Hellas utelukker ikke folkeavstemning
Hellas' finansminister Yanis Varoufakis vil ha en ny økonomisk politikk som kan skape vekst i Hellas, men han har ikke fått sine kolleger i eurosonen med på dette. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / NTB scanpix Les mer Lukk
En slik folkeavstemning kan bli aktuell hvis Brussel sier nei til de greske reformplanene og en restrukturering av landets enorme gjeld.
– Det kan oppstå problemer. Men, som min statsminister har sagt, vi er ennå ikke limt fast i stolene våre. Vi kan vende tilbake til valg, la oss si en folkeavstemning, sier Varoufakis i et intervju med den italienske avisen Corriere della Sera søndag.
I intervjuet avviser Varoufakis også ryktene om at Hellas vil be om et tredje kriselån. Uttalelsene kommer dagen før mandagens viktige møte i eurogruppen i Brussel.
Les også: Hellas med tiltak mot korrupsjon og skattesnyting
Mindre støtte
Ifølge en ny meningsmåling har den venstreorienterte Syriza-regjeringen nå en oppslutning på 64 prosent. I februar lå støtten på hele 83 prosent.
Hellas vil fremme sju større reformforslag som den venstreorienterte regjeringen mener vil kunne bidra til å få landets økonomi på rett kjøl. Men til nå har de andre eurolandene sagt tvert nei til Hellas' ønsker om en annen økonomisk politikk. I stedet har de, med Tyskland i front, bedt regjeringen holde seg til de avtalene som allerede er inngått i forbindelse med at landet har fått i alt 240 milliarder euro i kriselån.
– I krig med kreditorer
Også Hellas' forsvarsminister Panos Kammenos, som er leder for det lille nasjonalistiske regjeringspartiet Uavhengige grekere, sier at en folkeavstemning er et alternativ.
– Hvis våre kreditorer reiser spørsmålet om støtten til det greske folk, er en folkeavstemning en mulighet, sier Kammenos, ifølge avisen Agora.
Fredag gikk innenriksminister Nikos Voutsis så langt som å si at Hellas er «i krig» med sine långivere i et innlegg i nasjonalforsamlingen.
Sist gang Hellas lanserte muligheten for en folkeavstemning, skapte det panikk på finansmarkedene. Det var i november 2011 i forbindelse med at landet skulle få sitt første kriselån. Forslaget skapte stor frustrasjon i Brussel, og førte også til at stor mistro til daværende statsminister Giorgos Papandreou, både i Brussel og Hellas.