Ungdommen ber Solberg & co. stramme inn pengebruken

– Vi er alle fire enige om at man kan flytte handlingsregelen ned mot 2 prosent, selv om man ikke akkurat trenger å gjøre det i morgen, sier Unge Høyres leder Sandra Bruflot til NTB.

Regelen styrer hvor stor del av oljefondet som årlig kan brukes over statsbudsjettet, og den er i dag satt til 3 prosent av fondets verdi.

– Det vil tvinge politikerne til å kutte i statens utgifter. Jeg skjønner godt at det er upopulært å kutte, men jeg tror mange velgere faktisk verdsetter politikere som tør å ta tøffe prioriteringer, istemmer FpU-nestleder Andreas Brännström.

Fra arkivet:Frp foreslår å fjerne handlingsregelen

Realitet, ikke regel

Moderasjon i oljepengebruken var hovedutfordringen da ungdomspartiene til Høyre, Frp, Venstre og KrF møtte regjeringsforhandlerne fra moderpartiene til lunsj på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland tirsdag.

Statsministeren var samtidig i Inda. Men kommentaren derfra handlet om at ungdomspolitikerne trenger en realitetsorientering:

– Det viktigste vi gjør er å tilpasse oljepengebruken til utviklingen i norsk økonomi. Dette er et viktigere perspektiv enn om oljepengebruken er 2 eller 3 prosent. Det er realøkonomi, ikke regler, som er mest avgjørende, sier Solberg til NTB.

Hun legger til at for tiden tilsier bildet at vi skal holde igjen – noe hun mener må være overordnet alt annet i forhandlingene.

Summen av alt

Selv om Solberg-regjeringen har flyttet krittstreken for bruken av oljepenger én gang, fra 4 til 3 prosent, har oljepengebruken økt kraftig siden de borgerlige tok over i 2013. Det skyldes at fondet har vokst sterkt i denne perioden.

Bruflot minner om munnhellet om å være mot summen av alt man er for.

– Hvis ikke denne regjeringen klarer å bruke mindre penger, kan jeg ikke se for meg hvilken regjering som skulle klare det, sier Unge Høyre-lederen.

KrFU-leder Martine Tønnessen etterlyser «reelle prioriteringer» i forhandlingene.

– Det er vi som må kutte hvis de ikke klarer å prioritere. Nå som det forhåpentligvis blir en flertallsregjering, har man muligheten til å ta noen debatter som er vanskeligere i en mindretallsregjering, sier hun.

Bakgrunn:Solberg samlet troppene til «krevende regjeringsforhandlinger»

Mot sluttspurt

Forhandlingene startet sist onsdag og har rullet videre selv om Solberg har vært i India.

– Forhandlingene er i trygge hender. Nå jobber man med å finne løsninger på områder vi har hatt gjennom de første rundene som områder hvor vi må forsøke å skrive oss sammen og finne felles løsninger, lød Solbergs løypemelding til norske journalister i hovedstaden New Delhi tirsdag.

Onsdag besøker statsministeren NHOs årskonferanse i Oslo, men etter den tid slutter hun seg igjen til forhandlingene på Hadeland. Da vil det, etter det NTB forstår, bli gjort opp en status før de fire partiene tar fatt på det som beskrives som den lange sluttspurten.

Det har vært antydet at forhandlingene vil kunne vare i omkring to uker. Når delegasjonene er ferdige med sin jobb, skal imidlertid en eventuell plattform forankres i partienes organer.

Det er ikke lagt opp til nye møter med pressen før forhandlingene eventuelt er i mål.

Kvoteflyktninger, klima og avgifter

NTB utfordret ungdomslederne på hvilken kamel de er mest redd for å måtte svelge i en plattform, og hva de tror partiene krangler mest om.

Tønnessen trekker fram innvandring og asyl, et område hvor både Venstre og KrF ønsker liberalisering, men Frp vil stramme inn. I tillegg mener hun plattformen må «ta klimakrisen på alvor».

– Kvoteflyktninger og klima og miljø blir vanskelig, det siste fordi forskjellige partier vil verne forskjellige grupper – KrF bøndene og Frp bilistene, istemmer Bruflot.

Brännstrøm frykter først og fremst betydelig økte avgifter, mens Unge Venstre-leder Sondre Hansmark er mest opptatt av 5.000 kvoteflyktninger og nye klimatiltak – som at det må dyrere å forurense.

Les også:KrF varsler forsvarsomkamp