Tidligere Stasi-agent leder omstridt gassrør-prosjekt

Prosjektet Nord Stream 2 har blitt en gigantisk verkebyll for landene i EU. Rørledningen som skal gå fra Narva ved St.Petersburg i Russland gjennom Østersjøen til Greifswald i Tyskland tråkker flere på tærne. Særlig eksisterende transittland i Øst-Europa, samt USA, som mener Europa blir for avhengig av Russland.

Nå som Danmark har gitt sin tillatelse, nærmer prosjektet seg ferdigstilling i løpet av 2020, selv om USA har satt i kraft sanksjoner mot selskaper involvert i prosjektet.

Hele herligheten ledes av 64 -årige Matthias Warnig. På Nord Stream 2 sitt nettsted står det at Warning hadde forskjellige stillinger i Øst-Tyske DDR - inkludert i utenrikshandel og i regjeringen mellom 1981 og 1990.

Det som ikke står, er at fra 1974 var han agent for det beryktede østtyske hemmelige politiet, Stasi. Hans kodenavn skal ha vært «Arthur», skriver østerrikske Der Standard. Han skal ha formidlet informasjon om vesttyske selskaper til Øst-Berlin.

Hans fortid slås også opp i den polske avisen Rzeczpospolita.

Ifølge Wall Street Journal hjalp Warnig den daværende KGB-agenten Vladimir Putin til å rekruttere spioner fra Vesten for Sovjetunionen.

I tillegg skriver tyske Die Welt at Putin og Warnig ble venner. Da Putins kone Ljudmila ble alvorlig skadet i en trafikkulykke i 1993, ble operasjonen sponset av Dresdner Bank, der Warnig jobbet.

Warnig er også medlem av tilsynsrådet for den statseide russiske VTB Bank, og sitter i styret for den russiske oljegiganten Rosneft.

Rosneft ledes igjen av den tidligere tyske forbundskansleren, Gerhard Schröder, Angela Merkels forgjenger. Tyskland har store strategiske interesser å i bygge kabelen som kan sikre gassforsyninger til industrien og forbrukere.

VTB var banken som Donald Trump prøvde å avtale en finansiering med for å bygge et Trump-tårn i Moskva, ifølge Trumps tidligere partner med mafiatilknytninger, Felix Sater.

Angela Merkel kom i fjor til en slags avtale med Russlands president Vladimir Putin i fjor, om at Putin ikke vil stoppe gasstransport gjennom Ukraina, med mindre det blir økonomisk ulønnsomt.

Tyskland er helt avhengig av olje og gass for å holde industrien sin i gang.

Imidlertid skyldes striden at Ukraina frykter tap av fraktinntekter når Russland får mulighet til å omgå de eksisterende rørledningene gjennom landet, som utgjør ca. tre prosent av BNP.

Polen og Slovakia kan også miste noe av deres strategiske betydning som transittland. Dessuten advarer de mot at rørledningen kan bli et påskudd for russisk militært nærvær i Østersjøen.

USA på sin side vil ikke at Europa skal bli enda mer avhengig av russisk gass og vil heller selge sin flytende «frihetsgass», fraktet med skip til Europa, utvunnet gjennom såkalt hydraulisk oppsprekking (fracking).

Byggingen går likevel sin gang. Prosjektet eies av russiske Gazprom, som dekker halvparten av kostnadene. Den andre halvparten dekkes av franske NGIE, østerriskske OMV, Royal Dutch Shell og tyske Uniper og Wintershall.

Norske Kværner er en underleverandør til prosjektet.