sett at veksten i norsk økonomi er blitt lavere og arbeidsledigheten høyere, men vi har ingen krise i norsk økonomi, sier Baltzersen.

Les også: Eksperter: Oljeprisen vil aldri mer bli rekordhøy

Ved utgangen av oktober viste tall fra Nav at arbeidsledigheten har økt med 7.900 personer det siste året. Økningen i oktober, som var på 2.100 flere ledige, var den største så langt i år.

Kan gå dårligere

Både Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre prognosemakere forventer en myk landing med noe lavere vekst i fastlandsøkonomien i år og neste år, og en moderat vekst i arbeidsledigheten, sier Baltzersen.

Les også: Eksperter tror på uendret volum i julehandelen

I rapporten understrekes samtidig usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisen, og til ringvirkningene til fastlandsøkonomien som følge av lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten.

– Ringvirkningene fra oljeprisfallet kan bli større, og da må vi være forberedt på at bankene vil få vesentlig høyere utlånstap enn de har i dag, sier Baltzersen.

Finanstilsynet vektlegger derfor at bankene må bruke en stor del av overskuddet til å øke egenkapitalen gjennom en moderat utbyttepolitikk.