Rapport skroter ikke NRKs lisensmodell

Kulturminister Thorhild Widvey sammen med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRKs styreleder Birger Magnus. Foto: Anette Karlsen (NTB scanpix) Les mer Lukk

NRKs lisensmodell har sine fortrinn, kommer det frem i en analyse regjeringen har bestilt. Samtidig er det fordeler ved både en husholdningsavgift og en øremerket skattemodell.

NRK-lisensen:  
  • Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift som fastsettes av Stortinget hvert år. Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på.
  • Med fjernsynsmottaker menes alle tekniske innretninger som kan ta imot fjernsynssignaler og videreformidle dem direkte.
  • Avgiften deles i to terminer med forfall 31. januar og 31. juli. Etter forfall påløper tilleggsavgift på 15 prosent.
  • Stortinget har bestemt at kringkastingsavgiften skal tilfalle NRK, som har fått i oppdrag fra Stortinget å være en reklamefri allmennkringkaster.
  • Kringkastingsavgiften for 2014 er fastsatt til kroner 2.729,16, inkludert åtte prosent merverdiavgift.
  • Ifølge NRK var driftskostnadene for NRK Lisensavdelinga i 2013 på 101 millioner kroner. I tillegg påløp det 46 millioner kroner i kostnader forbundet med Statens innkrevingssentrals inndrivelse av fordringer på vegne av NRK. Lisensinntektene til NRK utgjorde 5,18 milliarder kroner.
  • Kringkastingsavgiften ble innført i 1924 og var opprinnelig en lytteravgift på radioapparater. Fra 1957 ble det også avgift på fjernsynsmottaker. Lytteravgiften for radio ble avskaffet i 1976.

(Kilde: NRK, Kulturdepartementet)

Rapporten fra analyseselskapet Menon Business Economics ble lagt frem onsdag. Den er en del av forarbeidet til den varslede stortingsmeldingen om NRK.

– I regjeringen baserer vi vår politikk på kunnskap. Analysen vil inngå i vår vurdering av NRKs fremtidige finansiering, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).

– Den inneholder ingen konklusjoner, og det har vi heller ikke bedt om, sier kulturministeren til NTB.

Utover dette ønsker hun ikke å kommentere innholdet i rapporten, siden hun formelt først mottar den torsdag. Regjeringen har som mål å legge frem meldingen om NRK for Stortinget før sommeren, opplyser Widvey.

Bakgrunn: Vurderer alternativer til dyr NRK-lisens

Alternativer til lisens

Analysen har vurdert fire finansieringsmåter for NRK: Lisens – slik den er med dagens kringkastingsavgift, husholdningsavgift, skattefinansiering basert på økt inntektsskatt og øremerket skattefinansiering basert på en såkalt koppskatt, altså en flat skatt for alle.

– Selv om lisensmodellens egen legitimitet kanskje kan sies å bli noe redusert i tiden fremover, gir imidlertid denne modellen den høyeste legitimitet for NRK. Dette skyldes dens evne til i større grad å koble betaling mot konsum enn de andre modellene, et forhold som fremheves i litteratur om allmennkringkasting, heter det i rapporten.

Flere modeller har fortrinn

Likevel inneholder rapporten ingen klar konklusjon om at NRK fortsatt bør lisensfinansieres, selv om modellen etter analyseselskapets syn har sine fortrinn.

– De fleste av disse finner man imidlertid også i husholdningsavgiften og til dels i den øremerkede koppskattmodellen, som begge representerer en form for måleffektivt kompromiss mellom de to interessentgruppene publikum/innbyggerne og staten, skriver Menon Business Economics.

Les også: Høyre varsler kutt i TV-lisensen

Innkreving kostet 146 millioner

NRKs lisensinntekter utgjorde i 2013 nærmere 5,2 milliarder kroner. Driften av lisensavdelingen kostet 101 millioner kroner, mens Statens innkrevingssentral i tillegg hadde kostnader på 46 millioner kroner knyttet til inndriving av fordringer på vegne av NRK.

I analysen trekkes det frem at utgiftene knyttet til innkreving av NRK-lisens er blant de laveste blant allmennkringkastere i Europa, men samtidig er konklusjonen at finansiering via skatteseddelen har de laveste administrative kostnadene.