Venter på regler for folkefinansiering

Aksel Mjøs droppet jobben som adm. direktør i DNB Kapitalforvaltning til fordel for doktorgradsarbeid ved Norges Handelshøyskole og en tilværelse som sauebonde på Osterøy.

Men Norge vil fortsatt lytte til ham i saker som gjelder finans. Han har ledet Kapitaltilgangsutvalget som i mars i år la frem utredningen «Kapital i omstillingens tid». NOU’en bruker en god del plass på folkefinansiering. Utvalget peker på at det ikke er etablert særskilte regler for folkefinansering i Norge, samtidig som potensialet for folkefinansiering her til lands er stort.

Utvalget anbefaler å lage et regelverk for låne- og egenkapitalplattformer og samtidig fjerne utilsiktede hindringer for etablering og drift av slike plattformer. Det er et felleseuropeisk regelverk på vei, men ingen vet hvor mange år det vil ta før dette er på plass, skriver Finansavisen.

– Overmodne for reform

Advokatene Bjarne Rogdaberg og Klaus Henrik Wiese-Hansen, begge partnere i Schjødt, har interessert seg for folkefinansiering.

– Norske regler for folkefinansiering er ikke hensiktsmessige, og overmodne for reform, konkluderer Rogdaberg og Wiese-Hansen.

De har høye forventninger til at noe kommer til å skje i den nærmeste fremtid. Etter at Aksel Mjøs & co la frem sin utredning kom Stortingets finanskomité raskt på banen. Enstemmig gikk komiteen inn for å be regjeringen «snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding». Stortingspolitikerne skrev i sin innstilling at de forventet at en slik kapitaltilgang skaper både arbeidsplasser og løser samfunnsoppgaver.

Rogdaberg og Wiese-Hansen bekrefter på sin side at de har klienter som er, eller vil inn, i dette markedet.

– Vi bistår i dag en rekke aktører innen feltet. Foreløpig er næringen i oppstartfasen og utgjør en svært liten del av våre oppdrag mot finanssektoren, men på sikt tror vi dette, sammen med fintech og regtech for øvrig, vil kunne bli et interessant område for Schjødt, sier Bjarne Rogdaberg.

– Hva bør et nytt norsk regelverk for folkefinansiering inneholde?

– For låneformidlingsplattformene er ett av de største problemene i dag begrensningen på långivernes mulighet til å gi mange lån over slike plattformer, og dermed oppnå redusert risiko gjennom diversifisering. Om det er reglene eller praktiseringen av dem som problemet i dag er ikke så lett å si, forklarer Rogdaberg.

Les også:Åpner folkefinansiering av forbrukslån

Advokat-mat

Folkefinansiering innebærer økt antall transaksjoner mellom ikke-profesjonelle. Det kan fort bli advokat-mat.

– Det faktum at transaksjonene skjer mellom ikke-profesjonelle gjør det desto viktigere å sikre mulighet til diversifisering av investeringene og mulighet til effektiv og koordinert oppfølgning i tilfelle av mislighold eller konkurs. I EU-kommisjonens forslag til forordning er det også foreslått konkrete krav til opplysninger om investeringsobjektene, og at operatør av plattformen skal vurdere om investeringen er egnet for den enkelte, noe som fremstår som fornuftig, forklarer Rogdaberg.

Advokatene understreker at folkefinansiering er et vidt begrep og at det man ser på tjenester som Kickstarter og Indiegogo er noe ganske annet enn en norsk aktør som vil tilby utlån til bedrifter eller ­privatpersoner.

Finansavisen skrev i vinter om Folkeinvest.no. Tjenesten oppfordrer folk flest til å kjøpe aksjer i nye selskaper, eller «morgendagens arbeidsplasser», som de skriver på sine hjemmesider. Det er Erik Haugane som står bak idéen til en markedsplass der gründere møter investorer. Men Folkeinvest har ikke konsesjon, som et meglerhus har. «Vi har bare laget et verktøy på lik linje med Excel eller Outlook som også brukes i forbindelse med kapitalinnhenting, og utviklerne bak disse behøver jo ikke konsesjon» forklarte daglig leder Øyvind Fries i Folkeinvest til Finansavisen.

– For folkefinansiering i aksjer er det behov for et regelverk som er bedre tilpasset den nye økonomien, enn de nokså omfattende kravene som stilles for fullservice verdipapirforetak, påpeker Rogdaberg.

Les også:Milliardinvesteringer ved crowdfunding av eiendoms-prosjekter

– Ikke naturlig med samme krav

Klaus Henrik Wiese-Hansen understreker hvor viktig regelverket er for nye næringer.

– Det er stor forskjell på å hente inn 10 milliarder kroner til et oljeselskap og 1 million kroner til et oppstartsselskap. Så det er ikke naturlig at disse skal være underlagt samme krav.

Han peker på at IKT Norge har ivret for en såkalt regulatorisk sandkasse. Flere lands finansmyndigheter jobber nå med å tilrettelegge for små, innovative markedsaktører innen finansielle tjenester. Storbritannias «regulatory sandbox» er det mest kjente eksempelet.

– Tanken bak er utprøving før nye, rigide regler blir vedtatt. Da unngår Norge å drepe en potensielt spennende bransje før den er i gang, påpeker Wiese-Hansen.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 4. august.